RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(SCANPIX)

Milliardene renner ut av oljefondet

Sist oppdatert:
Har tapt enorme summer i år.

Statens pensjonsfond - utland, bedre kjent som oljefondet, forvalter enorme verdier for Norge.

Allerede i oktober i fjor passerte fondet en markedsverdi på 3.000 milliarder kroner for første gang, og da steg det med mellom fem og seks tusen kroner i sekundet. Ved årets slutt hadde dette ført til at fondet hadde en verdi på 3.077 milliarder kroner og etter årets tre første måneder var markedsverdien på 3.102 milliarder kroner.

Men siden da har over 113 milliarder kroner forduftet, og fondet befinner seg igjen under 3.000-merket.

Som du kan se av bildet til venstre så anslås det nå at fondet sitter på verdier for 2.989 milliarder kroner. Denne utregningen foretas av Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter fondet.

- Det er en komplisert metode som kommer frem til tallet på nettsidene våre. Men i all hovedsak er det tre faktorer som påvirker tallet mer enn andre. Størrelsen på fondets avkastning, endringer i valutakursene og kapitaltilførsler, sa Bunny Nooryani, kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank Investment Management, til NA24, da fondet passerte 3.000 milliarder.

Det var en nyhet som også gledet finansministeren.

- Det er fint å få være med på at fondet passerer 3 000 milliarder kroner. Fondet har kommet seg relativt godt gjennom finanskrisen. Det viser at vår investeringsstrategi fungerer bra. Statens pensjonsfond har stor evne til å tåle svingninger i markedene, meldte Sigbjørn Johnsen til NA24.

Les mer: Oljefondet har passert 3000 milliarder kroner

Full panikk
Årsaken til fallet nå skyldes i stor grad panikk i finansmarkedene.

Nye svake nøkkeltall for amerikansk økonomi og alarmerende tall fra Spania og Italia gjør investorer stadig mer nervøse. De siste dagene har børsene opplevd fall verden ikke har sett siden finanskrisen herjet.

- Frykt og usikkerhet preget markedene torsdag. Resultatet ble et kraftig globalt børsfall. Gjeldskrisen fortsetter å tynge markedet, med fortsatt fokus på Italia og Spania. I tillegg øker usikkerheten rundt amerikansk økonomi. Rentene falt betydelig i USA og Tyskland, men steg i Italia og Spania. I valutamarkedet styrket både francen og yenen seg. I dag rettes alt fokus mot arbeidsmarkedet i USA, melder DnB Nor Markets.

Dermed har investorene rømt aksjer og flyktet pengene til det som regnes som sikrere investeringer, som rentepapirer. For oljefondets del medfører dette at markedsverdien på aksjeinvesteringene stuper, samtidig som det blir lavere inntekter på obligasjonsdelen, da priser og renter her beveger seg motsatt vei.

Her kan du følge aksjene på Oslo Børs

Tapt penger før
Så langt er dermed 2011 et mørkt kapittel i fondets historie, men fondet har også tapt penger tidligere.

Da finanskrisen herjet i 2008 tapte fondet 633 milliarder kroner..

Året etter var imidlertid det beste året i historien. Fondet fikk en avkastning på 25,6 prosent, tilsvarende 613 milliarder kroner, og en meravkastning på 4,1 prosentpoeng målt mot sine referanseindekser.

I fjor fikk fondet en avkastning på 9,6 prosent, eller 264 milliarder kroner, noe som er fondets femte beste resultat.

Tilføres mindre penger
For å øke fondets størrelse tilføres det hvert år enormt store summer fra Norges inntjening i Nordsjøen.

I fjor ble fondet tilført 182 milliarder kroner av staten.

Til sammenligning ble fondet i toppåret 2008 tilført 384 milliarder kroner.

Selv om oljeproduksjonen på norsk sokkel har falt klart er det fortsatt et stykke igjen til det ikke lenger tilføres penger til fondet, da gassproduksjonen har økt - for ikke å snakke om oljeprisen.

Tjener mer på oljen
Men selv om oljefondet taper penger så det synger for tiden, tjener Norge mer enn ventet på oljen som pumpes opp.

I nasjonalbudsjettet for 2011 ble det anslått at Norge ville ha inntekter fra oljevirksomheten på 288 milliarder kroner. Men etter uro i Midtøsten og Nord-Afrika, som bidro til å fyre opp oljeprisen ved starten av året, ble anslaget så revidert opp til 311 milliarder kroner. Da ble det anslått at oljeprisen skulle stige fra 485 kroner til 575 kroner i løpet av 2011.

Nå ser også disse anslagene ut til å være for lave.

I årets første halvår lå oljeprisen i snitt på over 593 kroner, noe som vil gi staten inntekter på vel 320 milliarder kroner - altså 11 prosent høyere enn først anslått.

- Jeg tror oljeprisen vil holde seg rundt 115-120 dollar i tredje kvartal, men øke i snitt i fjerde kvartal. I tredje kvartal vil uroen rundt gjeldsproblemene i USA og euroland fortsette å tynge bildet i tillegg til den «soft patch'en» vi er inne i nå, spesielt i USA. Dette tror vi endrer seg utover høsten med økt fart i bilindustrien, i tillegg til økt fart i Japan og god vekst i Kina, Japan og Midtøsten. I tillegg vil effektene av IEAs oljelagerslipp gradvis avta nå utover i tredje kvartal, og med fremdeles store produksjonsproblemer i Libya venter vi en kraftig tilstramming i markedet i fjerde kvartal som gir økte priser. Risikofaktorer som poltisk uro og orkansesongen kan gi et streker prispress også i tredje kvartal, men vi venter i utgangspunktwt lavere press som følge av «soft patch», gjeldsuro, IEA lagerbruk, sa Thina Margrethe Saltvedt, senioranalytiker hos Nordea, til NA24 mandag.

Les mer: Norge tjener mye mer enn ventet

I takt med børsfallet har imidlertid oljeprisen falt fra 628 kroner på mandag til 588 kroner fredag.

Eier deler av London
60 prosent av oljefondet skal bestå av aksjer, 35 prosent av rentebærende verdipapirer og fem prosent skal være eiendom. Innenfor rente- og aksjeporteføljen må NBIM, Norges Banks kapitalforvaltningsenhet, dessuten forholde seg til referanseindekser.

Ved utgangen av 2010 hadde fondet aksjer i 8.496 selskaper verden over. Aksjeinvesteringene stod for 61,5 prosent av fondets investeringer, mens rentepapirer utgjorde 38,5 prosent.

Samtidig foretok også fondet sine første eiendomskjøp i 2010, da de kjøpte opp deler av London for 4,2 milliarder kroner.

Les mer: Norge eier deler av London

For å bruke pengene som samler seg opp i sparegrisen har politikerne vedtatt den såkalte handlingsregelen. Den går på at man hvert år kan bruke fondets forventede realavkastning på 4 prosent (altså avkastning fratrukket inflasjon) over statsbudsjettet.

For å motvirke finanskrisen har den rødgrønne regjeringen de siste årene brukt mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier.

Regjeringen la opprinnelig opp til å bruke 128 oljemilliarder i statsbudsjettet, noe som tilsvarer 4,2 prosent. Men nå går Norge så mye bedre at målet om å bare bruke fire prosent avkastning skal nås allerede i år.

Les mer: Jens legger bort spanderbuksene

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere