RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Prisveksten tar seg ikke opp

Sist oppdatert:
Observatørene ventet at prisveksten i Norge skulle ta seg opp i september på grunn av den svekkede kronen. Det skjedde ikke, og det teller i retning av fortsatt lav rente fra Svein Gjedrem
Konsumprisindeksen økte med 2,1 prosent fra september i fjor til september i år. Det er samme årsveksten som i august.

På forhånd ventet makroanalytikerne at veksten skulle ta seg opp til 2,2 prosent, ifølge en rundspørring gjort av TDN Finans.

Kjerneinflasjonen hvor effekten av avgifter og energipriser holdes utenom (KPI-JAE) steg med 0,9 prosent, også det den samme årsveksten som i august.

Også her ventet analytikerne at veksten skulle ta seg opp, til 1,0 prosent

Det er ventet at kjerneinflasjonen vil krabbe sakte oppover i månedene som kommer, på grunn av at den svakere kronen gir økt importert prisvekst. Men den vil trolig ligge betydelig under Norges Banks mål på 2,5 prosent i langt tid.

Når det gjelder endringene fra august til september, bidrar prisutviklingen på klær og skotøy i stor grad til oppgangen i kjerneinflasjonen fra august til september.

- Etter en periode med fallende priser på klær og skotøy grunnet sommersalget, steg prisene samlet med 3,3 prosent i september. Prisene på skotøy økte med 4,2 prosent, mens klesprisene steg med 3,2 prosent, heter det fra SSB.

Prisene på matvarer steg med 0,7 prosent i september. Tjenester knyttet til utdanning og hotell viste også en prisoppgang. Egenbetaling til utdanning steg med 6,9 prosent fra forrige måling i januar, mens prisene på hotellovernattinger gikk opp med 3,4 prosent fra forrige måned.

Prisnedgang på bensin, boligtekstiler og enkelte produkter innenfor teleutstyr bidrar derimot til å dempe veksten i konsumprisene fra august til september.

Den viktigste grunnen til at hovedtallet er høyere enn kjerneinflasjonen, er strømprisene, som er høyere enn i fjor, men som holdes utenom når Norges Bank styrer.

Bakgrunn

Statistisk sentralbyrå utarbeider prisvekst-tallene ved å undersøke faktiske priser på et representativt utvalg av varer og tjenester som selges til forbrukere i Norge.

For det første er det viktig å merke seg at dette dreier seg om faktiske priser ut til forbruker. Er det salg, går prisen ned. Økes avgifter, går prisen opp.

For det andre er det viktig å merke seg at det er gjort et utvalg. Utvalget gjøres en gang i året og er ment å representere varer og tjenester som faktisk er etterspurt av forbrukerne. Ellers ville man over tid endt opp med en indeks hvor skomakertjenester veide tyngre enn PCer.

Norges Banks mål er at prisveksten skal være 2,5 prosent to år frem i tid - hverken mer eller mindre. Dersom banken tror prisveksten blir lavere, senkes renten. Dersom den tror prisveksten blir høyere, økes renten.

Det er viktig å merke seg at Norges Bank ser to år frem i tid. Banken heller nå mot å øke renten, selv om den tror prisveksten de kommende månedene - midlertidig - vil falle under målet.

Det er også meget viktig å merke seg at Norges Bank ikke styrer etter den ordinære konsumprisindeksen, som forkortes KPI.

Norges Bank ser i stedet på er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energipriser, populært kalt KPI-JAE. Dette gjøres fordi man mener dette bedre illustrerer den underliggende prisveksten

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere