RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Amandine Colin (Afp/ Leger Uten Grenser)

Norske Sissel risikerer livet i kampen mot ebola-viruset

Sist oppdatert:
- Jeg føler meg veldig glad for å få være her, sier hun til Nettavisen.

Antall ofre for ebolaepidemien i Guinea øker stadig. Tirsdag ettermiddag var det registrert over 120 tilfeller av smitte og 80 dødsfall, opplyser landets helsemyndighet. Trolig kommer tallet til å stige dramatisk i dagene som kommer. Midt oppi elendigheten står den norske sykepleieren Sissel Overvoll.

Hun er en del av et internasjonalt team av leger, sykepleiere, epidemiologer, vann- og sanitetseksperter og sosialantropologer som jobber på isolasjonsklinikken til Leger Uten Grenser i byen Gueckedou, sør i landet.

I tillegg har utstyr på mer enn 40 tonn blitt fraktet inn i landet for å hindre spredning av sykdommen.

- Jeg føler meg veldig glad for å få være her og få være en del av Leger Uten Grenser sitt arbeid. Jeg ser at hvis vi ikke var til stede så hadde det vært veldig vanskelig for innbyggerne her å takle sykdommen. I Norge har vi penger og ressurser hvis noe skulle skje noe slikt, men her er man avhengig av at andre kan trå til når det skjer, sier Overvoll på telefon til Nettavisen.

Hun kommer direkte fra en lignende krise i nabolandet Sierra Leone, der hun har jobbet med en tilsvarende, smittsom sykdom, Lassafeber.

Telefonsignalene er veldig dårlige, og vi blir brutt flere ganger. Den norske sykepleieren er åpenbart utenfor allfarvei, i et land med elendig infrastruktur. Her er innbyggerne avhengig av hjelp utenfra når tragedien er et faktum.

Se video fra klinikken nederst i saken.

Ikke noe stort sjokk

Det finnes ulike varianter av Ebola-viruset. Det viruset som har brutt ut i Guinea nå, er av den verste sorten. Overvoll forteller at de regner med at 90 prosent av de smittede kommer til å dø av sykdommen innen kort tid. Det er ikke lett å være den som bringer dødsbudskapet.

- Det kommer vanligvis ikke som et stort sjokk for folk. Når man er på et isolasjonssenter for Ebola, så er man gjerne forberedt på det verste. Det som ofte er vanskeligst, er å få folk til å godta at de må forlate hjemmene sine og bli med til isolasjonssenteret for prøver og for å ikke smitte andre. Folk kjenner til at ebola kan få et fatalt utfall, sier hun.

Situasjonen er blitt så ille at Guineas president Alpha Conde har erklært en helsekrise i landet. Samtidig har han irettesatt nabolandet Senegal i nord for å skape panikk ved å stenge grensene på grunn av smittefrykt.

Overvoll forteller at det er lite panikk å spore i gatene, men at man merker på stemningen at smittefaren er noe de fleste tenker på.

Sissel Overvoll er eneste nordmann i det internasjonale teamet til Leger Uten Grenser.

Behandler folk som snart skal dø

Dagene går med til smertelindring og behandling av pasienter. Mange har allerede fått dødsbudskapet og Leger Uten Grenser-teamet gjør det de kan for å gi dem en verdig av avslutning på livet.

- For ebola så finnes det ingen behandling, men vi gir alle pasientene den beste pleien som vi kan få til her. Vi sørger for at de får smertestillende og vi behandler dem for eventuelle andre tilstander de har.

Hvordan behandler man en pasient som ligger på dødsleiet?

- Vi prøver å sørge for at pasientene er hydrerte. De får drikke enten intravenøst eller på vanlig måte. Vi hjelper dem med personlig hygiene, mat og samtale. Det er viktig for oss at de får god pleie på slutten av livet. Det handler om verdighet, sier hun og legger til:

- Det er mange inntrykk å fordøye.

En viktig del av det forebyggende arbeidet handler om opplysningsarbeid.

Mor og datter

Den norske sykepleieren forteller at de har en psykolog med i teamet som har samtaler med mange av ebola-pasientene. Det er en påkjenning å få beskjed om at du har kort tid igjen å leve. I tillegg kan det innebære mye smerter.

- Det kan være en smertefull død. Av og til hører jeg smerterop i gangene, men vi prøver å gjøre vårt beste for at de ikke skal ha det vondt, sier Overvoll.

De aller fleste pasientene som behandles på isolasjonssenteret er voksne, men så langt har allerede ett barn mistet livet på klinikken og i skrivende stund behandler teamet en mor og hennes 12 år gamle datter. Begge er bekreftet smittet.

Epidemiolog Michel Van Herp forklarer lokalbefolkningen om Ebola og hva som må til for å unngå smitte.

- Det går ganske bra med henne og vi har et sterkt håp om at hun kan overleve, sier Overvoll om den lille jenta, med vissheten om at kun 10 prosent overlever sykdommen.

Hvordan er det å fortelle en 12 år gammel jente at både hun og moren er smittet av en så forferdelig sykdom?

- Det er klart at det er veldig vanskelig, men vi skal huske på at barn er barn. Vi sørger for at hun får det hun vil ha av drikke, hun får tegnesaker og leker, og det går som sagt bra med henne foreløpig.

Ingen drømmesituasjon for familien hjemme

I tillegg til smertelindring og testing for Ebola-viruset, jobber Leger Uten Grenser sammen med lokalsamfunnet for å øke bevisstheten rundt sykdommen og identifisere nye tilfeller av smittede. I denne regionen vil isolering av smittede pasienter hjelpe med å få kontroll på spredningen av viruset.

- Vi har forelesninger, vi er på radioen og gjør alt vi kan for å spre ordet, sier hun.

Etter 30 minutter inni de spesiallagde smittedraktene med 30 varmegrader i luften er spesialistene utslitt. Det er likevel livsviktig at de følger prosedyre for å unngå å bli smittet.

Overvoll forteller at det internasjonale legeteamet gjør det de kan for å beskytte seg selv mot det smittsomme viruset. De har på seg smittevernutstyr når de er i kontakt med pasientene og de har en regel om å ikke ta på hverandre, for å redusere faren. Likevel så er det ingen garantier i livet.

- Vi gjør så godt vi kan og vi stoler på forhåndsreglene vi har tatt, men det er umulig å sikre seg, for eksempel i samtaler med vanlige folk på gaten som kan være smittet.

Hva tenker venner og familie om at du er ute på et så farlig oppdrag?

- Det er klart at det er ingen drømmesituasjon for familie og venner der hjemme, men jeg tror at de respekterer at dette er det valget jeg har tatt. Jeg har en jobb og jeg føler at jeg er på det riktige stedet nå, sier hun.


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere