RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SPENT: Tom Petter Hansen håper han får hjelp til å finne faren sin.
SPENT: Tom Petter Hansen håper han får hjelp til å finne faren sin. Foto: TORSTEIN THRONDSEN

Moren til Tom Petter skulle endelig fortelle om faren hans. Så døde hun

Sist oppdatert:
Da Tom Petter Hansen var 12 år skulle moren endelig fortelle om faren hans. Så døde hun brått. Nå har han startet jakten på sin ukjente far.

Romerikes Blad: – Det hadde vært kult å komme til et navn. Eller et slags svar. Men jeg forventer ikke akkurat det. Det er nok ikke så enkelt, sier Tom Petter Hansen (35).

Like før midnatt søndag kveld tok han mot til seg og delte sin historie på Facebook. Om moren som døde med en hemmelighet da han var 12 år gammel. Om en far han aldri har møtt, eller aner hvem er. Innlegget er i ferd med å spre seg på nettet.

– Jeg håper jo å finne ut hvem faren min er. Hva han heter og hvor han bor. Men jeg forlanger ingenting av den personen. Jeg ønsker bare å vite hvor jeg kommer fra, sier 35-åringen som bor i Lørenskog.

Hos besteforeldrene

Moren het Toril Hansen. 17 år gammel ble hun gravid og i 1979 ble Tom Petter født. Toril vokste opp på Bøler i Oslo og familien bodde der i 1979. Like etter flyttet de til Hovin.

– Da jeg var rundt 8–10 år begynte jeg å spørre moren min om hvem faren min var. Hun svarte at jeg var for liten, men at jeg skulle få hele historien senere. Jeg slo meg til ro med det og ventet noen år før jeg spurte igjen, forteller Hansen.

I 1992, da Tom Petter var 12 år spurte han igjen, og nå fikk han svar. Hun fortalte at han skulle få hele historien om noen dager. Før det skjedde døde hun brått. Med seg i graven tok hun hemmeligheten.

Hansen vokste opp hos besteforeldrene sine etter dødsfallet.

– Både min gjenværende familie og mine mors venner vet lite, eller ingenting om hvem han er, eller hvem han kan ha vært. Nå går jeg åpent ut med min historie i håp om at noen vet noe, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MOR OG SØNN: Tom Petter Hansen hviler i armene til sin mor Toril Hansen kort tid etter at han ble født. 13 år senere døde moren, med seg i graven tok hun med seg hemmeligheten om hvem Tom Petters far er.

– Jeg trenger svar

Det har gått 23 år siden moren døde. Tom Petter Hansen er i dag 35 år og har en datter på 11 år. Hvorfor akkurat nå?

– Det er litt vanskelig å sette ord på, men jeg bærer på en usikkerhet. En tomhet. En slags pirrende følelse av nysgjerrighet på mitt biologiske opphav. Det er med på å gjøre meg urolig. Jeg kjenner at jeg trenger svar. Den følelsen har kommet med årene. Det blir bare sterkere og sterkere, sier han.

– Hva hvis du ikke får svar?

– Skulle jeg ikke få svar, så har jeg uansett kommet meg gjennom en prosess jeg burde ha vært gjennom for lenge siden. En slags bearbeidelse. Det å miste noen man har vært nært knyttet til, det er et åpent sår. Når man begynner å grave i dette, så kan noe være like sårt og sterkt som rett etter at hun døde, samtidig gjenopplever jeg gode minner.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Har noen spor

35-åringen forteller at han sitter på en rekke bilder og noen vage spor om hvem faren kan være.

– Mor hadde en dansk venn, eller et slags forhold. Men jeg vet ikke mer enn det. Jeg har noen danske venner som sjekker litt for meg, men sporet er veldig vagt, sier han.

Han forteller også at han egentlig skulle hete Tommy, så endret moren navnet til Tom Petter.

– Jeg tror det kan ligge noe i det. Denne danske personen jeg har hørt om har et lignende navn, sier han.

– Åpenhet om temaet

Anne Inger Helmen Borge, professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo, oppfatter det som viktig å finne sine biologiske foreldre for dem som er i situasjoner som Tom Petter Hansen.

– For mange er det viktig å kjenne sitt biologiske opphav, og det er vanlig å ville finne ut av dette fordi man sitter med mange ubesvarte spørsmål, forteller Helmen Borge, som ser at det stadig har blitt mer åpenhet rundt temaer som dette.

– Det er mange tilsvarende historier, og jeg tror ønsket om å finne seg selv kan være en motivasjon, da foreldrene er en stor del av oss. Det er mye snakk om hvem man ligner mest på av mor og far, og kanskje vil man ha noen å sammenligne seg med.

Professoren tror den som setter i gang et slikt søk er forberedt på å bli skuffet.

– Det er naturlig at man forbereder seg. Risikoen for avvisning er stor, og det er vondt uansett. Allikevel blir man kanskje fornøyd, da man i hvert fall har prøvd og fordi man har fått mange svar og kan danne seg et bilde av personen.

Jakten på min far.Hei medmennesker. Jeg har en historie å fortelle, og noen spørsmål jeg kanskje vil få svar på. Min...

Posted by Tom Petter Hansen on 2. august 2015

Les flere saker fra Romerikes Blad her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere