RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Putins energimakt

Sist oppdatert:
Russlands energirikdom gir landet enorm politisk makt, som også har betydning i Norge
Da Europa var på sitt kaldeste like over nyttår, forsvant trykket i rørledningene som forsyner Europa med gass fra Russland. En krangel med Ukraina, som Russland hevdet tappet gass fra ledningene som går gjennom landet på sin vei til europeiske markeder, førte til at russerne kuttet gassforsyningen. Til europernes store fortvilelse.

Europa er avhengig av Russland, for å løse sine energiutfordringer. En fjerdedel av den gassen EU forbruker kommer fra landet i øst, og rundt 80 prosent av denne gassen går gjennom Ukraina. Enkelte EU-land opplevde en reduksjon på 50 prosent av sin gassforsyning da russerne skrudde av. Det synliggjør hvor stor betydning Russland fortsatt har i europeisk politikk.

Ifølge det britiske tidsskriftet the Economist gir Russlands energirikdom landet politisk makt, kanskje særlig over tidligere østblokk-land og sovjetiske republikker som Polen, de baltiske statene og Ukraina. Russland har strategisk viktige gassledninger gjennom disse landene, og landet står for store deler av en allerede ustabil energiforsyning.

President Vladimir Putin har jobbet bevisst for å samle kontrollen over energiforsyningene på statlige hender, i Gazprom, som har vokst seg til å bli et av verdens største selskaper, ifølge Financial Times. Da gassavtalen mellom Ukraina og Russland skulle underskrives i forrige uke var det sjefen i Gazprom som reiste til Kiev for å signere avtalen, selv om Putin nok trakk i mer enn en tråd.

Ifølge det konservative amerikanske tidsskriftet the Weekly Standard har Russlands energieksport erstattet kjernevåpen og den kommunistiske internasjonale som det viktigste redskapet for russisk innflytelse i utlandet.

Og det er liten tvil om at russerne ønsker å sette makt bak sine forsyninger. Gazprom har fått den tidligere tyske kansleren Gerhard Schröder med seg på laget som en slags superlobbyist for gassledningen russerne ønsker å bygge under Østersjøen til terminaler i Tyskland. På den måten har Putin muligheten til direkte eksport av gass, uten å benytte seg av rør som går gjennom for eksempel Ukraina.

Economist ser på dette som en mulighet for Russland til å utøve makt over sine nærmeste naboer. I forrige uke kunne de ikke kutte forsyningene til Ukraina uten å også kutte forsyningene til EU. Det gjør man ikke ustraffet. Polakkene og de baltiske statene hadde håpet å få med seg noen ekstra kroner i en transittavgift som russerne måtte ha betalt for å legge ledningen over deres jord. Med kontroll over energiforsyningene til disse landene kan russerne, i det minste i teorien, utnytte gassen til å få økt kontroll over tidligere alliansepartnere som de siste årene har blitt stadig mer vest-vendt.

En rekke politiske analytikere ser på et voksende energibehov som en av de viktigste geo-politiske forholdene i de kommende årene. Ifølge CIA vil behovet for energi bli en stadig viktigere faktor for hvordan utenrikspolitikken for en rekke nøkkelstater utformes i fremtiden. USAs energibehov er enormt, og det er tross alt ikke uten grunn at de ønsker makt i Midtøsten. Som vist ovenfor er ikke EUs behov for energi særlig mindre.

Også Norge har sine utfordringer med Russland, som neppe vil bli særlig mindre enn de var i årene mellom 2. verdenskrig og Sovjetunionens fall i 1991. I forrige uke brukte NHO all sin tid på å hause opp Barentshavets betydning som oljeprovins og snakke om hvordan Norge må gripe muligheten til å utvikle "et nytt Vestlandet" i nord. Men det er noen ganske store spørsmålstegn. Delelinjen. Tråleren "Elektron" i fjor beviste med all tydelighet at råderetten over naturresursene ikke er konfliktfrie. Den gangen dreide det seg om fisk.

Maktutredningen påpekte i rapporten "Petroleum, makt og demokrati" at vi ikke har vært særlig opptatt av situasjonen i nordområdene sikkerhetspolitisk. De påpekte at vi står overfor flere spesielle og viktige utfordringer i forbindelse med olje- og gassaktivitet i Nordområdene, blant annet fordi det fortsatt er uavklarte grenselinjer mellom Norge og Russland i Barentshavet. Daværende havrettsministere Jens Evensen maktet ikke løse den floken med Sovjet og diskusjonen har foregått siden 1967. Den blir neppe enklere å løse nå.

Makt og energi henger nøye sammen i Russland. Det er lite sannsynlig at det ikke vil være en enda større sammenheng i årene fremover.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere