RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Musikkelsker med hattebehov

VALLHALL (vif.no): Arnar Førsund imponerte i en uvant høyrekant-rolle mot Brann. Privat er han en rev på kjøkken- og husarbeid, har alfabetisk cd-samling og hattefetisj. Førsund er definitivt ikke så sjenert som hans selv skal ha det til ...

20-åringen som er født og oppvokst i Nittedal, spiller stort sett forsvar og leser Pondus, er langt kjekkere i virkeligheten enn på fotopapir. Kanskje er det fordi han har vært med laget og slikket sol på La Manga, og akkurat har nydusjet hår som har lagt seg pent og pyntelig rundt den velformede skallen han barberte for vel et år tilbake.

Tre partyhat’s og en sixpence
- Det var ikke noe særlig. Ingen av hodeplaggene mine passet lenger, og jeg har stort hattebehov. Dette er noe jeg ikke har sagt til noen før. Men jeg må innrømme jeg har hattefetisj. Jeg har 13 hatter hjemme.

Dette sier gutten som ikke bruker mer enn 100 kroner per plagg. Det er regelen. Hatter kan han derimot legge noe mer i. De skal være skikkelige.

Genseren han har på seg er fra Jack & Jones, den er beige, selv om favorittfargen er kongeblå.

- De fleste klærne kjøper jeg på Hennes & Mauritz. Zara har jeg ikke sjekket ut enda. Det er ikke mitt marked. Er ikke det oppe i Bogstadveien da? Nei, det er liksom ikke der du finner meg.

Problemer med å trampe takten
Om morgenen finner den 20-årige ekstremt musikkinteresserte Arnar klærne på gulvet. Der vet han best hvor han har dem. Det er av gode grunner. Ikke fordi han er lat, og egentlig ikke av den grunn at han er rotete, selv om han er det.

- Det er praktisk. I skapet finner man ingenting. Han innrømmer at uten musikken sliter han. Trivielle ting som en tur til butikken gjør Arnar ensom og tverr. På øret liker han best rolig rock og Dinosaur Jr kommer høyt opp på listen. Videre liker han Clap your hands say yeah, White Stripes og The Strokes. Men instrument, det spiller han ikke, selv om han gjerne skulle sittet rundt bonfire med en gitar og tatt seg en trall.

– Til å være så musikkinteressert er det merkverdig hvor lite musikalsk jeg er. Selv den letteste rytme kan by på store problemer. Men gitar, Arnar løfter hodet litt mot taket, det skulle jeg gjerne likt og spilt.

På bussturene med gutteklubben grei sitter han ikke foran med resten av gjengen og tygger vingummi. Han liker seg litt lenger bak. Han innrømmer at han håndplukker venner etter deres musikkssmak. Han smiler.

–Ikke helt kanskje, men jeg går jo kanskje bedre overens med dem som hører på samme musikk som meg. Det er å foretrekke. Det kan by på problemer å høre på listepop.

Sambafotball og melkeintoleranse
Som ung stallion hang han på Hagansenteret og spilte sambafotball på Ligrusen med broren Ketil som er åtte år eldre. Arnar kom litt senere enn både Laila og han. Leiv og Aud-Jorunn hadde neppe tenkt seg en liten krabat etter så mange år, men pappa Leiv som er matematiker syns det var helt greit da han oppdaget hvilken dato det lille nurket ble født. Ketil og Laila sine fødselsdatoer ble nemlig Arnar sin fødselsdato sammenlagt. Det skulle dessverre vise seg å bli skår i gleden. Krølltoppen kunne verken drikke kakao, spise Finsbråten pølser eller kose seg med Grandiosa. Melk var ikke noe for den lille gutten.

– Det har blitt mye bedre nå da, mamma kjøper sjokolade til meg når hun er på svenskehandel og jeg kan spise noen sorter pølser. Dessverre bor jeg rett ved siden av en Kiwi, der har de ikke akkurat det store matutvalget. Det kjipeste er ost egentlig, sier Førsund og pirker litt med gaffelen i maten som kokken har servert han. Vi finner ut at han har fått hermetisk forvellet sjampinjong, godt krydret kylling og en side dish bestående av en brødskive, litt salat og noen herlige mais.

Pene gutter snakker i midlertidig ikke med mat i munnen så Arnar pirker litt i maten nå og da, men får spist særdeles lite, selv om dagens rett gir komplementer til kokken. Spennende og godt krydret, konkluderer Arnar.

Jovial og fin
Som person vil han gjerne beskrive seg selv som meget sta, egen og kverulerende. Han legger ikke skjul på at han også er meget jovial og fin. Av og til kan han kanskje kverulere bare for å kverulere. Drive med litt flisespikkerier. Men det hender at alle gutta ender opp mot han, ingen god følelse for en som ellers er så skvær.

Arnar er aldeles ikke usikker der han sitter og forteller om seg selv. Han gestikulerer sjelden, sitter rolig og avslappet på stolen, og på spørsmål om kjæreste er han veldig singel. Men han virker ikke desperat. Han har en liten pusebart han liker å kjæle med når han tenker, og et lite bukkeskjegg som nesten bare synes i sola. Han skulle gjerne dratt til alpene og sleika sol. For da Hagan-gutten bodde i Horten var han glad i livet i bakken. Han kjente en som drev en skibakke, og han herja rundt og bygget hopp hver kveld med en kompis.

Æresmedlem på sikt
En god uke beskriver Arnar med Omo, solfrisk comfort i tillegg til vaskepulveret. Da er det luksus. Men treningsskjorta den vasker han hver dag, samma hva. Ikke fordi han er så himla renslig. På La Manga trente han gjerne i samme overall hele uka. Det er bare slik det er. Pengene går til cd’er. Han handler enten på Tiger som ligger like ved Rockefeller eller på Platekompaniet. Men nå har han vært støttemedlem for kompaniet nok. Det er på tide å hjelpe Tiger litt nå.

- Det kjekkeste er at de anbefaler så mye bra musikk, så jeg bare lesser på med det de anbefaler. Han føler han burde bli æresmedlem nå. Det er i hvert fall det som er målet. Sånn på sikt.

Husdyr
I sitt neste liv skulle han gjerne vært en katt. Grrrrr. En katt slik som Musti eller Kalle. For det er det som er navnet til barndomskattene, mor hadde malt et fint ”Her bor-skilt” også. En katt er sin egen herre. Kult, mener Arnar. Men om det ikke skulle være katt så skulle det være en i samme slekta. En løve kanskje, som kan jakte og spise rått kjøtt.

Han hadde ikke sakkosekk i ekte dyreskinn, men sakkosekk; det hadde han. Og den var han glad i også.

– Sakkosekk er digg. Jeg vurderte å ta den med da jeg flyttet, men fant ut at den kanskje var noe slitt. Den er bra å spille playstation i.

Men han spiller bare Playstation 2, og helst spill med misson som han kan løse.

– Mission er bra, konkluderer Arnar.

Når han ikke drømmer om den gamle sakkosekken sin, ser han på hva som helst på televisjonen. Han syns det er å dra det litt langt med slankekrigen, men han kan se på nesten hva som helst. Alt har underholdningsverdi. Men om han liker thaidamer syns han er et dumt spørsmål. Det har han nemlig aldri tenkt på.

Ikke Berre Berre
Personen som hverken vil identifisere seg som rød eller sølvrev har et veddemål med Berre. Det handler om å score mål, men reven syns det er litt vanskelig når han sitter mye på benk.

– Jeg vurderer å ta en siste utvei med selvmål. Det kan gå. Hvis ikke kan det bli noe lenge til klippen. Men det er visse måter jeg kan gjøre meg fortjent til å klippe flappene bak her. Det er de som er verst.

Det er ikke mange som Arnar Førsund. Krøller som virrer og bruser i brisen, en muskuløs høy mann med smilet på plass. Han kjemper for å beholde plassen på laget. Viser treneren hva han er god for. Du får ha han for deg selv hjemme i sofakroken, med en halvliter Cola og smågodt. Heller ingen festløve i sesongen. En kløpper på husarbeidet. Jovial og fin. Også har han en pusebart som glinser i sola.

Radio 1 har vært på jakt etter den perfekte mann og la oss enkelt og greit applaudere og konkludere med at det er Vålerenga som har funnet drømmemannen. Han leverer.

Artikkelforfatteren er elev ved Norges Kreative Fagskole .

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere