RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Megatrendene (Del 1)

Sist oppdatert:
Bredbånd. Internett. VoIP. IPTV. HDTV. Video On Demand. Dette er ord som ikke lenger er framtidsvisjoner, men skjer NÅ, skriver investor og ex. analytiker Morten Sundstø i en ny kommentarserie. Les mer her:
Morten Sundstø var stjernen av IT-analyikere på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000, blant annet som analysesjef i Fearnley Fonds og Alfred Berg. Sundstø hoppet av for å bli investor i 2005 og vil i tiden fremover gi NA24 iMarkedet sine lesere et innblikk i trendene som IT-investorer må forholde seg til fremover.

Les iMarkedet sitt intervju med Morten Sundstø her:
Kortsiktige IT-analyser

Båndbredden til deg og meg har økt 100x de siste 10 år (du husker 14,4 modemet)? Og båndbredden vil øke 100x de neste 10 år.

Vil vil si – husker du ADSL? I 2015 vil vi ha 100-200 Mbps båndbredde til hvert hus. Hvorfor må vi ha denne båndbredden? Ganske enkelt fordi levende bilder vil distribueres over et kabelnett/fastnett.

Økende kvalitet på TV sendinger gjør at det kreves mer båndbredde. I tillegg kommer tjenester som Video On Demand, økte krav til internett surfehastighet, streaming av egne bilder og film til og fra eksterne databaser, Voice over IP (gratis telefon), internet spill og mange flere tjenester som vil komme i kjølvannet av at infrastrukturen er i ferd med å komme på plass.

Men ta TV, en av de store driverne. I Asia og USA, mer og mer også i Europa, distribueres TV signaler via et kabelnett. Én TV kanal, med dagens oppløsning, består av 625x576 bildepunkter som repeteres hurtigere enn øyet kan oppfatte, typisk 50-100 ganger per sekund. Dette tilsvarer en båndbredde på 125Mbps dersom dette TV signalet skulle sendes digitalt og ukomprimert – for én kanal.

Komprimering av bildet gjør at tilstrekkelig kvalitet kan sendes digitalt på en brøkdel av denne båndbredden (disse komprimeringteknikkene heter MPEG2, og etterhvert MPEG4). Så, med dagens komprimering vil én TV-kanal ta ca 2Mbps i båndbredde. HDTV kvalitet vil ta 10-20 Mbps.

Båndbredden til et hus må dimensjoneres for å kjøre 2-3 TV kanaler samtidig, pluss litt ekstra for internet, telefoni og andre tjenester. Vi er raskt på 100Mbps!

Denne båndbredden kan ikke leveres effektivt over de gamle telefonkablene. Trådløst kan ikke heller ikke levere dette til en fornuftig kostnad. Men fiber kan. Og det er fiber som vil bygges ut til alle hjem. Også i Norge. En dag..

Båndbredde er idag en virksomhetskritisk infrastruktur for mange næringer. Kommunikasjon har mange paralleller til veinettet, og det hevdes at for å ha en sterk nasjonal økonomi i vårt århundre, vil et effektivt kommunikasjonsnett være like viktig som veinettet var i forrige århundre.

Japan, Korea og USA har tatt konsekvensen av dette. Tilsammen vil de tre regionene alene bruke mer enn 150 milliarder dollar de neste 5 år på utbygging av infrastruktur for kommunikasjon. Fiber til hjemmet.

Norge, og mange andre vestlige land, la ned mye ressurser for 50 år siden, som er dagens kobbernettverk til hvert enkelt hus. Fiber er allerede lagt som binder sammen alle byer og tettstedet i landet.

Å strekke denne til hvert enkelt hus, er en vesentlig investering, men vil være fremtidsrettet de neste 100 år, og kanskje mye lenger. Det ville ikke vært galt å igjen tatt et statlig ansvar for å bygge ut fiberinfrastruktur til alle NÅ. Og dermed være på høyde med land som USA, Japan og Korea.

Snitthastigheten på bredbånd i Norge idag er 1,5Mbps. I Korea er den 26Mbps.. Bredbånd er et begrep som stadig må oppgraderes. For å ha en viss fremtidsgaranti (3-5 år), er enhver definisjon under 10Mbps lureri. Operatørene profiterer på kobbernettet i dag. Og dette er avskrevet for minst 30 år siden¿

Så hvordan kan man posisjonere seg i dette markedet som investor? Min anbefaling er å ha fokus på selskaper som har fremtidens produkter som kreves til selve nettverksutbyggingen, eller transformasjonsutstyret.

Dette fordi det vil være en relativ kraftig opptrapping av konkurransebildet mellom de 3 ulike aktørene som vil tvinges til å konkurrere mot hverandre i fremtidens market; teleoperatørene, kabeloperatørene og satellittoperatørene.

Mer om dette i episode 2.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere