RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Vladimir Rys (Getty Images)

Nå betaler du for eurokrisen

Sist oppdatert:
Derfor blir lånene dine dyrere.

Søndag ble det klart at finanskonsernet Dexia blir reddet av landene Frankrike, Belgia og Luxembourg. Dette er andre gang på få år at skattebetalernes penger har blitt benyttet til å redde konsernet, som har spesialisert seg på å låne ut penger til det offentlige. Myndighetene måtte også trå til med krisepakker da finanskrisen herjet i 2008.

Den første store bankkollapsen er dermed en bekreftelse på at problemene i den europeiske banksektoren er prekære. Dette er noe du må betale for, enten du vil eller ikke.

- Det er mange grunner til at prisen på penger har blitt høyere, men først og fremst er det urolighetene som vi ser i finansmarkedene, sier Thomas Midteide, informasjonsdirektør hos DnB Nor til NA24.

DnB Nor har i likhet med en rekke andre norske banker nylig satt opp rentene til sine kunder. Sist ut med renteøkning var Nordea: Les mer: Storbank straffer eldre med høyest renteøkning

Dette er gjort til tross for at Norges Bank holder sin styringsrente uendret - årsaken er at markedet i tider med usikkerhet hever prisen på bankenes råvare, som er penger.

- Det er først og fremst obligasjonsmarkedet som har blitt dyrere, også for de bankene som ikke er eksponert mot de sør-europeiske økonomiene, sier Midteide.

Tviholder på pengene
En måte usikkerheten kan vises er ved å se på er hvor mye bankene stoler på andre banker. Det at bankene ble mindre villige til å låne til hverandre var også problemet under finanskrisen, da kollapsen i investeringsbanken Lehman Brothers stoppet den nødvendige utlåningen mellom bankene.

De siste dagene har summen som bankene parkerer over natten i den europeiske sentralbanken nådd stadig nye høyder. På fredag plasserte bankene inn hele 255,569 milliarder euro i sentralbanken.

- Dette er et bilde på overskuddslikviditeten i de europeiske bankene. De har lånt penger til gode betingelser av den europeiske sentralbanken, som de får renter på å parkere. Dette gir bankene en stor buffer slik at de ikke er avhengige av å få låne penger i markedet. Men det er også et uttrykk for at bankene ikke vil låne ut til alle andre banker, hvor de ville fått en høyere rente enn de får av sentralbanken, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom hos First Securities til NA24.

Innskuddene fredag er soleklart de største så langt i år, og til sammenligning økte denne summen med over 20 prosent bare i løpet av forrige uke.

- Bankene er både usikre på andres kredittkvalitet og de er også redde for hvordan andre aktører vurderer de andre bankene. Bare det at de er redde for hvordan det går med de andre bankene er med på å øke usikkerheten og prisen på penger. Selv om markedet for de helt kortsiktige pengene har roet seg litt de siste dagene, trenger bankene også langsiktig finansiering, og her har det helt klart blitt dyrere å låne penger nå enn tidligere, sier Andreassen.

Lite jubel å spore
Selv om Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Nicolaos Sarkozy har brukt helgen på å bli enige om å løse problemene knyttet til eurosonens banker innen relativt kort tid, er det allikvel lite hallelujah-stemning å spore.

- Imidlertid sa de ingen ting om hva noen av disse to punktene egentlig skulle gå ut på. Å sikre bankene blir ikke lett fordi ny offentlig kapital må skaffes fra allerede anstrengte obligasjonsmarkeder. Det er mulig EFSF kan brukes, slik Frankrike sies å ønske, men da vil de 440 milliardene euro gå fort unna. Uten å være nedlatende må vi derfor si at vi ennå ikke føler oss overbevist om at alt skal komme på plass ved neste månedsskifte, skriver Knut Anton Mork, sjeføkonom hos Handelsbankens Capital Markets i sin morgenrapport.

Også den europeiske sentralbankens portugisiske visepresident Vítor Manuel Ribeiro Constâncio er ute med pekefingeren. Han advarer mot at den statlige gjeldskrisen sparker bena under bankenes muligheter til å finansiere seg, og mener også faren for en smitteeffekt kan bli mye mer alvorlig i tiden som kommer, ifølge Dow Jones Newswires.

Skulle bankkrisen spre seg videre kan det dermed føre til at prisen på penger vil stige ytterligere selv om Norges sentralbanksjef toer sine hender.

Et tilleggsmoment er at europeiske banker må innføre Basel 3, som er nye reguleringer i etterkant av finanskrisen. Reglene innebærer at bankene må ha større likviditetsbuffer (mer lett tilgjengelige penger) og større andel egenkapital.

Les mer: Nå blir du rammet av finanskrisen

Forskjellen mellom pengemarkedsrenten og styringsrenten har siden i sommer ligget på rundt 0,8-0,9 prosentpoeng. Det er dobbelt så høyt som Norges Banks anslag ved forrige pengepolitiske rapport, og gir faktisk bankene et argument for å heve rentene. Vel og merke banker som i hovedsak finansierer sine boliglån i pengemarkedet.

- Bind renten
For å gardere seg mot dette kan du binde renten, noe Finanstilsynet og Norges Bank i lang tid har oppfordret flere nordmenn til å gjøre. I internasjonal målestokk skiller Norge seg nemlig ut som et av de landene i verden hvor færrest har bundet renten.

Og skal man noen gang gjøre det kan dette være tiden å gjøre det på.

- Utfra hva vi har sett i verden tidligere kan dette være et godt tidspunkt å binde renten. Særlig for de som har stabile inntekter og trygge jobber. For de som har veldig usikre jobber kan flytende renter være et bra alternativt, da de kanskje vil få lavere inntekt om det blir verre, men da også lavere rentekostnader, sier Andreassen.

Selv ville Andreassen ha bundet renten.

- Jeg har en finansieringsløsning om ikke er gunstig med tanke på fastrente. Men hadde jeg for eksempel hatt studielån ville jeg ha benyttet meg av dagens fastrentetilbud.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere