RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Andreas Haakonsen (Fremover)

Mamma Kristel vet ikke om Lucas lever

Sist oppdatert:
Sønnen ble bortført av pappaen til Libya.

(fremover.no) FAGERNES: Kristel Jektvik har akkurat feiret nok en jul uten minstesønnen Lucas, som i 2011 ble kidnappet av faren sin til Libya.

Siden 19. desember 2011 har hun kjempet sitt livs kamp for å finne igjen sønnen sin.

- Det har vært et helvette, jeg har ennå verken sett, snakket eller hørt noe fra Lucas, sier hun sårt.

Det er tydelig at det er vondt å snakke om, hun gråter.

Uvissheten
Det at Kristel aldri har fått sett sønn sin etter at forsvant gjør at hun lever i uvissheten om hvordan Lucas har det.

- Jeg vet ikke om han er i live, jeg har jo ingen bevis på at han faktisk er det, sier hun til Fremover mens en tåre triller ned langs kinnet.

- Jeg føler på en måte at jeg må ha et bevis for å kunne fortsette å kjempe saken min.

Kristel har brukt mye tid på å finne livstegn fra sønnen.

- Ingen jeg har kommet i kontakt med i Libya har verken hørt om han eller sett han, forteller hun.

Nok en jul uten
Hun reiser seg og går ut på kjøkkenet for å hente et lommetørkle.

Den 13. desember 2011, skulle faren til Lucas ha sønnen i seks dager. Allerede da forteller Kristel at hun følte at noe kom til å skje med yngstesønnen.

- Allerede den 13. desember kontaktet jeg politiet om å få hjelp. Jeg sa at jeg ett hundre prosent sikker på at faren kom til å ta han med seg ut av landet, men jeg ble ikke trodd, sukker hun.

Dagen etter var den siste dagen hun så sønnen utenfor Amfi i Narvik.

- Han må ha reist ut av landet med Lucas den 14. desember, mener hun.

I år var den tredje julen uten sønnen, en tung tid for Kristel.

- Det er tungt, sukker hun og gråter.

- Men jeg har feiret julen sammen med venner, jeg har ikke vært hjemme.

Drapstrusler
Akkurat nå sier Kristel at situasjonen hennes er på stedet hvil.

- Jeg tapte første rettssaken der nede, men jeg har anket. Den rettssaken skulle aldri vært tatt opp i byen Misrata som den ble, mener hun.

Kristel forteller at hun kjemper for å få flyttet rettssaken over til byen Tripoli.

- Det er rett og slett for farlig for oss å reise til Misrata på grunn av alle drapstruslene, sier hun og sukker.

Hun mener at det er barnefaren som står bak.

- Fullfører vi rettssaken der kommer jeg til å tape, det er så korrupt der nede, mener hun.

Glad for å være i live
- Den 4. juni ble vi overfalt av fire menn som kom inn i bilen og prøvde å kidnappe meg og advokaten min. Faren til advokaten var i samme bil som oss og gikk imellom mennene og oss, forteller hun.

Det var slik Kristel kom seg i sikkerhet.

- Muhammed, faren til advokaten, ble slått ned og ble skutt med strømpistol flere ganger og ført inn i en bil og tatt av sted. Jeg løp ut i veien og fikk stoppet en bil, det var slik jeg reddet meg selv, forteller Kristel, hun tar seg en kort pause og puster godt.

- Jeg vet ikke hva som ville skjedd om de hadde fått tak i oss, da tror jeg ikke at jeg hadde sittet her i dag, sier hun gråtkvalt.

Utsetter seg for fare
Kristel har vært to ganger i Libya, begge gangene har hun nærmest risikert livet.

- Jeg har sagt som så at går det galt så går det galt, da har jeg i alle fall gjort alt jeg kan. Kanskje kan Lucas få vite at mammaen hans aldri ga seg, avslutter hun sårt.

Fremover har ikke fått kontakt med faren i Libya.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere