RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Multivariert Multipass

Sist oppdatert:
Eplekjekke og sjangerblinde vestlendinger som garantert er et fyrverkeri live, får det ganske fint til også på sin multivarierte platedebut - selv om det går litt i ball for dem mot slutten.

Multipass
This Is Jiggy, Jiggy
Multipass/Tuba

Multipass oser så sterkt av diverse andre artister at det nesten er like forvirrende som morsomt å dra på referansejakt.

På åpningssporet ”She’ll Be Dancing” serverer for eksempel denne vestlandskvintetten tunge, svingende ompa-takter til du, om du ikke akkurat dør, så i hvert fall tenker på et Kaizer’s Orchestra som har drøvtygget kokablader og begersvingt Tequila halve kvelden.

På neste spor, som også er en virkelig humørspreder, har du Morphines groovy barytonsax blandet med gladlaks av en sang. Så får vi en Clash-aktig ska-stomper i ”Naked Ambition”, før ”Reminiscence” tar over, en låt som kan beskrives som et melankoliløst Vamp i møte med New Orleansk gladjazz, med et aldri så lite cabaret-element i bunn.

Og sånn går nu låtan, som de kanskje sier nordpå. Hele tiden anført av vokalist Bjørn Breiviks lett <i>cocky</i> baryton, som kan minne om en outrert, kanskje noe forsert parodi på vokalisten i Crash Test Dummies, for de som husker dem.

Multipass leverer i sum heseblesende, oppglødd og drivende musikalsk festmusikk, som skapt for livefremførelse, enten det er på landet eller i byen.

Dessverre holder ikke låtmaterialet hele veien, det merker man stadig tydeligere på andre halvdel, der for eksempel fantasiløse rockabilly-elementer og annet slam blander seg inn. Sjekk ”Associated Press” og ”Mohair Sweater” for å se hvor galt det kan bære avsted.

Multipass kan litt stygt beskrives som en blanding av Manu Chao og Postgirobygget, eller som sukker og sirup, om du vil. Altså både søtt og energiskapende, selv om det er fort gjort å havne i klisteret.

Det jeg prøver å si er at Multipass’ eneste misjon er å underholde, og det gjør de ofte drivende godt - men de tråkker likevel jevnlig over i det plumpe, mediokre og småharry. Var jeg deg ville jeg kanskje prøvd en konsert med denne gjengen før jeg kjøpte skiva.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere