RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Morderen blir avslørt

Hvem drepte klokkeren Roald Bjerke? Sognepresten? Organisten? Kirketjeneren? Eller Judith, lederen for ungdomsarbeidet? Her er løsningen på TV 2 Nettavisens påskekrim «Dødelig kollekt».

Du kan også lese påskekrimmen på tekst-tv (fra side 630), og på mobil: wap.tv2.no

Tidligere deler av «Dødelig kollekt»:
Del 1: Hvem drepte klokkeren?
Del 2: - Må ha overrasket tyven
Del 3: Ingen mistenkte
Del 4: - Det er blod på kollektbøssa
Del 5: Drept med en sølvmugge
Del 6: - Hva gjorde han foran alteret?
Del 7: Morderen befinner seg i dette rommet
Del 8: Hvem tente alterlysene?

«Så dere kom sammen til kirken?» oppsummerte Wisting.

Det unge paret nikket i kor.

«Vi kom ved halv ti-tiden,» fortsatte presten. «Men jeg dro igjen litt før ti. Jeg måtte hjem for å hente prestekjolen og notatene mine. Da jeg kom tilbake, var det fullt oppstyr her.»

«Hva med deg?» spurte Wisting og henvendte seg til Judith Isaksen. «Hva gjorde du da du ble alene her?»

Den unge kvinnen kremtet og nikket mot en dør merket kontor før hun svarte: «Jeg satte meg der inne og leste noen bibelvers. Jeg hørte at Fritz begynte å spille og gikk etter hvert inn i kirken igjen. Da lå han der.»

«Vel, la oss gå videre,» sa Wisting raskt i håp om å unngå enda et gråteanfall. «Vi kan nemlig slå fast at klokkeren Roald Bjerke var en tyv.»

«Nå forstår jeg ingenting,» sukket sognepresten og ristet på hodet. «Var det han som stjal kollekten?»

«Nei. Det han hadde stjålet la han tilbake i kollektbøssa,» forklarte Nils Hammer som hadde stilt seg opp bak Wisting i et ubevisst forsøk på å kle rollen som doktor Watson.

«Hva hadde han stjålet?» spurte organisten.

«Pengene som Gudrun Thommesen ville donere til ungdomsarbeidet,» forklarte Wisting.

«Var det han som tok dem!» utbrøt kirketjeneren. «Og han som har laget så mye bråk ut av det.»

«Nei,» sa presten og ristet på hodet. «Ereptor oriundo ereptorius.»

«Hva mener du?»

«Tyv stjeler fra tyven,» oversatte presten.

«Riktig,» svarte Wisting. «Klokkeren stjal pengene fra den som tok dem fra Gudrun Thommesen. Det var bare ett problem. Dersom han gikk til menigheten med dem, ville han samtidig avsløre at han selv hadde begått lovbrudd.»

Nils Hammer tok ordet på nytt med perfekt timing: «Det første Bjerke gjorde da han kom til kirken i dag var å konfrontere gjerningsmannen, i håp om at denne selv skulle innrømme sin skyld og velge å stå frem.»

Wisting fulgte opp: «Men gjerningsmannen var steil og ikke til å snakke til. Roald Bjerke forstod at han ikke kom noen vei, og valgte derfor å legge pengene han hadde funnet i kollektbøssa. På den måten ville pengene bli tilbakeført dit de var tenkt.»

«Og da slo drapsmannen til, og stjal pengene på nytt,» avsluttet Hammer.

Stillheten la seg på nytt i det lille rommet.

«Da blir ikke dette lenger bare et spørsmål om hvem som drepte Roald Bjerke,» sa Wisting etter en stund. «Men også hvem han brøt seg inn hos fredag kveld.»

Den spede kvinnen i rommet mistet først grepet om pastillesken. Deretter gled den lille håndvesken ned fra skulderen og fulgte etter ned på gulvet. En tykk seddelbunke skled ut. Hun gjorde ikke noe forsøk på å plukke den opp, men kastet et hastig blikk bort på sognepresten samtidig som en tåre dukket opp på kinnet hennes. Som om håpet om å begynne et liv som aktet prestefrue rant ut av henne sammen med startkapitalen, tenkte Wisting idet Judith Isaksen slo blikket ned, foldet hendene og hvisket med bøyd hode: «Tilgi meg!»

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere