RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ny bunnrekord for inflasjonen

Sist oppdatert:
Det strømmer på med argumenter for et nytt rentekutt. Den underliggende prisveksten falt i desember til det laveste nivået i moderne tid - milevis under Svein Gjedrems mål
Les også:
Rekordsvak krone etter pristall
Turbulent valutadøgn

Konsumprisene økte i desember med 0,6 prosent fra året før, melder Statistisk sentralbyrå.

Kjerneinflasjonen, hvor effekten av avgifter og energi holdes utenom (KPI-JAE), økte bare med 0,4 prosent fra desember i fjor.

Det er et fall fra en årstakt på 0,5 prosent i november, det er det laveste nivået i moderne tid og det er lavere enn snittforventningen i markedet. Denne lå på 0,5 prosent, ifølge en rundspørring gjort av Reuters, med et spenn fra 0,4 til 0,6 prosent.

Det er også langt under den banen Norges Bank hadde sett for seg. Målet til Norges Bank er at kjerneinflasjonen skal være rundt 2,5 prosent to år frem i tid.

På årsbasis er det primært et fall på 13,3 prosent i prisene på klær og skotøy, på grunn av billig import, som har presset ned veksten.

Mot slutten av året har også priskrigen i flybransjen bidratt solid. Fra november til desember falt prisene på flytransport med 3,8 prosent, ifølge SSB.

Bekymret

Den siste tiden har prisveksten vært ekstremt lav. Siden våren i fjor har prisene i Norge reelt sett ikke økt i det hele tatt.

Dette har fått en bekymret Norges Bank til å starte runden med rentekutt på nytt i desember, etter at det tidligere på høsten ble satt en foreløpig stopp. Banken ønsker å forsikre seg om at man ikke får fallende priser, deflasjon, noe som er ansett å ha en rekke negative effekter på økonomien.

I desember ble det også indikert sannsynlighet for videre kutt, og markedet regner nå med at dette kommer i slutten av januar, etter svake makrotall for sysselsetting, detaljhandel og nå prisvekst.

Bakgrunn

Statistisk sentralbyrå utarbeider prisvekst-tallene ved å undersøke faktiske priser på et representativt utvalg av varer og tjenester som selges til forbrukere i Norge.

For det første er det viktig å merke seg at dette dreier seg om faktiske priser ut til forbruker. Er det salg, går prisen ned. Økes avgifter, går prisen opp.

For det andre er det viktig å merke seg at det er gjort et utvalg. Utvalget gjøres en gang i året og er ment å representere varer og tjenester som faktisk er etterspurt av forbrukerne. Ellers ville man over tid endt opp med en indeks hvor skomakertjenester veide tyngre enn PCer.

Norges Banks mål er at prisveksten skal være 2,5 prosent to år frem i tid - hverken mer eller mindre. Dersom banken tror prisveksten blir lavere, senkes renten. Dersom den tror prisveksten blir høyere, økes renten.

Det er viktig å merke seg at Norges Bank ser to år frem i tid. Banken heller nå mot å øke renten, selv om den tror prisveksten de kommende månedene - midlertidig - vil falle under målet.

Det er også meget viktig å merke seg at Norges Bank ikke styrer etter den ordinære konsumprisindeksen, som forkortes KPI.

Norges Bank ser i stedet på er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energipriser, populært kalt KPI-JAE. Dette gjøres fordi man mener dette bedre illustrerer den underliggende prisveksten

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere