RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Alexander Winger (Mediehuset Nettavisen)

Med rett til å blogge

Sist oppdatert:
Gunnar Tjomlid har stått midt i bloggkrigen etter angrep på alternativ medisin og provoserende tanker om barneporno. Nå har han vunnet bloggpris.

TØYEN (Nettavisen): - Det var skikkelig jævlig i to uker, sier Gunnar Tjomlid (39) om stormen som raste rundt ham etter sammenstøtet i spaltene med bloggerkollega Trude Helén Hole. Hun angrep ham med en overskrift som påsto at han «bagatelliserer voldtekt av barn».

Angrepet kom i hennes blogg 5. januar. Begge er bloggere i Nettavisens stall. Dette er skribenter som avisa har valgt å løfte fram redaksjonelt og som man også deler annonseinntekter med. Striden fikk dermed også eksponering på Nettavisens forside.

Skeptiker
Vi møter Tjomlid på kafe Lyst på Enerhaugen i Oslo. Det var her han satt og skrev på boka «Placebodefekten», som kom ut i fjor, en bok som for alvor gjorde ham til en rikssynser når det gjaldt alternativ medisin.

Tjomlid er IT-konsulent av yrke og skeptiker av legning. Han har et eget firma som bistår lokalaviser med nettløsninger. Samtidig har han rukket å gjøre seg bemerket som en kritisk tenker gjennom bloggen Saksynt.

Truet familien
Det har kostet noe. Han får så ørene flagrer fra lesere og motdebattanter. Etter den siste bloggkrigen gikk det så langt at noen anonymt framsatte dårlig skjulte trusler om å skade familien hans.

Tjomlid, bosatt i Oslo og med røtter i Vest-Agder, framstår som en sindig sirdøl og familiefar. Han tåler en del, men dette skulle han gjerne vært foruten. Han innrømmer også at han ble skuffet over det han opplevde var manglende ryggdekning fra bloggvert Nettavisen og redaktør Gunnar Stavrum i kampens hete. Senere rykket Stavrum ut og beklaget at avisen hadde sluppet til Holes drepende karakteristikk av Tjomlid på forsiden.

Tjomlid velger likevel å se det positive i det:

- Nå har vi fått lufta skikkelig ut. Det skal vel noe til før jeg igjen blir beskyldt for å bagatellisere overgrep mot barn, håper han.

Video: Gunnar Tjomlid snakker om bloggkrigen:

Kan døde krenkes?
Tjomlids intellektuelle øvelser i bloggspalten har skapt en del krusninger opp gjennom årene. Det er kanskje heller ikke så rart at noen hever øyenbrynene når man ser noen av overskriftene: «Barneporno eldes som en god rødvin», «Vås om barneporno og pedofile fra FN», «Når voksne kvinner blir barn» og «Nekrofili – et seksuelt overgrep mot liket» er det kanskje heller ikke så rart at noen hever øyenbrynene.

- Men hvorfor blogge om temaer som nekrofili og barneporno?

- Min hjerne er skrudd sammen sånn at jeg synes det er interessant å se på og diskutere noen aspekter ved dette, for eksempel: Har et lik menneskeverd? Kan den døde bli krenket? Eller: Kan man hevde at det er en form for tankepoliti når besittelse av barneporno er straffbart?

En jurist fortalte ham denne uken at noen av temaene han har blogget om er slike ting som jusstudenter elsker å diskutere.

Men Tjomlid sier han forstår at dette kan virke rart på andre - noen ganger suspekt.

- Jeg skjønner det. Det er min styrke og min svakhet at jeg gjerne vil se på noe analytisk og så koble vekk den emosjonelle siden. Men jeg kan også skrive blogger der jeg forsøker å sette ord på andre sider, for eksempel når jeg prøver å skildre møtet med prostituerte på Karl Johan.

Vant bloggpris
Onsdag vant Tjomlid prisen for Årets sterke mening i Wixen Blog Awards i Oslo.

Ifølge juryen holder han et høyt kvalitetsnivå, inkluderer alle aspekter av en sak og er nyansert. «Han er kilde- og faktaorientert, samtidig som han er opplysende og interessant. I tillegg deltar han i debatten om sin egen blogg», het det i begrunnelsen for prisen.

- Det er veldig gøy å motta anerkjennelse. Det er viktig å løfte frem blogger og de bloggerne som skriver litt annerledes, uttalte Tjomlid like etter prisutdelingen onsdag.

- Forsvarer ikke barneporno
- Trude Helén Hole holder fast ved at du har bagatellisert overgrep mot barn i dine tekster.

- Jeg forsvarer ikke barneporno. Hole driver med selektiv sitering når hun belegger denne påstanden. Hun hopper elegant over min presisering om at barneporno må straffes og at vi alltid må beskytte barna. Barneporno som involverer barn må være kriminelt og straffes, det samme med produksjon og distribusjon. Men så er spørsmålet for eksempel om tekster og tegninger skal være ulovlig. Og hva om man ikke bevisst har lastet ned eller oppsøkt barnepornoen? Skal det være forbudt bare å se barneporno, for eksempel at det finnes i en cache-fil på nettleseren din? Jeg ser at det kan være preventivt å straffe også det, men skal man sette inn ressurser på det?

Når det snakkes om nulltoleranse, mener Tjomlid at det er retorikk som dekker over at saken er mer kompleks. Det er noen av disse aspektene ved kriminaliseringen han har ønsket å problematisere, sier han selv.

- Mener du samfunnet i sin iver etter å angripe problemet går for langt, at vi står i fare for å ofre rettssikkerheten?

- Det er det som bekymrer meg. Vi har den samme diskusjonen når det gjelder bekjempelse av terror. Datalagringsdirektivet her hjemme og NSA-avsløringene i USA er aktuelle eksempler. Plutselig ser vi at vi har mye mer overvåking enn det vi visste om. Men hvor finner du politikere som tør å si dette? Det eneste de tør å si er at vi må ha strengere og strengere straffer.

Tjomlid er ærlig på at noe av det han tidligere har skrevet ikke er representativt for det han mener i dag. Flere av de gamle bloggpostene hans er i dag utstyrt med en stor, rød advarsel. Der forteller han leserne at han har andre synspunkter i dag. De siste blogginnleggene hans har overskrifter som «Ting jeg har endret mening om».

- Hadde det vært enklere for deg å bare slette disse innleggene?

- Jeg er motstander av at man skal redigere sin egen fortid. Dessuten blir noe av det jeg tidligere har skrevet brukt mot meg. Det handler om sitatfusk. Da er det bedre at folk selv kan gå inn og sjekke hva jeg faktisk sa enn at disse påstandene bare skal få stå der.

- Hetskampanje
- Opplever du at det har vært en hetskampanje mot deg?

- Ja, absolutt, men det har også vært reell kritikk. Problemet er at denne kritikken ofte drukner i hetsen.

Tjomlid har de siste årene viet mye av sitt engasjement til å være skeptisk til alternativ medisin og alternative behandlingsformer.

- Det begynte med at jeg skrev om kosttilskuddet Vitaepro, som på det tidspunktet reklamerte med at vitenskapelige studier bekreftet effekten. Jeg ville sjekke om dette kunne stemme, og det endte med at firmaet måtte fjerne disse lenkene til vitenskapelige studier. Jeg synes det er moro å sjekke forskningen, lese studier og gå litt nerdete til verks.

Nær-døden-opplevelser
Som tenåring var han fascinert av beretninger om ut-av-kroppen-opplever og nær-døden-opplevelser. Det ledet ham til å oppsøke litteratur om emnet.

Det ledet til et vendepunkt da han leste «Dying to Live» – en bok om nær-døden-opplevelser. Her utforsker forfatteren Susan Blackmore hva psykologer, biologer og medisinere de siste årene har funnet ut om døden og det å dø.

- For meg ble det mer interessant å se på hva og hvorfor vi opplever ting sånn og sånn enn å spekulere i mystiske forklaringer.

- Kan ha effekt
- Men kan ikke folk bare få ha troen sin, enten det nå er på alternativ medisin eller religion?

- Jo, men for meg handler skeptisisme om forbrukerbeskyttelse. Hvis noen sier de kan helbrede kreft gjennom forbønn og dette er noe de tjener penger på, men ikke kan dokumentere, så er det et problem. Skal du for eksempel selge forbrukerelektronikk, kan du ikke hevde at det og det batteriet har så lang levetid uten å kunne legge fram dokumentasjon. Da er det rart at det skal være så enkelt å sette fram påstander når det gjelder alternativ behandling. Jeg vil ikke forby alternativ behandling. Jeg mener at alternativ behandling kan ha noe for seg, men jeg vil at det skal gis balansert informasjon og at det må være rom for kritikk. Vil du bruke penger på Vitaepro, så gjerne det, men du bør få vite hva du får og at nytten av kosttilskudd er dårlig dokumentert.

- En tredjedel av oss bruker alternativ behandling. Jeg fant tall på at nordmenn samlet bruker 3,8 milliarder kroner på dette i året. Er vi helt på jordet?

- I boka mi, «Placebodefekten», hevder jeg ikke at dette ikke virker. Tvert i mot, jeg skiller mellom spesifisert og uspesifiserte virkninger. Akupunktur kan for eksempel ha uspesifikke effekter som er bra. Det å oppsøke alternativ behandling, og på en måte ta kontroll over egen helse, kan ha effekter. Det kan handle om mestring og stressreduksjon, at noen tar seg tid til deg, har omtanke for deg, berører deg. Ta for eksempel healing. Jeg har argumentert for en slags rasjonell healing, men jeg tror ikke det er noe mystisk ved det.

Møtet med healeren
- Du har selv vært hos en healer?

- Ja, på en måte ufrivillig. Eller, det var jo frivillig. Det var NRK som ville ha med en skeptiker til en healer.

- Følte du noe?

- Nei, og det skuffet meg litt. Jeg trodde jeg skulle føle noe, en spesiell varme fra hendene hans eller noe sånt. Men det var ingenting.

På dette tidspunktet hadde Tjomlid en infeksjon i hodebunnen som hadde ført til en verkende byll. Den var riktignok skjult under en sixpence da han og healeren møttes i studio. Men heller ikke dette ble oppdaget under seansen.

- Men den samme skepsisen du har mot alternativ medisin, retter du også den mot skolemedisinen?

- Det er mye å si om skolemedisinen og legemiddelindustrien, men det må gå an å kritisere den alternative bransjen likevel. Det er også en viktig forskjell der. Går du til en alternativ behandler, for eksempel en homeopat, har du ingen instanser å klage til når det gjelder feilbehandling. Her har skolemedisinen og det vanlige helsetilbudet mekanismer på plass. Jeg forstår heller ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få til etterprøvbar forskning på alternativ medisin og behandling fra bransjen selv. Det omsettes kosttilskudd for 2 milliarder kroner i året her i landet. Kan ikke noen av disse pengene kanaliseres inn i forskning på virkningene av disse kosttilskuddene? spør han.

- Du har ikke tenkt å gi deg med bloggingen?

- Nei.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere