RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

Ny lov ga flere klager

Sist oppdatert:
Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har gitt en kraftig økning i antall klagesaker. - Flott, mener diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Den nye loven trådte i kraft 1. januar 2009. Og nye tall viser at folk bruker den: Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk inn 154 klagesaker på grunnlaget funksjonsevne i fjor, mot ni saker året før loven kom. Det viser ombudets rapport «Praksis 2009», som omhandler den juridiske virksomheten deres. Rapporten lanseres tirsdag. Også i saker der det bes om veiledning har antallet økt kraftig, fra 91 saker i 2008 til 500 i 2009, når det gjelder diskriminering på grunnlag av funksjonsevne.

Fint at folk sier fra

- Jeg synes det er fint at folk sier fra og bruker loven, og jeg håper enda flere vil bruke den og bruke oss. Dette viser at folk ikke finner seg i å bli urettferdig behandlet. De finner seg ikke i at datteren må reise 10 mil for å komme til en annen skole eller å bli nektet adgang på en restaurant, sier Ørstavik til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Diskrimineringsombudet har selv møtt flere av personene bak klagesakene.

- Bak hver av disse klagene ligger det barn og unge som må flytte for å kunne gå på skolen, eller folk som ikke kommer seg ut av døra fordi det ikke blir måkt. Jeg minner meg på det hele tiden, at dette dreier seg om mennesker, og jeg er glad jeg har møtt noen av dem, sier hun.

Universell utforming

Den nye loven pålegger blant annet en plikt til generell tilrettelegging eller såkalt universell utforming. Dette betyr at offentlig og privat virksomhet som er rettet mot allmennheten skal sørge for at alle faktisk kan benytte seg av den. For eksempel skal rullestolbrukere kunne komme seg inn i en butikk eller et offentlig bygg på lik linje med andre.

I loven er det unntak når det gjelder plikten til universell utforming. Unntak kan gjøres dersom det medfører en «uforholdsmessig byrde» for en virksomhet å for eksempel bygge om slik at den blir tilgjengelig for alle.

- Må ha betydelig mer penger

Unntaket vil kunne bli gjeldende når det gjelder for eksempel gamle tog, da det kan det bli snakk om at det er «uforholdsmessig kostbart» å bygge dem om. Det kan også gjelde mange gamle skoler, ifølge Ørstavik.

- Men da må vi være villige til å dele på regningen. Hvis vi skal ha et tilgjengelig samfunn, da må vi koste på oss dette. Vi får ikke et tilgjengelig samfunn hvis ikke staten er villig til å gå inn med betydelig mer penger for å lage tilrettelagte skoler, for eksempel. Vi vet om mange kommuner som gjerne vil, men der kostnadene er enorme. Jeg går ikke med på at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal bli kasteballer i budsjettene, det er de altfor vant med fra før, sier Ørstavik.

Ørstavik er opptatt av skammen mange føler over å bli diskriminert.

«... det burde ikke være skamfullt å bli diskriminert. Det burde være langt verre å bli tatt for å diskriminere andre», skriver hun i rapporten. (ANB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere