RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Andreas Haakonsen (Fremover)

Mamma Kristel vet ikke om Lucas lever

Sønnen ble bortført av pappaen til Libya.
Sist oppdatert:

(fremover.no) FAGERNES: Kristel Jektvik har akkurat feiret nok en jul uten minstesønnen Lucas, som i 2011 ble kidnappet av faren sin til Libya.

Siden 19. desember 2011 har hun kjempet sitt livs kamp for å finne igjen sønnen sin.

- Det har vært et helvette, jeg har ennå verken sett, snakket eller hørt noe fra Lucas, sier hun sårt.

Det er tydelig at det er vondt å snakke om, hun gråter.

Uvissheten
Det at Kristel aldri har fått sett sønn sin etter at forsvant gjør at hun lever i uvissheten om hvordan Lucas har det.

- Jeg vet ikke om han er i live, jeg har jo ingen bevis på at han faktisk er det, sier hun til Fremover mens en tåre triller ned langs kinnet.

- Jeg føler på en måte at jeg må ha et bevis for å kunne fortsette å kjempe saken min.

Kristel har brukt mye tid på å finne livstegn fra sønnen.

- Ingen jeg har kommet i kontakt med i Libya har verken hørt om han eller sett han, forteller hun.

Nok en jul uten
Hun reiser seg og går ut på kjøkkenet for å hente et lommetørkle.

Den 13. desember 2011, skulle faren til Lucas ha sønnen i seks dager. Allerede da forteller Kristel at hun følte at noe kom til å skje med yngstesønnen.

- Allerede den 13. desember kontaktet jeg politiet om å få hjelp. Jeg sa at jeg ett hundre prosent sikker på at faren kom til å ta han med seg ut av landet, men jeg ble ikke trodd, sukker hun.

Dagen etter var den siste dagen hun så sønnen utenfor Amfi i Narvik.

- Han må ha reist ut av landet med Lucas den 14. desember, mener hun.

I år var den tredje julen uten sønnen, en tung tid for Kristel.

- Det er tungt, sukker hun og gråter.

- Men jeg har feiret julen sammen med venner, jeg har ikke vært hjemme.

Drapstrusler
Akkurat nå sier Kristel at situasjonen hennes er på stedet hvil.

- Jeg tapte første rettssaken der nede, men jeg har anket. Den rettssaken skulle aldri vært tatt opp i byen Misrata som den ble, mener hun.

Kristel forteller at hun kjemper for å få flyttet rettssaken over til byen Tripoli.

- Det er rett og slett for farlig for oss å reise til Misrata på grunn av alle drapstruslene, sier hun og sukker.

Hun mener at det er barnefaren som står bak.

- Fullfører vi rettssaken der kommer jeg til å tape, det er så korrupt der nede, mener hun.

Glad for å være i live
- Den 4. juni ble vi overfalt av fire menn som kom inn i bilen og prøvde å kidnappe meg og advokaten min. Faren til advokaten var i samme bil som oss og gikk imellom mennene og oss, forteller hun.

Det var slik Kristel kom seg i sikkerhet.

- Muhammed, faren til advokaten, ble slått ned og ble skutt med strømpistol flere ganger og ført inn i en bil og tatt av sted. Jeg løp ut i veien og fikk stoppet en bil, det var slik jeg reddet meg selv, forteller Kristel, hun tar seg en kort pause og puster godt.

- Jeg vet ikke hva som ville skjedd om de hadde fått tak i oss, da tror jeg ikke at jeg hadde sittet her i dag, sier hun gråtkvalt.

Utsetter seg for fare
Kristel har vært to ganger i Libya, begge gangene har hun nærmest risikert livet.

- Jeg har sagt som så at går det galt så går det galt, da har jeg i alle fall gjort alt jeg kan. Kanskje kan Lucas få vite at mammaen hans aldri ga seg, avslutter hun sårt.

Fremover har ikke fått kontakt med faren i Libya.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere