RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Foto: Crestock)

Når barnet ikke vil

Sist oppdatert:
Hva kan ligge bak den plutselige uviljen?

(SIDE2): Mange foreldre har opplevd at poden i lang tid har gledet seg til å begynne med en aktivitet, for så å sette seg grundig på bakbeina når den store dagen har kommet. Eller at barnet plutselig og uten forvarsel plutselig ikke lenger liker en aktivitet han tidligere har elsket. Han vil ikke, samme hvor mye han lokkes og lures. Hva kan ligge bak den plutselige uviljen? En rekke ting.

Denne artikkelen er levert av Helsenett.no

BEGRUNNET ANGST
Begrunnet angst beskriver en situasjon hvor barnet har en konkret dårlig erfaring med aktiviteten. Kanskje han for eksempel har blitt ertet av noen av de andre barna.. Dersom det er mulig å finne ut av hva grunnen til vegringen er, er det naturlig at man forsøker å ta tak i det. Hvis barnet ikke ønsker eller klarer å formidle hva problemet er, kan det være lurt å snakke med instruktøren. Be ham eller henne om å holde et ekstra øye med poden for å forsøke å finne ut av det.

I situasjoner med begrunnet angst, hvor angstkilden er helt konkret, kan man ta tak i problemet og løse det, for eksempel ved å konfrontere mobbere. Kanskje skal det ikke mer til enn litt ekstra oppmerksomhet og oppmuntring for at barnet vil trives med aktiviteten.

LES ANDRE SAKER FRA HELSENETT.NO HER:

Eldre fedre
Seks alvorlige symptomer

UBEGRUNNET ANGST
Dersom barnet aldri før har forsøkt aktiviteten, men likevel nekter å delta når det kommer til stykket, kan man snakke om ubegrunnet angst. Ofte kan ubegrunnet angst henge sammen med prestasjonsangst – barnet er redd for å ikke gjøre det bra nok. I slike tilfeller gjelder det å belønne barnet bare for å delta i aktiviteten, og ikke legge vekt på prestasjon.

HVA KAN DU GJØRE?
Det kan være mange grunner til at barnet setter seg på bakbeina når dere gjør dere klare for å dra på svømming etter skolen eller barnehagen, ikke minst kan barnet rett og slett være slitent etter en allerede lang og innholdsrik dag. Kanskje har poden ikke overskudd nok til enda flere aktiviteter og heller vil være hjemme sammen med familien. Dersom alderen er riktig, kan vegringen også være et uttrykk for trass. Andre barn vil ikke være med på aktiviteter fordi de har dårlig selvtillit og føler at de ikke er flinke nok, og er engstelige for hva de andre barna vil si.

Lag klare avtaler som barnet kan forholde seg til, for eksempel at barnet bare skal være med på oppvarmingen før dere drar igjen, eller at han skal ut i vannet, men slipper å ha hodet under vann. Lytt også til barnet, og ta det på alvor. Dersom barnet er gammelt nok, kan det være klokt å snakke om frykten, hvorfor aktiviteten er skummelt, hva som er mest og minst skummelt, og legge en plan for hvordan barnet skal nærme seg de skumle tingene.

Ha fokus på at barnet forsøker, og hva det får til. Ikke vektlegg det barnet eventuelt ikke får til. Det kan være klokt å skryte av barnet til andre. Da får barnet anerkjennelse og ros fra andre enn foreldrene. Det kan øke selvtilliten og større pågangsmot.

ANDRE TIPS
La gjerne barnet velge aktivitet. Det ønsker sannsynligheten for at barnet vil delta, og hvis barnet er gammelt nok, kan det øke ansvarsfølelsen for å fullføre kurset eller i det minste forsøke. Er barnet lite, er det vanskeligere å argumentere med at de valgte aktivitet selv og dermed bør gjøre et ordentlig forsøk. Motiver og oppmuntre barnet så godt du kan, og delta gjerne på aktiviteten selv – det kan gjøre det enklere for barnet å selv våge seg utpå.

Å kaste barnet ut ”på dypt vann” kan gjøre vondt verre. Er barnet i utgangspunktet engstelig, er det bedre å velge en forsiktig tilnærming og gå gradvis frem. Sitt gjerne og se på den første gangen, slik at barnet gjør seg kjent med aktiviteten og de andre som er med. Hvis tiltakene ikke fører fram, er det viktig å la barnet slutte med aktiviteten dersom det virkelig ikke ønsker å fortsette til tross for å ha forsøkt noen ganger.

TA BARNET PÅ ALVOR
Det noen barn klarer uten problemer, er vanskelig og skummelt for andre barn. Det avhenger mye av personlighet. Man bør ikke presse allerede engstelige barn til å delta i aktiviteter de synes er skumle – det kan gjøre vondt verre. Ta barnets redsel på alvor, og bruk god tid på å venne barnet til å forsøke nye ting.

Dersom dere ikke selv klarer å løse problemet, og barnet fortsetter å være engstelig i møte med nye utfordringer og aktiviteter, kan det være lurt å ta kontakt med barnets fastlege, som eventuelt kan henvise videre til en psykolog.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere