RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Panikkslanking gjør deg fetere

Sist oppdatert:
Slankepiller, lavkaloridietter og "ukebladslanking" gjør deg ikke bare fetere, men kan også være direkte helsefarlig. Så hva skal egentlig til for å gå ned i vekt?

Slankepiller, lavkaloridietter og "ukebladslanking" gjør deg ikke bare fetere, men kan også være direkte helsefarlig. Så hva skal egentlig til for å gå ned i vekt? Her er tipsene til en sunn og langsiktig vektreduksjon.

At man kan slanke seg fet og syk, høres kanskje paradoksalt ut? Det er ikke desto mindre den bitre virkelighet for mange mennesker.

Slanking - den nye "folkesporten"
Hvordan kan det være mulig at det som vi trodde skulle løse et problem, etter hvert kommer til å bli årsak til problemet fedme?

I min virksomhet som kursleder for uttallige mennesker med vektproblemer, har jeg fått høre mange triste historier. Det er historier om kvinner som i årevis, i tur og orden, har fulgt de fleste slankekurer ukebladene har presentert. Det har gjerne vært strenge, ensidige og kortvarige kurer. Gradvis har de blitt tykkere og tykkere.

Slanking har nesten vært en "folkesport" i Norge de siste 20 åra. Svært mange norske kvinner og menn har opplevd å ha noen kilo for mye som de gjerne skulle slanke vekk. Løsningen har da vært å finne en eller annen stram kur på kort tids varighet. Det har vært om å gjøre å gå så fort ned i vekt som mulig. En periode har man så levd et liv i forsakelsen noen dager eller få uker, for så å gå tilbake til sitt gamle spisemønster igjen. Tidligere hørte man aldri noe om at det skulle være uheldig på noe vis. Det var ingen som snakket om at det kunne være helsefarlig eller medvirke til at man på sikt ble enda fetere!

Slanketips:
<> Innstill deg på at det tar tid.
<> Spis ernæringsmessig riktig.
<> Dropp mellommåltidene.
<> Spis når du er sulten.
<> Stopp å spise når du er mett.
<> Ikke ha dårlig samvittighet.
<> Kos deg ekstra til fest..!

Lavkalori-diettene
Så kom slankepulveret på markedet. Tusenvis av nordmenn satt seg frivillig på en sultekaur på konsentrasjonsleirnivå. I kjølevannet av den bølgen, fikk vi mye informasjon om hva som skjer i kroppen vår når vi utsetter oss for hurtigslanking. Da fikk vi vite at harde slankekurer av kort varighet tærer hardt på muskelmassen vår og lite på fettsvevet. Får vi mindre muskler, får vi lavere stoffskifte. Da skal det enda mindre til for at vi legger på oss igjen. Resultatet blir hurtig vektøking og da i form av mer fett på kroppen. Vi legger nemlig ikke på oss muskler, DE må vi trene opp!

Oppfeting av kveg
For kvegoppdrettere var dette gammelt nytt. De har benyttet seg av kunnskapen om at de kunne få ekstra fete dyr ved vekselvis å sultefore og fete dem opp igjen. Fenomenet jo-jo slanking er nå ganske velkjent. Hver gang vi går ned i vekt, og deretter, etter forholdsvis kort tid, går opp igjen, vil det bli vanskeligere å gå ned i vekt igjen. Enkelte slankeklinikker i USA har fulgt sine pasienter over tid. Første gang de var innlagt og ble satt på svært kalorifattig diett, gikk de ned gjennomsnittlig en kilo pr. uke. Da de noe senere kom tilbake for å prøve på nytt, gikk de bare ned ½ kg. pr. uke. Konklusjonen er at for hver jo-jo sving, blir det vanskeligere å gå ned i vekt igjen, men det blir lettere og lettere å legge på seg!

Slanking tar tid
Skal man ned i vekt, må man innstille seg på at det tar tid. Det har gjerne tatt mange år å skaffe seg overvekten. Det har tatt tid å innøve et spisemønster som gir overvekt. Da er det klart vi må bruke tid på å forandre på dette.

Hva skal til?
Hva er det som er viktig å legge vekt på når vi skal ned i vekt? Kostholdets sammensetning er av stor betydning. Ernæringsmyndighetene våre har fremhevet at fettet i maten lett legger seg som fett på kroppen vår. 1 gram fett inneholder 9 kalorier. Fett er dermed den mest konsentrerte energikilden.

1 gram kullhydrater inneholder 4 kalorier. Sammensatte kullhydrater som vi finner rikelig av i kornprodukter, pasta, ris, frukt og grønnsaker, inneholder også mye fiber. Har kostholdet mye av dette, vil det gi oss en bedre forbrenning enn om kostholdet inneholdt mye fett. Høyt fettinnhold gir lavere forbrenning. Dette er den "gamle" lærdommen.

I den senere tid har andre teorier kommet frem, nemlig om at man skal unngå de matvarene som inneholder mye kullhydrater. Dette er omdiskutert. Fra annet kompetent hold hevdes at et proteinrikt kosthold tapper beinbygningen for kalk.

Andre forhold som spiller inn
Galt kosthold kan avgjort føre til overvekt. Men der er også andre forhold som virker inn og kanskje har enda mer å si for utvikling av overvekt.

Hva er det egentlig som får oss til å spise? Du tror kanskje det er et lett spørsmål å svare på? Svært mange av mine kursdeltakere forteller at det er forholdsvis sjelden de spiser fordi de er sultne..i magen. Mange spiser etter klokka, til faste tider, uten å tenke over om de er sultne eller ei. Det er egentlig ikke så dumt, det er i alle fall en praktisk ordning Men mange forteller at de også spiser av en rekke andre grunner. De spiser fordi de kjeder seg, de vet ikke helt hva de skal finne på. De spiser når de er sinte eller når de er lei seg, og ikke å forglemme, når de er stressa!

Maten blir universalmidlet, til bruk mot alle plager og vanskelige følelser. Dette er ganske likt slik røykerne bruker sigarettene! Derfor- når folk skal slutte å røyke, så går de gjerne over til å spise i slike situasjoner i stedet. Dermed legger de på seg og mange begynner å røyke igjen!

En dame gikk til legen og klagde sin nød: Hva skal jeg gjøre for å gå ned i vekt?

Det kan da ikke være så vanskelig, mente legen. Du kan jo bare slutte å spise til måltidene! Ja, men hva skal jeg leve av da, spurte hun. Å, svarte legen, jeg tror nok du greier deg med det du spiser MELLOM måltidene!

Det hjelper altså ikke å tilberede sunn og fornuftig mat til måltidene, dersom man spiser mye usunt mellom måltidene.

Følg kroppens signaler
Ett fenomen som synes lite påaktet, er dette at kroppen vår faktisk er i stand til å fortelle oss hvordan vi kan gå ned i vekt. Det fleste av oss er nemlig utstyrt med sultfølelse, et signal fra kroppen om at vi nå har gått tomme for næring og trenger påfyll.

I tillegg til at vi får sultsignal, får vi også signal om metthet. Hvis vi spiser når vi er sultne og stopper å spise når vi er passe mette, så vil vi bli sultne igjen etter ca. 3 timer. Det betyr at kroppen vår vil be om mat ganske ofte. Kroppen vår liker godt små måltider, flere ganger om dagen, gjerne 5 måltider om dagen. Da holder blodsukkeret seg stabilt og da får vi ikke så lyst på søtsaker. Kolesterolet i blodet holder seg også lavere da. Mange småmåltider gir en bedre forbrenning enn få store måltider.

Stoppe å spise når du er mett
For mange er det vanskelig å stoppe å spise når de er mette. Får vi en tallerkenrett servert når vi spiser ute, ja, så stopper de fleste å spise når tallerkenen er tom. Det er vel de færreste som da bestiller en rett til.

Står vi derimot overfor et koldtbord, et julebord for eksempel, så blir det atskillig vanskeligere. Jo mer mat vi ser, jo mer mat får vi lyst til å spise. Om vi spiser oss overmette ved en festlig anledning, så får vel ikke det så store konsekvenser. Men blir dette en vane, for eksempel det at vi spiser oss stappmette til middag hver dag- ja, da får vi høyst sann synlig vektproblem! Det er vel de færreste som blir overvektige pga de selskapene de går i. Selskapsmat skal vi nyte med glede og ikke ha dårlig samvittighet. De som er mye ute der det blir servert god mat og de som bor mye på hoteller, de må ta seg i akt!

Å følge kroppens signaler på sult og metthet medfører store problemer for mange. Noen må rett og slett lære seg en slik spising på ny. Det kan ta tid og være vanskelig for noen. Jeg har derfor laget et eget kursopplegg for mennesker som sliter med sitt spisemønster og sitt forhold til mat. Du finner det på nettsiden Tenkdegslank.no

Dårlig samvittighet en hindring
Hos mange overvektige møter jeg ofte holdningen om at "jeg burde ikke spise dette før jeg er blitt tynn." Jo mer du tenker i disse baner, jo mer spiser du faktisk av den forbudte maten. Ofte blir det spist når ingen andre ser det.

Dårlig samvittighet i forbindelse med mat er ikke noen fordel for vekten. Hvis vi har et avslappet forhold til maten, blir det ikke så om å gjøre å stappe i seg så mye av den. Mange spiser som om det var deres siste gode måltid- som om de aldri mer vil stå overfor denne gode maten. Personlig tror jeg det viktigste for å holde en stabil vekt, er at man følger kroppens signaler på sult og metthet.

For helsa sin del bør man sjekke sunnhetsgehalten i kostholdet sitt fra tid til annen. Sunn hverdagsmat er bra og så kan vi kose oss med noe ekstra når det er fest. Det er en god regel. Men selv om noen hevder at hver dag er en fest, så er det ikke nødvendig å markere det med mat. Det går an å hygge seg UTEN mat og drikke.. Det finnes andre gleder enn dem som skal puttes i munnen.

DET er det viktig å minne seg selv på!

Om forfatteren:
Eva Helgesen er utdannet sosionom og har holdt uttallige slankekurs siden 1986. Hun begynte som kursleder for Libra slanke- og kostholdsklubb og har fortsatt med kurs i egen regi. I 1991 utgav hun ut boken TENK DEG SLANK på Gyldendal forlag. Hun driver nå nettstedet Tenkdegslank.no

Relaterte linker fra Klikk.no:
Derfor fungerer ikke slankekurer
Er du overvektig? Til vektkalkulator
Vektproblemer? Eva Helgesen svarer
Karbohydrater gjør deg fet!
Enkle måter å kutte kalorier på

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere

Mest lest