RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Martin Bakkejord Skolbekken forteller at selv om en dør har lukket seg, så har det åpnet seg mange nye.
Martin Bakkejord Skolbekken forteller at selv om en dør har lukket seg, så har det åpnet seg mange nye. Foto: Lisbeth Lund Andresen (Romerikes Blad)

Martin (22) mistet begge beina i jordskjelvet på Kos: – Jeg er den samme, bare uten bein

Sist oppdatert:
Han mistet begge beina i jordskjelvet på Kos. Nå ser Martin Bakkejord Skolbekken positivt på framtiden, og én ting er han helt sikker på: Han skal snart gå igjen.

Martin Bakkejord Skolbekken fra Nes og fem kamerater var på ferietur til Kos, da jordskjelvet rammet den greske øya 21. juli.

– Den dagen hadde vi hatt den fineste dagen så langt i ferien, og vi hadde kjørt scooter rundt på øya. På kvelden hadde vi satt oss ned på en uterestaurant da det plutselig begynte å riste og folk ropte «jordskjelv», forteller Martin til Romerikes Blad.

For å komme seg unna, løper han og kameratene mot et gjerde som de klatrer over. Men Martin kommer seg aldri over. Han blir sittende fast. Det viser seg at han har fått en kollapset murvegg fra bygget ved siden av over seg.

Med en voldsom kraft har steinmassene truffet beina til 22-åringen. Han prøver å bevege seg, men klarer ikke å gjøre noe annet enn å bli liggende.

Fakta: Jordskjelvet i Hellas

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • To personer omkom, og en rekke mennesker ble alvorlig skadet da et jordskjelv med en styrke på 6,7 på Richters skala rammet ferieøya Kos i Hellas natt til fredag 21. juli.
  • Én av de alvorlige skadde er Martin Bakkejord Skolbekken fra Skogbygda i Nes.
  • 22-åringen var på ferie sammen med flere kamerater da skjelvet gikk, og en mur raste over ham.
  • Kameratene jobbet hardt og heroisk for å få ham ut av ruinene, før de ga ham førstehjelp. De reddet livet hans.

– Da jeg så ned så jeg at det ene beinet mitt var kuttet rett av, sier han.

Kompisen Sebastian Wang kommer til, og klarer å holde hodet kaldt.

– Jeg rev av meg T-skjorta og bandt den rundt beina hans for å stoppe blødningene. Han hadde nok blødd i hjel hvis jeg ikke hadde gjort det. Det var dramatiske scener og Martin skrek av smerte, forteller Sebastian til Romerikes Blad.

En halv meter høy tsunamibølge skylte innover land både i Bodrum og på Kos.

Tror at han skal dø

Men dramaet er ikke over enda. Plutselig begynner folk å rope etter tsunami. Men Martin får ikke rørt seg av flekken, og må bli liggende og vente på ambulanse.

Martin er glad for all støtten han har fått i etterkant av ulykken.

– Plutselig hører jeg sirener og det kommer en ambulanse til stedet. Men de tar med seg han som er hardt skadet ved siden av meg. Da mister jeg litt håpet og tenker at jeg kommer til å dø, forteller Martin.

Kameratene forstår at de må få Martin ut av området, og de finner et bord som de bruker som en båre. De frakter han til nærmeste politistasjon, men der er det ingen som gjør noe. Til slutt kommer det en politibil, som får fraktet Martin til sykehuset.

– Jeg blir liggende ute i korridoren, og jeg blir koblet til en monitor. Jeg tror kanskje at legene ventet på å få inn noen som var enda hardere skadet enn meg. Sebastian sitter og holder hånden min og plutselig ser han engstelig ut og slipper hånda mi. I etterkant har jeg blitt fortalt at dette var fordi pulsen min gikk fra 127 til 45 på ett sekund. Jeg mistet vanvittig mye blod, sier Martin.

– Forferdelig beskjed

Martin blir etter kort tid fraktet til sykehuset på Kreta, og faren til en av kompisene, Reino Autio, blir med i flyet.

Så svartner det for Martin.

30 timer senere våkner han opp og ser foreldrene sine Hilde og Jarle sitte ved sykesengen.

– Det var en forferdelig beskjed å få, og det har vært en tøff tid. Men samtidig så er vi glade for at han lever, sier mamma Hilde.

– Noe av det første jeg sa da jeg våknet var at jeg skulle faen ikke ende opp i en rullestol, og at jeg skulle gå igjen, forteller Martin.

– Tungt å innse

Martin måtte amputere begge beina, men fikk beholde kneleddene. Nå har han vært igjennom alle operasjonene, og skal etter hvert begynne opptrening på Sunnaas sykehus.

Han forteller at den første tiden etter ulykken var tøff.

– Beina mine var en stor del av meg, så det var tungt å innse at de var borte. Jeg satt igjen med en fryktfølelse. Jeg hadde faktisk mistet beina mine, sier han.

Martin var en aktiv fotballspiller i Funefoss/Vormsund idrettslag (FUVO).

– Jeg satser på å fortsatt engasjere meg i fotballen på en eller annen måte, selv om jeg ikke får spilt. Klubben har vært en stor del av meg de siste seks årene.

Skal gå i november

Selv om Martin måtte amputere begge beina er han er ikke bitter i det hele tatt.

– Det er jo rett og slett uflaks, og det er ingen som kan klandres for det som skjedde.

Selv om noen dager er tyngre enn andre, så velger han å se positivt på framtiden.

– Folk sier at jeg kommer til å få en knekk snart, men da spør jeg bare: «Hvorfor jeg kommer til å få det?». Nå har det lukket seg en dør, men det har åpnet seg mange nye. Jeg er fremdeles den samme personen, bare uten bein, forteller Martin.

Snart skal han få proteser og målet er å gå igjen før bursdagen i november.

– Det er jeg helt sikker på at jeg kommer til å klare, sier han.

Takker for støtten

Martin ønsker å takke for all hjelp og støtte, spesielt kameratene Oliver Nøvik, Vegard Berge, Fredrik Autio, samt Reino Autio og Kevin Autio.

– Både Reino og Sebastian har reddet livet mitt, og det er jeg evig takknemlig for, sier han.

Også foreldrene vil takke dem som tok vare på sønnen i Kos.

– Sebastian reddet livet til Martin minst to ganger, og den gutten har vist en helt unik heltemodig innsats, forteller pappa Jarle Skolbekken til avisa Raumnes.

Martin er også evig takknemlig over støtten fra familien.

– Det tøffeste med alt dette var å møte familien min igjen etter ulykken, og å komme oss gjennom den første tiden sammen, forteller han.

Nå bytter foreldrene på å sove hos Martin på Ahus, der han har vært de to siste ukene. Galgenhumor har hjulpet han gjennom dagene på sykehuset.

– Det var en gang pappa skulle ned i kantina her på sykehuset og spurte om det var noe han skulle ta med til meg. Da svarte jeg at hvis han finner noen legger på veien så hadde det vært fint, forteller Martin.

Tilbake på jobb

Før ulykken jobbet Martin som bilselger, og han gleder seg til å komme tilbake dit.

– Jeg har fått beskjed om at kontoret mitt står klart til meg når jeg er tilbake, sier han.

Les flere saker fra rb.no

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere