RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Norges Bank kutter renten og ser videre nedgang (Ny)

Sist oppdatert:
Sentralbanksjef Svein Gjedrem kutter styringsrenten til 2,00 prosent, og signaliserer videre nedgang. Kronen og markedsrentene faller. Se her hvilke banker som kuttet renten først
Les også:
DnB og Gjensidige NOR med ulike rentekutt
Foss kommenterer rentekuttet
Kronen og rentene faller
Først med rentekutt

Dette skrev vi før rentebeslutningen: Kommentar: Hva er galt med billig øl?

Oppdatert med kommentarer fra Norges Bank.

Norges Bank kutter sin styringsrente, foliorenten, fra 2,25 prosent til 2,00 prosent.

Det signaliseres fortsatt at inflasjonen ligger an til å bli for lav, og dermed åpnes det for videre kutt.

På forhånd ventet ti av 12 eksperter TDN Finans hadde spurt at renten ville bli kuttet til 2,00 prosent. To av disse ti ventet at banken så ville gå til nøytral grunnholdning, resten ventet fortsatt grunnholdning i retning av rentekutt.

To ventet uendret rente, men fortsatt grunnholdning av i retning av kutt.

De fleste mente banken var nødt til å følge opp sine signaler om at prisveksten skal opp, og den falt til et historisk lavmål i desember.

Siden desember for et drøyt år siden er styringsrenten kuttet fra 7,00 prosent.

Vurderinger

Sentralbanken peker i dagens begrunnelse på at underliggende vekst i konsumprisene i desember falt til 0,4 prosent. Det pekes også på at det ikke er tegn til inflasjon internasjonalt.

Dessuten pekes det på at kronen har styrket seg sist høst.

Det vises også til at husholdningenes varekonsum var noe lavere enn ventet i november.

Veksten i husholdningenes gjeld tiltar noe, mens bedriftene ikke øker sin etterspørsel etter kreditt.

Når det gjelder utsiktene fremover fallet i verdien av kronen i 2003 og inn i 2004 ennå ikke har kommet til syne i konsumprisene, men høyere prisvekst på importerte konsumvarer ventes å trekke konsumprisveksten opp det nærmeste halve året.

- Prisnedgangen på importerte varer de siste månedene kan tyde på at gjennomslaget fra valutakursen til konsumprisene tar lenger tid enn tidligere antatt. Prisnedgangen kan også ha bakgrunn i at vridninger av handelsmønsteret har vært sterkere, og at prisutviklingen i utenlandsk valuta på varer vi importerer har vært svakere enn antatt, heter det.

- Som omtalt i siste inflasjonsrapport kan det ta lenger tid før prisveksten tar seg opp hvis produktivitetsveksten blir sterkere enn Norges Bank har lagt til grunn. Endringer i konkurranseforholdene i varehandelen og tjenesteytende næringer kan påvirke produktivitetsutviklingen og prisene i større grad enn tidligere antatt, heter det videre.

Det legges også vekt på betydningen Europa har og en sterkere euro kan bidra til å dempe den moderate veksten i Kontinental-Europa. Det kan bidra til å forlenge perioden med lav rente i euroområdet.

- Et lavt rentenivå i Norge kan legge grunnlag for en vekst i husholdningenes gjeld og boligpriser som vil kunne være uheldig for den finansielle stabiliteten på lang sikt. På den andre siden er veksten i bedriftenes kredittetterspørsel svært lav, og det

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere