RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: HO (AFP)

Nekter å kalle dette et folkemord

Sist oppdatert:
De folkevalgte beklager og fordømmer massakren, men nekter å kalle det folkemord.

Den serbiske nasjonalforsamlingen har vedtatt en beslutning om å beklage massakren i Srebrenica.

Massakren i Srebrenica er den verste av sin sort som har funnet sted i Europa siden andre verdenskrig. Nå har den serbiske nasjonalforsamlingen vedtatt en resolusjon med simpelt flertall som beklager og fordømmer massakren.

- Det er viktig rent symbolsk, og det er et viktig steg for å bygge bro med fortiden til Bosnia. I forbindelse med EU-tilnærmingen, så ligger det i kortene at de må ta et oppgjør med fortiden for å komme inn i EU. Men de må fortsatt arrestere Ratko Mladic, sier Balkan-ekspert og seniorrådgiver ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt, Karsten Friis, til Nettavisen.

8000 menn og gutter drept
Massakren av 8000 bosniske muslimer (bosnjaker) ble gjennomført av bosnisk-serbiske styrker i ledelse av general Ratko Mladic – som var alliert med daværende serbiske president Slobodan Milosevic. Mladic er fortsatt på frifot.

Bosniske menn og gutter ble systematisk skutt og drept i det som den gang skulle være FNs «sikre sone».

«Den serbiske nasjonalforsamlingen fordømmer på det sterkeste de forbrytelsene som ble begått mot den bosnisk-muslimske befolkningen i Srebrenica i juli 1995,» lyder teksten.

Det kommer også fram i resolusjonen at Serbia burde ha gjort mer for å avverge tragedien, melder BBC.

- I en internasjonal straffedomstol i saken «Bosnia mot Serbia», var det en domsavsigelse i fjor hvor Serbia ikke ble dømt for folkemord, men ble påtalt for ikke å ha avverget massakren. Dette reflekteres i teksten til parlamentet, sier Friis.

Derimot har Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag definert massakren som et folkemord.

Politisk kompromiss
Resolusjonen kom på plass etter nesten 13 timer med forhandlinger. Men nasjonalforsamlingen nektet å kalle massakren for et folkemord.

- Det er et politisk kompromiss i Serbia. Det var så vidt de fikk flertall, så det er fortsatt mye motkrefter, sier Friis.

Lederen for den provestlige koalisjonsregjeringen mener resolusjonen kan bidra til å lukke et tragisk kapittel i Balkans historie.

- Det å fordømme disse forbrytelsene mot bosnierne av Srebrenica, vise respekt overfor de uskyldige ofrene og tilby kondolanser til deres familier, vil lette på byrden til fremtidige generasjoner, sa Nada Kolundzija til serbiske medier.

- En skam for Serbia
Flere opposisjonsmedlemmer mener derimot at resolusjonen er en skam for Serbia. Serbiske nasjonalister påpeker at resolusjonen burde også ha inneholdt et punkt som fordømmer forbrytelsene som ble begått av bosniere og kroater mot serbere under krigen som varte fra 1992 til 1995.

- Det gjentar de stadig vekk - at man glemmer serberne, og det har de nok rett i. Serberne føler nok at de ikke har blitt lagt merke til av det internasjonale samfunnet. Det er nok urettferdighet mange av dem føler, sier Friis.

- De serbiske nasjonalistene er mer et håndbrekk enn en gasspedal, og det er krefter i Serbia som vil tilbake til fortiden, så dette er veldig sensitivt, sier han.

Resolusjonen har blitt kritisert av mange bosniere og muslimer i Serbia fordi den ikke erkjenner massakren som et folkemord.

- Dette handler om at serbere, bosniere, kroater og albanere har helt forskjellige tolkninger og oppfatninger av hva som skjedde på 1990-tallet, og derfor sitter dette langt inne, sier Friis.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere