RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: STRINGER (Reuters)

Over 500 drept i sammenstøtene i Egypt

Sist oppdatert:
Antallet drepte i militæraksjonen i Egypt er nå oppe i 525, ifølge det egyptiske helsedepartementet.

Kairo (NTB-Reuters): Det oppsto voldelige sammenstøt i flere deler av landet da egyptiske sikkerhetsstyrker gikk til aksjon mot opposisjonens protestleirer i Kairo.

De fleste ble drept under offensiven mot protestleirene, men mange ble også drept i sammenstøt andre steder i landet. 43 av de drepte var politimenn.

Egyptiske myndigheter innførte unntakstilstand etter volden onsdag. Grenseovergangen mot Gazastripen ved Rafah er stengt på ubestemt tid.

Det muslimske brorskap har varslet en ny massedemonstrasjon i Kairo for å protestere mot de militæres styre

Mursis varetekt forlenget med 30 dager
Varetektsfengslingen av den avsatte presidenten Mohamed Mursi er forlenget med 30 dager, opplyser egyptiske justismyndigheter.

Mursi ble avsatt av hæren 3. juli og har sittet i varetekt på et ukjent sted siden 26. juli.

Justismyndighetene opplyste mandag at de ville forlenge varetektsfengslingen med 15 dager. Nå utvides varetektsfengslingen med ytterligere 15 dager.

Meldingen om utvidelsen kommer dagen etter at voldelige sammenstøt i ulike deler av landet krevde over 500 liv

- Alle karakteristika av et militærkupp i Egypt
Utenriksminister Espen Barth Eide kommer stadig nærmere å kalle maktskiftet i Egypt et kupp, men nøler fortsatt fordi han ennå har et ørlite håp om at det kan gå riktig vei.

- Dette har egentlig alle karakteristika av et militærkupp: En valgt president er avsatt, en sivil visepresident har gått av, og den sterke mann er en militær leder, sier Eide til NTB dagen etter den blodige offensiven mot protestleirene i Kairo.

Grunnen til at han ikke ennå helt er rede til å kalle det et kupp, er at han fortsatt har et ørlite håp om at det kan komme inn i et annet spor igjen.

- Har en plan
- De militære påstår at de har en plan for rask retur til sivilt styre. De sier de riktige tingene, men nesten alt som har skjedd siden maktovertakelsen, har gått i feil retning, sier han og tilføyer at offensiven onsdag var et nytt langt skritt i feil spor.

- De som bestemmer om dette skal bli sett på som et kupp, er ikke egentlig oss, men de som sitter ved makten, sier han og viser til at de må vise med praktisk handling at de ønsker en demokratisk utvikling.

Eide (Ap) peker samtidig på at maktskiftet må sees i et historisk lys, og at alt ikke var fryd og gammen før heller da Mursi hadde makten.

Ingen følger
Han understreker at hva Norge kaller maktovertakelsen, ikke har noen juridiske konsekvenser, slik som i USA, hvor det å kalle militærets inngripen et kupp automatisk ville medføre at USA måtte stanse all bistand og militærhjelp.

3662897

Norge kansellerte allerede onsdag alle eksportlisenser for forsvarsmateriell som ble frosset før sommeren i påvente av utviklingen.

I en lengre samtale med den egyptiske statsministeren onsdag kveld gjorde Eide det klart at det er de som sitter ved makten, som har ansvaret for at menneskerettighetene beskyttes.

Eide har samtidig en appell til Det muslimske brorskap om at det ikke hører noe steds hjemme å reagere mot de militæres overgrep med å brenne koptiske kirker, slik demonstranter gjorde mange steder onsdag.

- Signal fra militæret om at de bestemmer
Forskere tror ikke det går mot en snarlig borgerkrig i Egypt. Militæret ville sende et tydelig signal til muslimbrødrene om hvem som bestemmer i landet, mener ekspert.

Flere hundre mennesker ble drept i de voldelige sammenstøtene som oppsto da egyptiske sikkerhetsstyrker gikk til aksjon mot opposisjonens protestleirer i Kairo onsdag.

Førsteamanuensis Shahjahan Bhuiyan ved Det amerikanske universitetet i Kairo mener militæret kunne ha sperret av de to leirene og ventet ut demonstrantene hvis de hadde ønsket å løse konflikten på fredelig vis.

- Jeg tror motivasjonen bak aksjonen var at militæret ville vise at de bestemmer. De ville sende et signal til Det muslimske brorskap og andre opposisjonelle grupper, sier han til NTB.

Voldsspiral
Bhuiyan sier at Brorskapet er en ideologisk organisasjon som ikke har lett for å inngå kompromisser med de nye makthaverne.

- Jeg tror de okkuperte disse to plassene for å vise at de ikke er en papirtiger som kan dyttes rundt. De ville vise at de fortsatt er en sterk politisk kraft, forteller han.

Tilhengere av Egypts styrtede president Mohamed Mursi trosset natt til torsdag portforbudet flere steder, og Brorskapet har varslet nye massedemonstrasjoner.

- Det er vanskelig å være positiv etter det som skjedde onsdag. En måte å se dette på er at det er en stadig mer fastlåst voldsspiral. Men de militære vet kanskje ikke om noen annen måte å håndtere dette på, sier seniorforsker Mona Abdel-Fadil ved forskningsstiftelsen Fafo til NTB.

- Hvis målet var å knekke Brorskapet, kan dette anses som «vellykket» taktikk. Dette er et tydeligere tegn på at maktovertakelsen kan tolkes som et militærkupp, legger hun til.

Borgerkrig?
Abdel-Fadil mener dette ligner mer på tidligere unntakstilstander i landet enn på starten av en åpen borgerkrig.

- For at det skal bli borgerkrig, må det være to væpnede parter. Om Egypt går i den retningen, er avhengig av hvordan man vurderer Brorskapet og deres støttespillere, sier hun.

- Det er kommet rapporter om at de også har tydd til vold, men det er veldig vanskelig å vite hva som er sant. All informasjon som kommer ut av Egypt, er farget av propaganda for eller mot Brorskapet, legger hun til.

Heller ikke Bhuiyan tror det går mot borgerkrig i Egypt med det første.

- Lederne i Brorskapet er høyt utdannet og ikke irrasjonelle. Så jeg tror ikke de vil gripe til våpen. Det er fortsatt lys i enden av tunnelen og håp om å løse dette på fredelig vis. Men det vil ta måneder, om ikke år, å komme dit, sier han.

ElBaradei trakk seg
I Kairo brukte sikkerhetsstyrkene bulldosere for å fjerne teltleirene. Tåregassgranater regnet over demonstrantene som nektet å fjerne seg, og i utkanten av leirene brøt det ut gatekamper.

Visepresident Mohamed ElBaradei nektet å akseptere myndighetenes voldsbruk og trakk seg i protest onsdag.

- Dette viser at regjeringen er delt i syndet på denne aksjonen, og jeg blir ikke overrasket om flere trekker seg, sier Bhuiyan.

Han tror utenriksminister Nabil Fahmy kan overta ElBaradeis rolle som et bindeledd mot Vesten.

- Han er født i USA, har vært ambassadør i Washington i mange år og har mange kontakter i vestlige land, forteller Bhuiyan.

Brorskapet hardt rammet
Det muslimske brorskap i Egypt er «hardt rammet» av sikkerhetsstyrkenes inngripen mot demonstrantene.

To av gruppens ledere har blitt skutt, og talsmann Gehad El-Haddad beskriver situasjonen som at sinnet og raseriet fra bevegelse tilhengere er «ute av kontroll».

Han understreker også at dialog er den eneste løsningen ut av denne krisen, og at en dialog må skje på et konstitusjonelt grunnlag. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere