RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: NRK Aktivum

Navngir 1000 frontkjempere

Sist oppdatert:
- Vi vet at vi åpner mange sår, sier forfatterne bak boken «De som falt». Her navngir de over 1000 nordmenn som kjempet på tysk side under krigen.

Vel 12.000 nordmenn meldte seg til tysk krigstjeneste under Annen verdenskrig. Nærmere 5500 kom i aktiv tjeneste. Rundt 5000 var menige soldater eller offiserer i Waffen-SS. Dette var motpolen til motstandsheltene, sabotørene og «gutta på skauen», de som ble hyllet som helter etter krigen. Frontkjemperne som vendte hjem i live ble dømt i rettsapparatet og fordømt av folk flest.

- Åpner mange sår
I boka «De som falt» bringer forfatterne Eirik Veum og Geir Brenden søkelyset på hele denne gruppen og navngir 1000 navn, blant dem 836 nordmenn som falt i kamphandlinger, døde i fangenskap, ble henrettet for å ha desertert eller døde i ulykker.

- Det har vært et etisk dilemma for oss. Vi vet vi åpner mange sår med å gjøre dette og at vi påfører familier og enkeltpersoner ubehageligheter. Jeg beklager til alle som føler dette som en ekstra belastning, men vi mener at åpenhet om denne delen av norsk krigshistorie er riktig og at det er viktig å vite hva de var med på og hva de deltok, sier forfatter Eirik Veum til Nettavisen.

Boken inneholder bilder og navn over hvem de falne var, hvor de kom fra, hvordan de ble drept og hvor de er gravlagt - eller om de fortsatt har status som savnet. I boka blir også nordmenn som tjenestegjorde og falt i avdelinger som sto bak alvorlige overgrep navngitt. Videre kommer det fram at flere norske SS-soldater også opplevde overgrep fra de alliertes side.

- Var med på alvorlige krigsforbrytelser
- Vi kan slå fast at noen nordmenn var med på alvorlige krigsforbrytelser, mens det store flertallet ikke var involvert. Mange nordmenn ble utsatt for overgrep. De ble slått i hjel av fangevoktere, skutt når de ville overgi seg eller henrettet av egne styrker. Noen begikk også selvmord, sier Veum.

Han mener det er riktig å være konkret og gå ut med navnene for å hindre at det kastes unødvendige mistanker.

Ros og ris
Mens historikere som Arnfinn Moland ved Norges Hjemmefrontmuseum gir forfatterne ros for å bringe ny kunnskap om emnet, har forfatterne allerede fått negative reaksjoner fra noen av de berørte.

- De som har reagert er veteraner og deres etterkommere. De fleste er positive, men det har også vært en del som har vært veldig kritiske og noen som har bedt oss ikke gå ut med opplysningene, sier Veum.

- Mer enn Max Manus
Han sier at de likevel har valgt å behandle alle likt. Derfor inneholder boka både navn og i stor grad også bilder av mange av de falne frontkjemperne.

- Dette har vært en del av norsk krigshistorie man tradisjonelt har lagt lokk på fordi den har vært ubehagelig. Men norsk krigshistorie handler ikke bare om Max Manus og senkingen av Blücher. Det handler også om tusenvis av unge, norske menn som med ulik motivasjon dro ut og kjempet på tysk side, sier Veum.

Han sier målet med boken har vært å spre kunnskap om dette emnet til et vanlig publikum og bidra til at debatten og dialog om dette vanskelige emnet i større grad er tuftet på fakta.

Nordmenn slo ned Warszawa-motstand
Helt nye er opplysningene om at nordmenn deltok i SS-avdelingen som slo ned oppstanden som startet i Warszawa i august 1944. Tapene på polsk side utgjorde ifølge Wikipedia 18.000 drepte og 25.000 sårede soldater, og over 250.000 drepte sivile, for det meste i massehenrettelser utført av tyske tropper. Tapene på tysk side utgjorde over 17.000 drepte og 9000 sårede soldater.

- Dette var et Ragnarokk. Tyskerne ble tatt på sengen og kalte inn forsterkninger. Denne styrken tar i bruk alle mulige metoder for å slå ned motstanden, og i denne styrken ble det også sendt nordmenn. Om disse fire nordmennene sto og så på eller deltok aktivt, aner vi ikke. Men vi vet hvem de var. De døde mens disse operasjonene pågikk, sier Veum.

Ville kjempe mot kommunismen
Forfatterne bak «De som falt» har også sett på motivasjonen for at 12.000 nordmenn meldte seg til tysk krigstjeneste.

- Det lå ulike motiver bak, men mange peker på vervekampanjen og kampen mot kommunismen. De sier de ikke kjempet for Adolf Hitler og Nazi-Tyskland, men med dem. Men kommunistfrykten og kampen mot bolsjevikene sto sterkt.

- Hva skjedde med frontkjemperne etter krigen?

- Av dem som kom tilbake ble så å si alle dømt til fengselsstraff for landssvik. Men de fleste greide å jobbe seg tilbake på ulikt vis. Mange ble jordbrukere, mange startet egne bedrifter, og det er eksempler på frontkjempere som gikk inn i Forsvaret. Det siste er jo en pussighet. Her kjempet de på tysk side under krigen, og deretter for konge og fedreland for Norge etterpå.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere