RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Forsker Trond Heir ved Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress sier at terroangrepet i Paris vekker frykt hos mange, spesielt hos dem som har vært nær en tilsvarende hendelse. Her ser du personer som gir hverandre en klem i gatene ved Bataclan like etetr terrorangrepet i Paris.
Forsker Trond Heir ved Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress sier at terroangrepet i Paris vekker frykt hos mange, spesielt hos dem som har vært nær en tilsvarende hendelse. Her ser du personer som gir hverandre en klem i gatene ved Bataclan like etetr terrorangrepet i Paris. Foto: REUTERS/Christian Hartmann

Psykolog etter Paris-terroren: – Vi må lære oss å leve med frykten

– Vi kan ikke beskytte oss mot all fare, men vi kan lære oss å leve med frykt, sier psykolog Atle Dyregrov.

Terrorhandlingene i Paris har på ny vist at vi lever i sårbare samfunn.

– Terroren er kommet for å bli, vi kan ikke beskytte oss hundre prosent mot den. Hvis vi gjør det, får vi en politistat vi ikke ønsker oss, sier Dyregrov.

Vi må finne en balanse mellom frykt og årvåkenhet, og det er komplisert, påpeker han.

USA mener Putin har hatt rett når det gjelder Syria

Dyregrov mener det ikke bare er i Frankrike og Belgia at frykten er sådd.

– Også i vårt land vet vi at terroren vil kunne ramme. 22. juli-angrepet har lært oss noe om det, sier han, og mener at vi sakte beveger oss mot amerikanske tilstander, der frykt er noe store deler av befolkningen lever med.

Ofrene for Paris-terroren er identifisert

Skaper utrygghet

Forsker Trond Heir ved Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress er enig i at en slik hendelse vekker frykt hos mange, spesielt hos dem som har vært nær en tilsvarende hendelse.

– Her hjemme vil dette kunne føre til en reaktivering av frykt hos de ansatte i regjeringskvartalet og andre som hadde arbeidsplasser i nærheten. Tilsvarende for ungdom og deres venner og familie som opplevde Utøya-terroren, sier Heir.

– De kan bli utrygge og reagere med stressreaksjoner, noe som kan føre til redusert søvn og gi angst for å oppholde seg i det offentlige rom, sier Heir.

Fransk politi: - Diesel (7) ble drept av terroristene

Aksjonen i Paris rettet seg ikke mot spesielle målgrupper, men var rettet mot vanlige folk som deltok i samfunnet.

– Også mennesker som ikke har vært rammet tidligere kan bli utrygge fordi de identifiserer seg med ofrene og tenker at dette like godt kunne ha rammet meg. Men det vil normaliseres etter en tid, legger Heir til.

Er det trygt å reise til Paris?

Mestringsstrategier

Dyregrov forteller at han har fått henvendelser fra ungdom som er redd for terror.

– Forskning viser at når vi ikke kan kontrollere fare, er det viktig å finne strategier for å kunne leve med den. Når jeg gir råd mot terrorfrykt, er kanskje det viktigste vi kan gjøre å leve mest mulig normalt. Men er frykten for stor, er et råd å bruke noe tid på den.

– Man bør sette av f.eks. 10 minutter til å tenke på hva man er redd for, hva som taler for og hva som taler mot at noe skummelt kan skje. Resten av tiden kan man hver gang bekymringen kommer, si til seg selv at det tar jeg i bekymringstiden min. Man skal begrense tiden der man tillater seg å være bekymret, sier psykologen.

Anonymous hevder å ha stengt 5.500 IS-tilknyttede Twitter-kontoer

Et annet råd er å skjerme seg litt fra nyhetsstrømmen, for eksempel med bare å oppdatere seg en gang om dagen, ikke kontinuerlig, slik mange gjør.

Han mener det er helt naturlig at barn og voksne blir mer bekymret som følge av Paris-terroren.

Folk som har opplevd terror, slik som 22-juli-ofrene og mange av flyktningene som har kommet til Norge med store traumer, vil kjenne frykten sterkere.

IS hater dette navnet - nå blir det populært

Elektrisk frykt

– I Paris har vi sett en elektrisk frykt. Noen kinaputter var nok til å skape panikk. Men dette vil roe seg. Vi mennesker har enorm evne til å tilpasse oss, sier Dyregrov og forteller om en episode fra Libanon i 1984.

Jeg intervjuet en 16 åring da det skjedde en eksplosjon i det fjerne. Hun så at jeg rykket til.

– Det er ingen ting, det er bare en liten bombe, kommenterte 16-åringen rolig.

Hun hadde vent seg til det, og var i stand til å leve med situasjonen og skille ut det som var ufarlig, sier Dyregrov. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere