RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Mogens Flindt/SCANPIX

Rollemodellen fra helvete

Om fotball, rollemodeller, barn og galskap.

Av Bjørn Laberg

- Pappa, han der mannen var jammen sinna, konstaterer poden min på fem. TV 2-sporten har nettopp vist klipp fra FC Københavns pinlige 3-2 tap mot Esbjerg. Bryr meg vanligvis sånn cirka midt i ryggen, om den oppskrytte danske ligaen. Men her har kameramannen gjort et scoop. I slow motion kan vi bivåne dramaet som utspiller seg på sidelinja. Hvordan en stakkars forsvarsløs bøtte med lunken energidrikk blir forulempet, sparket og skjendet på det groveste.

Overgriperen er den geni-erklærte FCK-treneren Ståle Solbakken. I løpet av fem sekunders frådende galskap, har han greid å drepe myten om sindige hedmarkinger, kloke fotballhoder, rollemodeller og sportsmanship en gang for alle. Det er langt fra dejligt å være norsk i Danmark denne kvelden. Voldsepisoden blir belønnet med rødt kort og tribuneplass for den iltre Ståle.

På fat
At han som Københavnspiller i 2001 segnet om med hjertestans, synes ikke å hemme Kongsvingers store sønn nevneverdig. Hjertestarteren, som senere ble innoperert, er sikkert en grei livsforsikring i denne bransjen. Men hadde ikke en hjernestarter vært mere på sin plass? Et slags fotballfaglig nødaggregat som tok over kommandoen når det stakkars organet under Adidascapsen midlertidig havarerte. Kapasiteten på en slik innretning behøvde ikke være på mer enn en middels iPOD. Akkurat nok til å banke i gang floskel-filene, hvor press på ballfører, hengende spisser, flate firere, kriging i boksen og spill mot etablert forsvar, automatisk ble aktivert.

Til Ståles forsvar skal dog sies at et titalls FCK-supportere i flere uker hadde krevd hans blankpolerte isse på et smørbrødfad. Med et slikt umenneskelig press på sine smale skuldre, ble konfrontasjonen med drikkebøtta uunngåelig.

Ståle er såvisst ikke noe enestående tilfelle. Den såkalte fotballfamilien, bestående av managere, trenere, sportsdirektører og overbetalte spillere, gjør sitt til at sporten snart råtner på rot. Det har jo nærmest blitt en menneskerett at avdankede middelmådigheter SKAL bli trenere og ledere. Den dagen førsteelveren er utenfor rekkevidde, starter den nye karrieren nærmest over natta.

Kynisk
Jobbinstruksen er jo så forbannet enkel; Vinn fotballkamper!

Ikke noe hokus pokus. Kynisk rævvafotball på bortebane - sambatakter på hjemlig gress. Men ikke det en gang klarer de. En etter en må de kaste inn håndkleet. Krokodilletårer. Bøyde nakker. Med lukrative fallskjermer, påstemplet INKOMPETENT, lukker de øynene og hiver seg ut i nye trener(u)gjerninger. Tikkende bomber, som bare venter på et feil idømt straffespark eller en miserabel førsteomgang, for å kunne gå bananas i beste sendetid.

Cirka syvhundreogfemti kamerar er vanligvis på plass når TV2 skal pushe Tippeligakamper. På femtitallet klarte filmavisen på en utmerket måte å formidle hvordan to-og-tyve mann lekte i skjønn harmoni med lærkula. Med cirka ett kamera.

Staute vikinger som høflig stoppet opp for å be lagkameratene om unnskyldning hvis de hadde slått en feilpasning, eller på annen måte satt laget i forlegenhet.

La gå at tempoet i spillet ikke var allverden. En overstegsfinte ble ofte annonsert i lokalavisen på forhånd. Den kunne vare i både tjue og tredve sekunder, men ble til gjengjeld utført med estetikk og verdighet. Kroppskontakt og følelsesutbrudd var bannlyst. Holding i trøya et ikke-tema. Hvis en ser bort fra selvpåførte skavanker som røykefot og inngrodde tånegler, fantes det heller ikke skader.

Aldersgrense?
I dag sørger de nevnte syvhundreogfemti TV-kameraene for å blottlegge fotballens uhelbredelige sykdomsbilde i detalj. Det zoomes inn på frådende trenere, susende albuetaklinger, springskaller og lårhøner. Mikrofonene langs gressmatta fanger lyden av hvert blodkar som sprenges i hodeduellene. Selv den minste fis fra en nervøs innbytter i oppvarming, deler sportskanalene med oss. I Dolby Surround.

18 års aldersgrense hadde vært helt på sin plass.

Især når den evige homo-erotiske settingen, dødballsituasjon, blir brettet ut i Widescreenformat. Menn i sin pubertale seinsommer, som bare MÅ oppsøke møljen foran mål. Tviholde i en svett motstanderdrakt.

- En ånkli sinnamann!, fortsetter poden på fanget mitt.

Barneombudet i meg zapper beskjemmet tilbake til Disney Channel, hvor Donald i sin vrede akkurat har skutt med kanon mot Snipp og Snapps` lune hjem i furua. Liksom Ståle med sparkesyken, har anda i matrosdress nå et alvorlig forklaringsproblem.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere