RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Båtene som trafikkerer den mektige elven må navigere mellom utforutsigbare sanbanker, men hva gjør vel noen timer ekstra?
Båtene som trafikkerer den mektige elven må navigere mellom utforutsigbare sanbanker, men hva gjør vel noen timer ekstra? Foto: Arild Molstad (Reiser & ferie)

Ny vår i Burma

Sist oppdatert:
På et blunk er Burma blitt verdens hotteste reisemål, og turister fra hele verden står nærmest i kø for å oppdage landet.

HTML EMBED

Ett av Asias vakreste land har lenge vært problematisk å besøke, men når «The Lady» ber oss om å komme, hvem er vi til å takke nei?

En reise i Burma er et fascinerende studium i dilemmaer, kontraster, sjenerøsitet og fattigdom – en kontinuerlig bildeserie der både skjønnhet og nød, sjarme og forfall alltid er nærmeste naboer.

Landet som offisielt kalles Myanmar, har i flere tiår hatt den tvilsomme æren av å være ansett som ett av verdens mest totalitære regimer. Inntil nylig ville få reise dit, blant annet fordi «The Lady», nobelprisvinner Aung San Suu Kyi, ikke ønsket turisme.

Nå er hun frigitt fra sin husarrest og har skiftet mening. På et blunk er Burma blitt verdens hotteste reisemål, og turister fra hele verden står nærmest i kø for å oppdage landet. Også andre politiske vårtegn enn Suu Kyis frigivelse har begynt å vise seg. Mange burmesere ser på turistene som en forsmak på frihet, og det er få steder du føler deg mer velkommen.

Burma - snøtopper til tropestrender

Noe av det første besøkende til Burma forbløffes av, er gjerne landets omfang. Arealet er større enn Frankrikes, og strekker seg fra Himalayas evige snø i nord, til tropiske palmestrender og Irrawaddy-flodens deltaer i sør.

Det sies at folketallet i Burma nå nærmer seg seksti millioner, men som med det meste i denne myteomspunne nasjonen, må slik informasjon tas med en klype salt. Militærdiktaturet har i en menneskealder ført landet ut i en totalitær, økonomisk og humanitær grøft. Var det generalenes ønske å sette dette landet i isolat mens flertallet av befolkningen kjemper for å overleve på knappe ti kroner dagen, har de klart det med glans.

Inntil nå.

For burmeserne var 2011 et miraklenes år. Etter at regimet skiftet ut sine uniformer med slips og blådress, åpnet den nye presidenten Thein Sein for oppsiktsvekkende reformer – kanskje påvirket og skremt av hva Den arabiske våren gjorde med andre upopulære statsoverhoder.

Ikke nok med det: Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi, med 20 år i fengsel og husarrest bak seg etter at hun vant landets frie valg i 1989, ble sluppet fri, attpåtil med tillatelse til å bedrive politisk virksomhet.

Burmas sårbare skjønnhet

I utkanten av Burmas nest største by Mandalay går den 1,4 km lange, og frapperende smale, gangbroen U Bein over en liten innsjø.

Hit flokker besøkende og burmesere for å drikke te ved bredden og iaktta en endeløs rekke av munker passere med sinne tiggeskåler. Gyldne pagoder skimrer mot horisonten. Halvnakne fiskere står med vann opp til skuldrene og kaster sine garn i vannet. Noen oksekjerrer krysser et dike. Poinsettatrær med sine illrøde julestjerneblomster spriker mot himmelen.

Det er usigelig vakkert, men akk så skjørt. Den smale teakbroen er spinkel. Mange påler er råtne og plankene knirker under børen av bønder som bærer en nyslaktet gris, hengende på en staur mellom seg.

Liknende spenninger mellom skjønnhet og sårbarhet, kan oppleves ved Inle-innsjøen, tusen meter over havet og omgitt av åser og fjell. Sjøen byr på svale temperaturer og paradisiske scener.

Her er bønder i bambushatter ute på jordene, kvinner i kulørte longyier, hvitkalkede pagoder med gylne spir, sukkerplantasjer med lilla blomster som bøyer seg med brisen og ungjenter i skoleuniform som sykler forbi rekker av tenåringsmunker kledd i sine rustrøde kjortler.

Ute på innsjøen dyrker Intha-stammen sine grønnsaker på flytende, menneskeskapte øyer. Et ektepar tar meg med på padletur på de små kanalene. Iblant må vi søke tilfukt når en overlesset vanntaxi med sekssylindret påhenger raser mot oss. Det blir stadig flere av dem, og ryggsekkturismen har begynt å vike for stadig flere organiserte grupper, mange av dem fra Kina. For det meste er likevel stillheten total, bortsett fra dråpene fra årene. Klynger av pastellfarget lotusblomster bøyer seg i vannet. Noen munker leker med drager.

– Inle varer knapt en mannsalder til, før sjøen gror igjen, sukker båtmannen, mens sivet bøyer seg mot ripa.

– Giftige kjemiske stoffer slippes ut i sjøen som langsomt kveles. Vannstanden blir lavere for hvert år, forteller han.

En kvinne stavrer ned en trapp mot vannet for å vaske klær. Luftveissykdommer er en plage for inthaene og levealderen lav. Kvinnen har nettopp fylt 55, men ser tjue år eldre ut.

Drømmen i Burma

Båtturen ender i et kloster, bygget på pilarer – et pilegrimsmål dit burmeserne drar for å feste bladgull på klosterets korpulente Buddha-symboler. Guiden på stedet har mange lovord om politikernes innsats.

– Generalene er kloke. De forstår at det er med demokrati som med solskinn. Det kan bli for mye av det gode. Man kan bli blendet, mener han bestemt.

Kan hende har han forlest seg på propagandaavisen «The New Light of Myanmar».

Både U Bein-broen og Inles skjøre økosystem kan med litt fantasi fremstå som metaforer for Burma. Tynget av vanskjøtsel og avmakt hos en befolkning holdt nede som i en skruestikke, fratatt elementære menneskerettigheter som talefrihet, helsevesen og utdannelse.

I Nyaungshwe blir det gjensyn med guiden Kaung, som for ti år siden tok meg med til landsbyene ved foten av Elefantfjellet. Det ruver over Inle-sjøen, og er hjem for pa-o’ene, en stamme lett gjenkjennelig med sine svarte kjortler og de fargerike badehåndklærne de anvender som festhodeplagg.

Underveis blir vi invitert til et lokalt bryllup. Brudeparet sitter som på utstilling i to dager, preget av begivenhetens alvor, mens lokal hjemmebrent går på runde.

Jeg hadde ventet at Kaung hadde stablet på beina sitt eget reisebyrå siden sist. Han rister på hodet.

– Pengene jeg hadde spart gikk til et nytt sted å bo for mine foreldre. De var nær ved å omkomme da syklonen Nargis la store deler av Burmas kyst under vann i 2008.

Nå sparer han til mobiltelefon, et nødvendig verktøy for en mann i hans stilling. En kompis kan selge ham en velbrukt Nokia for rundt 2300 kroner. Offentlig kommunikasjon er luksusvare i Burma, og å komme seg på internett en tålmodighetsprøvelse.

Flyene holder ikke så ofte tiden, men de holder seg i lufta. Tog- og bussreiser krever både tålmodighet og god setemuskulatur, men man blir ristet sammen med en lokalbefolkning som hungrer etter kontakt med utlendinger. Båtene som trafikkerer den mektige, hellige Irrawaddy-floden må navigere sakte mellom drivtømmer og uforutsigbare sandbanker – men hva gjør vel noen timer ekstra når utsikten består av stolte pagoder, irrgrønne rismarker og fargerike landsbyer?

Hva Burma mangler av effektivitet, får en tolerant turist igjen i doble doser med vennlighet.

I stummende mørke finner jeg meg en dekksplass på morgenbåten til Bagan. Den første solstrålen skjærer en strime av lys gjennom tett morgendis. Jeg skimter hegrer spankulerende blant kanoenes konturer inne ved bredden.

De tusen pagoder i Burma

Ingenting kan forberede deg på Bagan og på synet av over tusen pagoder på en endeløs slette.

Det beste utsiktspunktet er fra topplatået på et spir. I skumringstimen kastes lange, pyramideaktige skygger over knirkende karjoler som virvler opp rosa støvskyer, mens lyden av gongonger og spede fløytetoner akkompagnerer parfymen fra saung taw ku-busken, hvis blomster åpner seg for natten. Kan gudstro bygge noe sånt? Eller var det Bagans gamle konger som ville kjøpe seg evig liv?

Den mest sjarmerende måten å bevege seg på mellom pagodene, er med hestekjerre. Selv foretrekker jeg sykkel, selv om slett ikke alle stiene er farbare. En dag skulle jeg ta en snarvei, etter å ha glant i timevis på det tusen år gamle Ananda-templets skjønnhet. Fire timer senere dukket jeg opp ved et veikryss med torner over hele kroppen og punkterte dekk. Jeg var tydeligvis et så skremmende syn at de to gjeterjentene jeg bønnfalt om vise meg vei, løp av gårde. Én av dem vendte heldigvis nølende tilbake, og i to timer kjempet vi oss gjennom tett kratt og vegger av maisplanter.

Her ute på landsbygda bryr man seg lite om politikk. Ytterst få har fått med seg at landets nye ledelse viser tegn til å kjøre en mykere linje, eller at gatedemonstrasjoner og streiker nå tillates. Kanskje har risbøndene, oksekjerrekuskene og de krumbøyde kvinnene langs landeveiene som knuser pukk og mikser asfalt med bare hender, hørt det før.

– Som Thailand for 50 år siden, hvisker min guide som viser meg attraksjonene i Yangon, tidligere Rangoon.

Det er fort gjort, fattigdom preger gatelivet, der kjøpmenn legger ut sine brukte bøker, frynsete ukeblader og krimskrams på hullete fortau i eksosen fra gebrekkelige kjøretøy hvis sjåfører må vente i kø på bensin.

Kontrasten mellom skitten murpuss og den prangende gullkuppelen til Shwedagon-pagoden, nasjonalhelligdommen som dominerer Yangons bybilde, er enorm.

På avstand kan gylne spir og pagoder formidle en aura av velstand, høymoral og makt. På nært hold er det ikke pagodene som skinner, men svetten til millioner av mennesker hvis tro på bedre tider er en luksus de knapt våger å unne seg.

Likevel, i skyggen av Shwedagon aner jeg flere lys av håp i øynene på munkene enn hva jeg kunne observere for ti år siden.

Argumentene mot å reise til Burma

1. En vesentlig del av næringslivet i Burma er kontrollert av staten. Som turist er det vanskelig å unngå at deler av din reisekasse faller i hender på et styresett som sørger for landet er blant verdens fattigste.

2. Turisme gir troverdighet til en regjering som ønsker å male et bilde av et «normalt» land.

3. Regjeringen har benyttet seg av slavearbeid og utnytter fremdeles fattigfolk til å vedlikeholde turistanleggene.

4. Under et kort feriebesøk er det ikke lett å få øye på alle krenkelsene av menneskerettighetene. Mange reiser hjem og sier at kritikken er overdrevet.

Argumentene for å reise til Burma

* Turister kan bidra til forandring ved å rapportere overgrep og få burmeserne til å innse at omverdenen bryr seg om hva som skjer i landet.

* Du kan nå i langt større grad enn tidligere velge bort statlige hotell og bedrifter, og slik forhindre at reisevalutaen havner i statens lommer.

* Turisme er en del av den økonomiske liberaliseringen, som på sikt kan føre til en større politisk frihet.

* Stadig flere demokratiaktivister i Burma ønsker turismen velkommen, også Aung San Suu Kyi, om enn med visse forbehold.

Fakta om Burma

Offisielt navn Myanmar (Pyidaunzu Thanm¿da My¿ma Nainngandaw)
Innbyggere 60 millioner
Valuta Kyat (MMK) = 89 NOK
Strøm 220 V (ta med universaladapter)

Turistinformasjon

Slik kommer du til Burma

Wickstrøm Reiser, Kinareiser, OrkidéEkspressen, TemaStar Tour og Escape er blant de som har Burma på programmet, og flere vil det nok snart bli.

Reiser du på egenhånd, er det enkleste gjerne å fly via Bangkok. Thai Airways flyr direkte dit fra Gardermoen.

Kom deg rundt i Burma

Du kan reise trygt, men tregt med elvebåt eller tog. Båtturen mellom Bagan og Mandalay er populær. Det er billig å fly innenriks, og sats i så fall på nye privatdrevne selskap, som Air Mandalay, Air Bagan eller Yangon Airways.

Sov godt i Burma

I Yangon bor du rimelig og bra på Hotel Panorama i sentrum, i gåavstand fra den berømte Shwedagon-pagoden.

Ved Inle-sjøen gir Amazing Nyaungshwe svært god valuta for pengene.

I Mandalay er Mandalay City Hotel bra.

I Bagan finnes mange små hoteller og bed&breakfasts å velge mellom. Selv foretrekker jeg Thande Hotel, i gåavstand fra mange av pagodene.

Visum til Burma

Nordmenn trenger visum til Burma og det bør ordnes i god tid. Reiser du med et etablert selskap, hjelper de deg med formalitetene. Om ikke, bør du kontakte den myanmarske ambassaden i for eksempel London, Berlin eller Bangkok, for mer detaljert informasjon. Ved innreise fra Kambodsja er det fra og med 2011 mulig å ordne visum ved ankomst.

Penger i Burma

Kyat er offisiell valuta, men US dollar er gangbart de fleste steder. Euro er derimot lite ettertraktet. Kredittkort og minbanker er lite utbredt.

Helse i Burma

Ingen vaksiner er obligatoriske, men det lønner seg å være oppdatert mot hepatitt B og tyfoid. Det kan også være smart å ta antimalaria tabletter. Fremfor alt: Bruk myggspray og moskitonett, da denguefeber er på fremmarsj i denne delen av Asia.

Hold deg unna i Burma

Betongkolossene ruver i den nye hovedstaden Naypyidaw. En tifelts motorvei nærmest tom for biler står som et utropstegn for maktarrogansen bak offentlige investeringer i et land der en norsk femmer per innbygger går til helse.

Nabobyen Pyinmana er så utfattig at stedets pantelånere lever godt på å pantsette sarongene til nødlidende som ikke har noe annet de kan kvitte seg med for å få endene til å møtes.

Gå ikke glipp av i Burma

Yangons smalsporete Circular Line er en togtur som går svært sakte i ring rundt byen, forbi hager, elver, skoler og markeder.

Den legendariske togreisen Yangon-Mandalay Express er en opplevelse for viderekomne.

ABONNER PÅ REISER & FERIE digitalt eller på papir

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere