RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Thinkstock)

Risikerer du å miste stipendet?

Så mye kan du tjene og fortsatt beholde studiestipendet.
Sist oppdatert:

(SIDE2): Jobber du for mye ved siden av studiene kan dette gå utover stipendet ditt.

Følg Side2 på Facebook - klikk her!

Kjenner beløpsgrensene

- Støtten fra Lånekassen skal først og fremst gjøre det mulig for alle å ta en utdanning. Stipendet er ikke endelig fastsatt når man får pengene eller når eksamen er bestått, forklarer informasjonsrådgiver Christin Dammen ved Lånekassen til Side2.

I en pressemelding fra oktober 2011 skrev Lånekassen at 35 400 studenter fikk gjort om hele eller en del av stipendet til lån fordi de hadde for høy inntekt, formue eller trygd i 2010.

- De aller fleste studentene har inntekt eller formue under fribeløpet og får derfor fullt stipend fra Lånekassen. Beløpsgrensene er kjent blant studentene, og flesteparten av de som får redusert stipendet, er forberedt på det, sa Solbjørg Sørensen, fungerende informasjonsdirektør i Lånekassen, i pressemeldingen.

Reduserer stipendet
All støtte til høyere utdanning utbetales som lån. 40 prosent av lånet blir gjort om til utdanningsstipend ved bestått eksamen. Stipendet til alle studenter behovsprøves i ettertid mot inntekt, formue og trygd. Overstiger din inntekt eller formue beløpsgrensen, blir hele eller en del av stipendet gjort om til lån igjen. Det avhenger altså av hvor mye du går over den eventuelle beløpsgrensen.

Les også: Rekordstor pågang hos Lånekassen

- Alle studenter blir automatisk kontrollert mot likningen når den er klar, vanligvis ett til to år etter at du fikk pengene, men det kan også gå lengre tid. Går man over beløpsgrensene, blir stipendet redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen. Av den delen av formuen som er over grensen, blir stipendet redusert med én eller to prosent per måned, forteller Christin Dammen.

Beløpsgrenser
For å beholde maksimalt stipend må du ikke ha personinntekt over disse grensene:

*Dersom du følger et utdanningsopplegg på sju måneder eller mindre eller mottar støtte for bare ett semester i kalenderåret, vil inntektsgrensen være betydelig høyere.

Oversikten viser hvor mye personinntekt du kunne ha for å beholde stipendet de siste fem årene. I 2012 er beløpet for personinntekten økt til 145,400 kroner fra 140,823 kroner i 2011 ved støtte hele kalenderåret. Det man har fått for mye i stipend, blir gjort om til lån.

Formue
For å beholde maksimalt stipend må du ikke ha nettoformue over disse grensene:

Hva med renta i 2012?
Hele 2011 var preget av en lav studielånsrente. I november 2011 skrev Lånekassen i en pressemelding at 105 000 av 315 000 Lånekassen-kunder valgte å binde renten i oktober 2011. 64 500 bandt renten for fem år, 23 100 valgte tre år og 17 300 ti års fastrente.

- Interessen for å binde renten var svært stor denne gangen. Ikke siden vi innførte muligheten for fastrente i Lånekassen i 1999, har så mange ønsket å binde, uttalte Solbjørg Sørensen, fungerende informasjonsdirektør i Lånekassen.

Christin Dammen forteller at studielånsrenten er markedsstyrt og baserer seg på gjennomsnittsrenten på ulike statspapirer, kortsiktige på den flytende og langsiktige for den faste.

- Når det gjelder renteutviklingen må vi overlate til økonomiekspertene å spekulere i om den vil stige eller synke, og hvorvidt det lønner seg å binde, også når det gjelder vårt neste fastrentetilbud som kommer 1. februar og som gjelder fra 1. mars. For tiden har Staten Norge høy kredittverdighet og kan låne penger verden over til en lav rente, noe kundene våre nyter godt av.

Hun forteller at for tiden har 180 000 Lånekassen-kunder fastrente, mens 380 000 har flytende rente. Av disse har er det rundt 330 000 kunder som har mulighet til å binde renten ved neste mulighet.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere