RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Bendiksby, Terje (SCANPIX)

Prisen på Høyres drømmeskole

Sist oppdatert:
- Det koster en del, sier Erna Solberg, når partiet vil lage verdens beste skole. Og pengene? De tas blant annet fra landbruk og bistand.

STORTINGET (Nettavisen): Kunnskap i skolen er en av Høyres hovedsaker i kommune- og fylkestingsvalget 2011.

Dette skal gi bedre skole
Høyre-leder Erna Solberg trekker fram ett viktig hovedtiltak som partiet mener skal bedre den norske skolen, nemlig å rekruttere de beste til å bli lærere i fremtiden.

- Både jeg og andre politikere har sagt i mange år hvor viktig det er med gode lærere. Men vi har ikke visst hvor viktig det er, og nå har vi fått denne viktigheten dokumentert gjennom flere rapporter og forskning. Dette gjør at vi må tenke gjennom hvilke prioriteringer man gjør, hva man bruker penger på og hvilke satsingsområder man har, sier hun til Nettavisen.

Feilaktig penge- og ressursbruk
- Det innebærer at man ikke bruker penger på ting som ikke virker, eller at man prioriterer ressursene feil gjennom å bruke penger på andre ting som ideelt sett burde gått til satsing på lærere.

- Vi må snakke positivt om lærerne
Et mantra i Høyres skolepolitikk er at lærernes status må endres, men Solberg sier ikke dermed at det er en lett oppgave:

- Dersom vi skal klare å få de beste til å bli lærere, så må vi heve lærernes status. Dette er vanskelig. Det er ikke slik at vi som politikere bare kan vedta at nå har læreryrket hevet status, og så blir det slik. Det fungerer ikke. Det handler om både å sette pris på lærerne, være flinke til å snakke positivt om yrkesgruppen – samtidig som det også kan være behov for at flere får faglig påfyll og for at det trengs bedre lærere, påpeker hun overfor Nettavisen.

Men en vanskelig oppgave til tross, partilederen vet hvor hun ønsker å lande:

- Vi har klare ambisjoner for hvor vi skal være i 2030, blant annet at det å bli lærer skal være en av de mest attraktive yrkene for ungdom som søker utdanning og at fremtidens lærere skal rekrutteres blant de 25 prosent beste av disse.

Vil ha karrieremuligheter innenfor klasserommet
Solberg fremholder videre at om man skal klare å heve statusen til læreryrket, kreves det at man begynner å gjøre ting i dag som bidrar til å nå ambisjonene:

- For eksempel å tilrettelegge for ulike karriereveier. Dersom læreryrket skal bli et statusyrke, må man kunne utvikle seg som lærer. Det må være muligheter for å rykke opp til nye stillinger innenfor klasserommet for dem som underviser. I dag foreligger kun en administrativ- og ingen undervisningsmessig- karriere. Det må vi etablere.

Om lønn og karriereutvikling
Hun forklarer at dette må skje i samarbeid med lærerorganisasjoner, KS og forhandlingssystemer og viser til at andre land i de senere årene har lyktes med dette, gjennom å opprette spesialiststillinger og andre fagstillinger med egne ansvarsområder for sin skole eller flere skoler.

I denne sammenhengen trekker hun også fram det punktet som har vært lærernes klagesang de siste årene:

- Å gjøre noe med lønnsnivået henger også sammen med dette, konstaterer Solberg.

Strengere opptakskrav
For å sette egne visjoner ut i praksis må utdanningen, ifølge Høyre, også gjennomgå visse endringer.

- I tillegg til at vi videre ønsker å heve kravene til karakteren fire i norsk, engelsk og matematikk for å komme inn på lærerhøyskolen, vil vi også at dette skal suppleres med et intervju. Gjennom dette skal man kunne plukke de mest egnede lærerne blant de beste søkerne. I basis skal man ha en faglig bakgrunn og på toppen av det egenskaper som gjør en egnet for yrket.

- Har dere gjort noen anslag på hvor mye dette vil koste?

- Det vi har gjort anslag på er etter- og videreutdanningen, fordi vi konkret vil doble disse for lærere. Det koster en del, og er litt mer enn det dobbelte av det regjeringen har lagt inn. I våre planer er beløpet økt med fire hundre millioner. Der regjeringen bruker 240 millioner, har vi satt inn 640 millioner. Dette med karriereveier og lønn er noe som må utarbeides over flere år, og er vanskeligere å tallfeste. Så nei, vi har ikke klart for oss konkret hva dette vil innebære kostnadsmessig, innrømmer stortingspolitikeren.

- Men starten for våre tiltak begynner med dagens lærere med videre- og etterutdanning, og så må vi settes oss ned med de andre instansene og diskutere hvordan vi gjør det videre.

- Hvor tar dere pengene fra?

- På utdanningsområdet betyr det at vi prioriterer dette istedenfor en del andre ting. Hvert eneste år fremover kommer vi til å trekke inn mer oljepenger i norsk økonomi. Dette er virkelig ett av de tiltakene som kommer til å løfte det norske samfunnet og vekstevnen i Norge i årene fremover. Så det er økonomisk rom i den veksten som kommer, forklarer Solberg, og fortsetter:

- Hvert eneste år har vi alternative statsbudsjetter hvor vi omfordeler penger, vi bruker litt mindre på landbruk og bistand og litt mer på effektivisering og byråkrati. Men dette er ikke nødvendigvis de største pengene. Husk på at Norge er et land som bruker mer penger på grunnskole enn veldig mange andre land, vi har også en høy lærertetthet sammenlignet med mange andre land. Så dette er også et spørsmål om hvordan vi bruker de pengene vi har innenfor dette systemet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere