RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

Masafumi (76) har bodd 20 år naken på øde øy

Sist oppdatert:
- Her skal jeg bli til jeg dør, sier japaneren om sitt uvanlige eldrehjem.

Sotobanari-øya utenfor Japans fastland kan ikke kalles «all inclusive»: Sykloner sveiper over øya med jevne mellomrom og det finnes ikke en dråpe ferskvann på øya. Øya kan derimot skryte av én menneskelig beboer: den 76 år gamle eremitt-nudisten Masafumi Nagasaki.

- Jeg gjør ikke det samfunnet forventer av meg, men jeg følger naturens spilleregler, forteller Nagasaki til Reuters.

- Man kan ikke bekjempe naturen, så man må heller føye seg fullt og helt etter dens lynne, sier den gamle eremitten.

20 år i Adams drakt

Det er ikke vanskelig å forstå Nagasakis føyelige innstilling, med tanke på hvilken behandling Sotobanari-øya har gitt sin første permanente gjest.

Kort tid etter at han slo seg ned på øya, kom den første syklonen. Den rev med seg det meste av vegetasjonen som ga Nagasaki litt kjærkommen skygge, og til og med teltet hans forsvant i vindkastene.

- Jeg lå og stekte i solskinnet, og tenkte at «dette kommer til å bli tøft», forteller han til Reuters.

- Her skal jeg dø

Han valgte allikevel å bli, og nå har han vært her i 20 år. Og hvor mange år det blir, avhenger av hvor lenge japanerens hjertepumpe fortsetter å slå.

- Det å finne ut av hvor man vil tilbringe sine siste dager er viktig, og dette er stedet jeg vil dø, sier Nagasaki.

Eremitten har bakgrunn som fotograf og fra underholdningsindustrien, men da han pensjonerte seg, ville han bare vekk fra «alt». Og det kan man trygt si at japaneren har oppnådd.

Han valgte seg ut Sotobanari, som er omtrent 1000 meter lang, og navnet betyr «Ytre avsidesliggende øy» på den lokale dialekten.

Blygheten forsvant fort

Under det første året som eremitt hev han på seg noen filler hver gang en båt seilte forbi, men etter det har han lagt bort alle klær og hemninger.

- Det å gå rundt naken passer ikke inn i vanlige samfunn, men her på øya føles det helt naturlig. Det blir som en uniform, og hvis jeg tar på meg klær føler jeg ikke at jeg passer inn, sier mannen som har bygd seg opp en seig og solbrun hud opp gjennom årene.

Som nevnt eksisterer det ikke ferskvannskilder på øya. Derfor må Nagasaki ta seg én påkledd tur i uka, til nærmeste butikk, som ligger én times båttur fra øya.

Familien sender ham 120 amerikanske dollar (snaut 700 kroner) i uka, som han kjøper riskaker og drikkevann for. Vaskevann får han fra regnvann som han samler inn i kjeler.

- Uslåelig

Hver dag følger han en streng rutine, som begynner med uttøyninger på stranda. Resten av dagen går med til å koke riskaker og å vaske og rydde leiren, som må være gjort før sola går ned og en mengde blodtørstige insekter kommer fram.

Han innrømmer at kostholdet basert på riskaker og vann ikke er det sunneste, men det er heller ikke Nagasakis poeng.

- Det hadde ikke slått meg tidligere hvor viktig det er å velge seg ut stedet man ønsker å dø, enten det er på et sykehus eller hjemme med familien. Men det å dø her, omringet av natur på alle kanter - det går ikke an å slå det, gjør det?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere