RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Poppe, Cornelius (Scanpix)

Mener vi allerede har gått over streken

Justisdepartementet innrømmer feil, men slår tilbake mot kritikerne.
Sist oppdatert:

I et leserbrev publisert i VG i romjulen slår justisminister Knut Storberget (nå i pappaperm) tilbake mot Høyres representanter Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup, som har kritisert Arbeiderpartiets ønske om å innføre det såkalte Datalagringsdirektivet – det omstridte lovforslaget om blant annet at hvem du snakker med elektronisk, når du gjør det – og hvor du befant deg da du gjorde det skal lagres i et år for bruk av politiet.

Les også: SV og Sp tar dissens på datalagringsdirektivet

I innlegget, som er publisert på Justisdepartementets nettsider, anklager Storberget de to stortingsrepresentantene for å bruke ord som overvåkning på en «altfor lemfeldig måte» og at de forvrenger debatten.

Litt flere nye momenter
Justisministeren skriver blant annet: «Det eneste nye er at vi pålegger teletilbyderne en plikt til å lagre dataene».

I en kommentar skriver Datatilsynet følgende:

«Storberget unnlater f.eks. å nevne at forslaget innebærer at flere hundre internettleverandører vil pålegges å lagre trafikkdata de i dag ikke har lov til å lagre, langt mindre en selvstendig egeninteresse av å sikre. Vi har allerede sett flere eksempler på at personopplysninger i betydelig omfang er kommet på avveier pga sviktende sikkerhet hos enkelte aktører.»

Overfor Nettavisen vedgår statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) at Storberget i sitt eget motinnlegg ikke treffer spikeren helt på hodet.

- Storberget var ikke helt nøyaktig da han skrev at det ikke er noen utvidelse av hva som skal lagres, sier Moland Pedersen til Nettavisen.

Lovforslaget til Arbeiderpartiet medfører blant annet at hvor du befinner deg skal lagres dobbelt så ofte som i dag, og det skal lagres noe informasjon som i dag ikke lagres.

Hvem har tilgang?
Storberget skriver også at det kun er politiet som skal ha tilgang til informasjonen om «det foreligger mistanke om en alvorlig straffbar handling med en strafferamme på minst fire år». Heller ikke dette er korrekt.

- Hovedregelen er fire år, sier Moland Pedersen og vedgår at det er over 30 unntaksbestemmelser

- Og lovforslaget legger også opp til at private skal få tilgang til informasjonen.

- Det er ikke riktig. Vi skriver i forslaget konkret at det kun er politiet og Finanstilsynet som skal ha tilgang etter domstolsavgjørelse, og etter mye strengere vilkår enn i dag. Det er konkret påpekt at for eksempel NAV ikke skal ha tilgang. Dette er en kraftig innskjerping fra i dag, hvor en henvendelse fra en politibetjent til Post- og teletilsynet som regel er nok, sier statssekretæren.

Det finnes likevel en unntaksregel som sier at private kan få bruke deler av informasjonen som grunnlag for sivile søksmål.

- Private skal ikke ha tilgang til sensitive trafikkdata, men kan få abonnementsopplysninger – litt på samme måte som at jeg kan ringe 1881 for å få opplysninger om mobilnummeret ditt, mener Moland Pedersen, som vedgår at dette er informasjon som kreves lagret gjennom lovforslaget.

Slår tilbake mot motstanderne
Stassekretæren benytter samtidig anledningen til å slå kraftig tilbake mot motstanderne av direktivet.

- En argumenterer ofte med at direktivet er en viktig prinsippdebatt der private blir pålagt lagring av staten, og at en dermed er med på å åpne slusene for utvidelser. Men den terskelen har vi allerede passert, den gikk vi over da teleoperatørene ble pålagt å tilpasse seg politiets behov. Prinsippdebatten er dermed litt feilslått, sier Moland Pedersen.

Store aktører som Telenor og NetCom har i dag egne divisjoner som bare jobber med henvendelser fra politiet, for blant annet sanntidssporing, utlevering av opplysninger om abonnement, bruk og opplåsing av SIM-kort.

Statssekretæren mener også Justisdepartementet får mye ufortjent kritikk.

- Ikke tilhenger av lagring
- Jeg og Justisdepartementet blir ofte fremstilt som vi er tilhengere av lagring av trafikkdata, men det er ikke riktig. Det vi mener er at politiet må ha riktig verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet, og det er det vi nå forsøker å oppnå, sier Moland Pedersen.

Les også: Derfor vil de ha Datalagringsdirektivet

Han mener at det er feilslått å anse dette som en EU-kamp.

- Om direktivet ikke hadde kommet fra EU, har Riksadvokaten signalisert at en uansett ville tatt initiativ til å gjøre lignende lovendringer. Årsaken er at digitale spor er i ferd med å forsvinne, spesielt på internett der det i dag ikke er mulig å lagre IP-adresser i mer enn tre uker – og mange finner det ikke formålstjenlig å lagre det i det hele tatt. Dette gjør oppklaring av spesielt barnepornografi svært utfordrende, og Kripos har flere alvorlige saker på sitt bord de ikke får løst på grunn av mangel på spor, sier Moland Pedersen.

- Vi vil ikke lagre innhold
I EU foregår det nå en prosess med å evaluere Datalagringsdirektivet, og det har vært antydet at regelendringer kommer. I både England og Danmark har en blant annet gått for delvis lagring av innhold av kommunikasjon. Justisdepartementet avviser kategorisk at det er aktuelt i Norge.

- Det er ikke aktuelt for oss å lagre innholdsdata. Politiet har de verktøy som de har behov for der med kommunikasjonskontroll. Vi følger utviklingen i EU nøye, og vi tror at eventuelle regelendringer i EU vil føre til at praksisen vil ligne mer på det vi har foreslått her i Norge, sier statssekretæren.

- Og når det er sagt: Alle metoder som politiet har, innebærer en personverninngrepen. Den «verste» metoden de har er trolig å pågripe og ransake hjemmet ditt, der de kan gå gjemmom alt du eier. Men i alle sammenhenger blir det en avveiing om forholdsmessighet, og vi mener lovforslaget er forholdsmessig den alvorlige kriminaliteten en ønsker å bekjempe, sier avslutter Moland Pedersen.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere