RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mye rør i matfatet

Norske matvarer er 50 prosent dyrere enn i andre land, men det kommer ikke av at butikkjedene tyner leverandørene.

Dagens Næringsliv får ta sin del av skylden for den åndsforlatte debatten om norsk dagligvarehandel.

En i og for seg bra artikkel i avisens lørdagsutgave har lansert følgende hypoteser som et hylekor har kastet seg inn i:

  • Små leverandører slipper ikke inn i hyllene.
  • Alle leverandører blir presset til å betale for bra plassering i butikkene.
  • Denne regningen må forbrukerne betale fordi leverandørene må ha høyere priser.

Etter vår mening er analysen snudd på hodet.

Det er faktisk sunn forretningsdrift å ta seg godt betalt for butikkens beste plasser.

Hvis små, og dyre, leverandører presses ut til fordel for store og billigere, så er det bra - både for butikken, eierne og for forbrukerne (hvis det er prisene vi er opptatt av).

Jo billigere kjedene får matvarene, desto bedre for forbruker. Om det skjer via innkjøpspriser eller at man betaler for eksponering, er likegyldig.

Landbruksminister Lars Sponheim synes dette er meget mystisk. Han kan ikke forstå hvordan matvarebutikkene setter sine priser. Faktisk synes han det er rart at de ikke ga den reduserte matmomsen rett til forbrukerne.

Det verken Sponheim eller mange i hylekoret ser ut til å ta inn over seg, er at dagligvarebransjens jobb er å kjøpe inn så billig som mulig, og selge så dyrt som mulig til forbrukerne.

Jo flinkere de er til dette, desto bedre er de til å drive butikk. Og når man ser på eiernes milliardformuer, er det liten tvil om at Reitan, Rimi-Hagen og de andre har vært flinke.

Når alle har blitt rike samtidig, kan det tyde på at konkurransen mellom kjedene er for svak. Det er verdt å se på for Konkurransetilsynet, men de som skriker høyest nå, kan huske på at de ved å forby priskrig på øl faktisk ødela det sterkeste våpenet Lidl hadde i priskrigen.

Men tilbake til prissetting og eksponering:

Er det noen som tror at prisen på Dagens Næringsliv er papirprisen, pluss egne kostnader og en viss avanse? Eller kan det tenkes at både DN og Finansavisen har så høye abonnementspriser de bare kan så lenge abonnentene betaler?

Eller ta eksponering: Tror noen at DN-redaktør Amund Djuve tar samme pris for en halvside på forsiden, som en halvside nederst på en børsside? Eller er det også her slik at de som betaler mest får best eksponering av sine varer?

Hva mener du? Er det riktig av dagligvarekjedene å presse sine leverandører? Diskuter saken på TV 2 Veggavisen (trykk her ).

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere