RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Lavinntektsfamilier må betale mer skatt, mens de som har råd til Tesla, får høyere avgifter. Nedover i saken kan du finne vinnerne og taperne i årets statsbudsjett.
Lavinntektsfamilier må betale mer skatt, mens de som har råd til Tesla, får høyere avgifter. Nedover i saken kan du finne vinnerne og taperne i årets statsbudsjett. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka:

Regjeringen hever momsen

Sist oppdatert:
Den laveste momssatsen øktes fra 10 prosent til 12 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Påplussingen vil gi økte inntekter til staten på 700 millioner påløpt og 530 millioner kroner bokført neste år.

DIREKTE: Siv Jensen legger frem budsjettet

Den såkalte lave merverdisatsen omfatter persontransport, overnatting, kringkastingsavgift, samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangement.

Regjeringen erkjenner etter det NTB forstår at økningen vil kunne gi en noe redusert etterspørsel etter disse tjenestene og en lavere omsetning.

Satsen ble sist hevet fra 8 til 10 prosent i 2016.

DIREKTE: Her finner du hele budsjettet

Disse får skattelette
Folk som ligger i normalsjiktet på lønnsstigen, får i gjennomsnitt 300 kroner i skattelette med regjeringens opplegg.

Etter det NTB erfarer, legger regjeringen opp til en skattelette på 880 millioner kroner for lønnstakere i forslaget til neste års statsbudsjett.

Gruppen som tjener mellom 750.000 til én million kroner, får i gjennomsnitt 400 kroner, mens gruppen med millioninntekt og mer får i gjennomsnitt 1.700 kroner mindre å betale i skatt.

Den laveste inntektskategorien på opp til 150.000 kroner, får i gjennomsnitt en skattelette på 100 kroner.

Selvstendig næringsdrivende kommer som gruppe godt ut av skatteendringene. Samlet får denne gruppen lettelse på 170 millioner kroner. Det utgjør et gjennomsnitt på 1.600 kroner, hvorav 700 kroner utgjør lettelse i formuesskatt.

Gjennomsnittlig kutt i formuesskatt for gruppen med inntekt på over én million kroner, er 1.800 kroner.

Få oversikt: Dette betyr statsbudsjettet for din lommebok

Olje- og energidepartementet oppjusterer anslaget over hvor mye penger staten vil få inn fra olje- og gassvirksomheten i 2018.

Skattetaperne:
Ektepar der den ene forsørger den andre, ser ut til å bli de store taperne i statsbudsjettet for neste år. Regjeringen vil fjerne skatteklasse 2, som gir høyere personfradrag og gunstigere beskatning for ektepar der den ene parten har lav eller ingen inntekt.

Ifølge skatteforliket fra 2016 skal skatt på alminnelig inntekt reduseres ytterligere i 2018, fra 24 til 23 prosent. Det betyr sparte skattekroner for de fleste.

Regjeringen legger ikke opp til kutt i eiendomsskatten, men vil innskrenke kommunenes mulighet til å innføre eller øke skatten.

Endring om dagpenger
Regjeringen fjerner muligheten til å få dagpenger basert på at man må ha tjent opp til 3 G de siste tre årene.

Det betyr at man må ha tjent opp 1 G (93.634 kroner) i løpet av siste år, for å kvalifisere for arbeidsledighetstrygd.

Ingen kutt i eiendomsskatten på bolig
Regjeringen legger ikke opp til kutt i eiendomsskatten på bolig, men foreslår å innskrenke handlingsrommet kommunene har når de vil innføre eller øke skatten.

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å redusere grensen for hvor mye kommunene kan øke eiendomsskatten med fra ett år til et annet. Tidligere kunne den økes med 2 promille, men nå foreslås grensen endret til 1.

– Dette vil bedre skjerme de eiendomsskattepliktige mot raske skatteøkninger, sier finanspolitisk talsmann i Frp, Helge Andre Njåstad.

I tillegg foreslås det å senke grensen for hvor mye kommunene kan kreve inn i eiendomsskatt det første året de innfører den – fra 2 til 1 promille.

Det legges imidlertid ikke opp til noe tak for eiendomsskatten på bolig, eller noen innskrenkninger overfor de kommunene som allerede krever inn skatten.

– Dette er første steg for oss i Frp i vår viktige valgkampsak om å få eiendomsskatten redusert og helst fjernet. Kommunene har i 2016 hatt rekordoverskudd og da er det rom for å begynne nedtrapping av denne skatten, sier Njåstad.

NRK-lisensen økes med 55 kroner
NRK-lisensen økes med 55 kroner neste år. Det er det samme kringkastingssjefen ba om.

I forslaget til statsbudsjett foreslås det å sette kringkastingsavgiften til 2.922,70 kroner i året, mot 2867,70 kroner i inneværende år. Økningen er på 2,1 prosent.

– NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et sentralt virkemiddel for å oppnå de mediepolitiske målene. Målet er at NRK skal oppfylle sitt allmennkringkastingsoppdrag side om side med en sunn privat og kommersiell sektor, heter det i budsjettforslaget.

I sitt budsjettforslag i fjor frøs regjeringen lisensen på 2016-nivå, men etter forhandlinger i Stortinget endte det med at lisensen økte med 30 kroner.

Aksjerabatt:
Vinnerne i statsbudsjettet er aksjespareren med høy formue. Regjeringen legger opp til at aksjeeiere bare skal måtte betale formuesskatt for 80 prosent av aksjenes reelle verdi. Det betyr en skatterabatt på 20 prosent for dem som er i posisjon til å betale formuesskatt. Regjeringen forslår en slik "aksjerabatt" for å få flere til å spare i aksjer heller enn i bolig og slik bidra til vekst i økonomien.

Ifølge skatteforliket fra 2016 skal også såkalt arbeidende kapital, det vil si aksjer og driftsmidler, verdifastsettes til 80 prosent. Halvparten av dette skattekuttet, 10 prosent, ble innført i fjor.

Elbiler blir dyrere: 
Engangsavgift foreslås innført i 2018. Avgiften vil særlig ramme tyngre elbiler som Tesla, som kan få en engangsavgift opp mot 70.000 kroner, mens lettere elbiler får en avgift på rundt 7.000 kroner. De andre insentivene for elbiler, som gratis bompassering, blir videreført.

Les mer: Store endringer i bilavgiftene - elbiler og ladbare hybrider er taperne

Drivstoffavgift:

Ingen endringer, men avgiften blir prisjustert.

Innfører Airbnb-skatt
Regjeringen foreslår å fjerne skattefritaket for utleieforhold som varer mindre enn 30 dager. Forslaget er i tråd med anbefalingene fra delingsøkonomiutvalget.

Skatt på korttidsutleie av del av egen bolig vil gi hoteller og andre tradisjonelle overnattingsvirksomheter like konkurransevilkår som de som leier ut boligen sin gjennom tjenester som Airbnb, framholder finansminister Siv Jensen (Frp).

For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag.

– Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere