RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

På utkikk etter jobb?

Sist oppdatert:
Da er det viktig å vite hvilke rettigheter du har som arbeidstaker.

Ungdom har de samme rettighetene som voksne arbeidstakere har i forhold til ferie, sikkerhet, arbeidsavtaler med mer.

På en del områder er det strengere regler for ungdom - det er for eksempel ikke alle typer arbeid det er lov å sette ungdom til. Disse reglene er satt for å gi unge ekstra beskyttelse mot arbeid som kan være skadelig.

Regler
Det er Arbeidstilsynet som skal se til at reglene følges, og på deres nettsted finner du oversikten over hvilke rettigheter du har.

Hvilke jobber kan du ta?
Det finnes tre ulike aldersgrenser i forhold til hva slags arbeid du kan gjøre; 13, 15 og 18 år.

Generelt må du være fylt 13 år for å ta deg jobb. Det er imidlertid unntak dersom det gjelder å være med i teaterforestillinger, filmer og liknende. Der finnes det ikke noen aldersgrense, men foreldrene (eller andre foresatte) og Arbeidstilsynet må gi samtykke til det.

Hvis familien driver gård, kan barn under 13 år hjelpe til med f.eks. potethøsting, bærplukking og lett stell av dyr. Det regnes ikke som arbeid i lovens forstand.

13 år
Når du har fylt 13, kan du ta lett arbeid med for eksempel budtjeneste (f eks avisbud), rydde- og pakkearbeid eller arbeid med tørrfisk.

Hvis du er mellom 13 og 15 – eller skolepliktig

¿ skal du ha fri mellom klokken 20 og kl. 06
¿ ha en sammenhengende hvileperiode på minst 14 timer
¿ arbeidstid (i tillegg til skole) skal ikke vare over 2 timer om dagen og 12 timer i uken.
¿ på skolefrie dager kan arbeidstiden være opp til 7 timer.
¿ hvis arbeidet er opplæring i regi av skolen – må arbeidstid og skoletid til sammen ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.

15 år
Har du fylt 15 år kan du ta arbeid som ikke er til skade for helsa di, eller hindrer deg i skolegangen. Du kan for eksempel arbeide
¿ på kontor
¿ i bibliotek
¿ i butikk
¿ på restauranter, pensjonater og liknende
¿ i parker, gravlunder og lignende
¿ Arbeidstid for personer som er mellom 15-18 og ikke er skolepliktige, skal ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.
¿ Det skal være arbeidsfri enten mellom kl. 22 og kl 06 eller mellom 23 og 07.
¿ Sammenhengende hvileperiode på minst 12 timer.
¿ Overtid og nattarbeid er ikke tillatt.

18 år
Når du har fylt 18, regnes du som voksen og kan ta alle slags jobber, men du må være fylt 20 for å ha lov til å selge brennevin.


Egen forskrift for ungdomsarbeid
Reglene for hva slags arbeid ungdom kan og ikke kan ha, finnes i en egen forskrift. Forskriften lister også opp en del arbeidsoppgaver det er forbudt å sette deg til. Dette er oppgaver som regnes som spesielt farlige, som arbeid med stråling, giftige kjemikalier eller farlige maskiner.

Transport til arbeid og skole
Du trenger ikke å takke nei til arbeid eller utdanning selv om du har helseproblemer som gjør det vanskelig for deg å benytte offentlig transport.

Du kan få transport til og fra arbeid eller skole til samme pris som en bussbillett. Dette er en forsøksordning som er forlenget ut 2005, og Stortinget vurderer å gjøre ordningen permanent.

Hvem kan få dekket kostnader til transport?
¿ De som har varig funksjonshemning. Transportbehovet kan være av kortere varighet.
¿ De som opplever at å reise med offentlig transport er så stor belastning at det hindrer dem i å fungere tilfredsstillende i arbeids- eller utdanningssituasjonen.
¿ Blinde og svaksynte.

Du kan lese mer om ordningen på ung.no.

Lønn
Det finnes ingen lov som sier hva du skal ha i lønn. Det er ingen lovfestet minstelønn i Norge, uansett alder eller bransje.

Lønnen avtales i utgangspunktet fritt mellom deg og arbeidsgiveren din, men på mange arbeidsplasser finnes en tariffavtale. Tariffavtalen vil ha bestemmelser om lønnen.

Lovlige trekk
Dette har arbeidsgiveren lov til å gjøre trekk i lønnen din for:

- skatt
- innskudd til pensjons- eller sykekasser
- forsikringspremier og fagforeningskontingent bestemt i tariffavtalen

Lønnsslipp
Du har krav på en skriftlig beskrivelse - en lønnsslipp - som forklarer hvor mye du har fått utbetalt og hvilke trekk som er gjort (for eksempel skatt).

Les mer om lønn hos Arbeidstilsynet.
Hva hvis du blir syk?

Dersom du har jobbet i minst fire uker hos samme arbeidsgiver har du rett til sykepenger fra første sykefraværsdag.

Arbeidsgiver dekker de 16 første kalenderdagene av sykdomsperioden (arbeidsgiverperioden). Etter arbeidsgiverperioden har du rett på sykepenger fra folketrygden dersom du har tjent mer enn 0,5 G (1 G = 54.170,-).

De første to månedene av arbeidsforholdet må du ha sykemelding fra lege før du får rett til sykepenger. Senere er det nok med egenmelding for inntil tre kalenderdager, fire ganger i løpet av 12 måneder.

Flere bedrifter har inngått en avtale som heter IA-bedrift. Det betyr Inkluderende Arbeidslivsbedrift og i denne avtalen ligger en annen egenmeldingsform og avtale for langtidssykemelding. Sjekk ut om din bedrift har inngått denne avtalen.

Skatt Du vet vel at du kan tjene inntil 23 399 kr pr. år før du må betale skatt?

Skatteetaten har informasjon om alt som har med ungdom og skatt å gjøre.
¿ Hvem kan ta seg jobb, og hvor mye kan man jobbe?
¿ Arbeidsavtale
¿ Selvangivelse
¿ Lønnsslipp
¿ Sykepenger
¿ Feriepenger og
¿ Attester.

www.skatteetaten.no/ungdom kan du også bestille skattekort elektronisk.

Forsikret for skader på jobben
En arbeidsgiver MÅ tegne en yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte. Hvis du skader deg ved et uhell på jobb, skal denne forsikringen gjelde.

Dette er bestemt i Lov om yrkesskadeforsikring. Forsikringen skal dekke yrkesskade og yrkessykdom, og gi full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden.

Dette skal forsikringen dekke:
¿ skade og sykdom på grunn av arbeidsulykke (yrkesskade)
¿ skade og sykdom som etter folketrygdloven er likestilt med yrkesskade
¿ annen skade og sykdom, hvis årsaken er påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
¿ ikke belastningsskader

Aldersdiskriminering
Fra 1. mai i 2004 er det forbudt å diskriminere på grunn av alder på arbeidsmarkedet.

Forbudet gjelder alle sider ved et ansettelsesforhold som utlysing, lønn, ansiennitet og opphør av ansettelse.

De nye bestemmelsene setter forbud mot forskjellsbehandling blant annet på grunnlag av alder, funksjonshemning og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Bestemmelsen gjelder fra 1. mai og er en oppfølging av et EU-direktiv som Norge strengt tatt ikke er tvunget til å følge.

Verken EU-direktivet eller arbeidsmiljøleven definerer alder, men forbudet mot aldersdiskriminering gjelder ikke bare forskjellsbehandling på grunn av høy alder. Den gjelder også diskriminering på grunn av lav alder.

Lovbestemmelsen åpner for å forskjellsbehandle arbeidstakere på saklig grunnlag. En bedrifts behov for å ha aldersspredning i staben kan være saklig grunn for å ansette yngre framfor eldre arbeidstakere.

Lurer du på hva du vil bli når du blir stor?
Test – hvilke jobber passer for deg?
Jobb i utlandet
Brosjyre – hva vil du bli når du blir stor
Utdanning

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere