RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Erik Jondell under Nøkkelseremonien ved den formelle overrekkelsen av Eidsvollsbygningen fra Statsbygg til museet Eidsvoll 1814, under det offisielle åpningsarrangementet for grunnlovsjubileet på Eidsvoll 16. februar 2014.
Erik Jondell under Nøkkelseremonien ved den formelle overrekkelsen av Eidsvollsbygningen fra Statsbygg til museet Eidsvoll 1814, under det offisielle åpningsarrangementet for grunnlovsjubileet på Eidsvoll 16. februar 2014. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

Nøkkeloverrekkelse på Eidsvoll

Det var en synlig stolt sjef for Eidsvoll 1814, Erik Jondell, som søndag kveld fikk overrakt nøkkelen til den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen.

To statsråder og to direktører var involvert i selve overrekkelsen av bygningen: Kommunalminister Jan Tore Sanner, kulturministeren Thorhild Widvey og Statsbyggs administrerende direktør Harald Nikolaisen.

Seremonien sluttet klokken 19, en drøy time før den store folkefesten i parken skulle overføres på TV med show klokken 20.14.

Hvert femtiende år

Norges kanskje mest symboltunge og kjente historiske rom, rikssalen, er blitt restaurert hvert femtiende år, det vil si til grunnlovsjubileene i 1864, 1914 og 1964.

Og hver gang er det lagt ned mye strev for å få rikssalen i Eidsvollsbygningen til å se penere ut enn den faktisk var i 1814.

Men under restaureringsarbeidet foran 200-års jubileum i år har fagfolkene hos Riksantikvaren påvist at salen, som også fungerte som Norges tronsal, framsto som alt annet enn kongelig da det ble avgjort at Riksforsamlingen skulle møtes i Carsten Ankers hjem.

Veggene i møterommet besto av nakent tømmer. Dørkarmer og vinduskarmer manglet, men himlingen var pusset, og snekkeren hadde laget underlaget for rommets gesimser.

Hui og hast

I hui og hast ble veggene kledd med uhøvlet plank, plank som i dag minner lite om noen panelvariant.

Bare en ting var virkelig flott i rommet – de to vinduene i hver ende av salen, ifølge Riksantikvaren, som antar at bøndene må ha vært fjetret over de enorme glassrutene. Ingen hadde sett så store vindusruter i Norge før.

Men veggbordene ble malt med en blanding av kritt, vann og lim. Deretter ble de stenket med en dekormaling for å skape illusjon av murvegg. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere