RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Utsikten fra Sohlbergplassen er noe for seg selv.
Utsikten fra Sohlbergplassen er noe for seg selv. Foto: Ingvald Bergsagel (Reiser & ferie)

Rondane rundt

Sist oppdatert:
På en kjøretur rundt Rondane, Norges første Nasjonalpark, er det lett å bli inspirert.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

07:30, Brekkeseter

– Sola treffer Glittertind først. Hvert øyeblikk nå, sier Bjørn Setsaas, og peker vestover mot Jotunheimen.
Det er fortsatt temmelig mørkt der vi rusler over setertunet for å hilse på hestene. Dyra møter oss langsomt og morgentrøtte, i kontrast til energien de har når husets tenåringsjenter fyker av sted på dem over det karrige høyfjellsterrenget.
– De er helt utrolige på hesteryggen, de jentene. Rir i full galopp uten sal eller seletøy av noe slag.
Sammen med kona Kari, tre barn, fem hester, to hunder og katten Pus driver Bjørn hotellet og seterstuene som til sammen utgjør Brekkeseter på Høvringen i Sel. Det har vært drevet med setring her siden middelalderen, og da engelske adelsmenn gjorde sitt inntog utpå 1800-tallet, med lord Garvagh som den ivrigste, åpnet setrene også for å ta inn folk.
I dag står gjestfriheten i sentrum på Høvringen, og naturglade turister fra hele verden har opp gjennom årene funnet veien hit. Det har også en rekke forfattere, diktere og malere, som gjennom sine verker har bidratt kraftig til å forme vår nasjonale identitet med dette voldsomme landskapet av fjell og daler som sentral ingrediens. Sigrid Undset (1882–1949) tok for eksempel notater til «Kransen», den første romanen om Kristin Lavransdatter, her på Brekkeseter.
Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) var innom i 1842, og samlet inn eventyr og sagn fra blant andre den skryteglade unggutten Engebret Hougen (1826–1891). I en av fortellingene fra Engebret, som Asbjørnsen flettet inn i «Rensdyrjakt ved Rondane», berettes det om den sagnomsuste reinjegeren Per Gynt, en skikkelse Henrik Ibsen (1828–1906) som kjent skulle la seg inspirere av.
Det er forståelig at mange har latt seg inspirere her. Brekkeseters beliggenhet er spektakulær, med panoramautsikt mot både Jotunheimen og Dovrefjell, og beliggenhet helt på grensen til Rondane nasjonalpark. Da nasjonalparken ble opprettet, som landets første i sitt slag i 1962, var en av de viktigste motivasjonene å beskytte en av Norges siste villreinstammer, men også et generelt sårbart og spesielt naturområde. I dag er det ikke utbygging og jakt som primært truer reinen, men i større grad turismen. Flere stier er dermed blitt stengt for at ikke turgåere skal stresse dyra unødig.
Selv holder jeg meg helt i utkanten denne gangen, for veien rundt Rondane er i seg selv en av landets vakreste kjøreturer.

10:08, Dombås

Sola har karret seg over alle fjelltoppene når jeg kjører oppover mot Dombås, men den når aldri særlig høyt på himmelen på denne årstiden. Det gir dagen et fyldig lys, og et tynt lag av snø og iskrystaller langs elveleiet får landskapet til å glitre som sølv.
Dombås har kun 1116 innbyggere, men sannsynligvis Norges største bensinstasjonstetthet. Et viktig veikryss mellom øst og vest, nord og sør. Det er for øvrig i disse trakter, på Dovre, at klimakset i kinosuksessen «Trolljegeren» finner sted. En jotne på langtur har forvillet seg inn i dovregubbenes revir.
Nå er som sagt solen oppe, og de eneste man virkelig trenger passe seg for er morsk moskus og uvørne sjåfører.
– Jeg er glad i troll, jeg, men i filmen blir de jo fremstilt som slemme alle sammen, sukker Eli Claudia Müller Frich i Trollstua på Dombås.
Selvsagt har hun sett «Trolljegeren», og nå føler hun for å ta skogens og fjellenes vesener litt i forsvar.
Her, i en av Norges største suvenirbutikker, selges hundrevis av blide, joviale troll i de fleste former og størrelser. Eli er inngiftet i tredjegenerasjons trollselgere.
– Det finnes troll for enhver anledning, og norske troll har fans over hele verden. Mitt inntrykk er at tyskere og spanjoler er de ivrigste samlerne. Vi har solgt bestillingstroll for opp mot 25 000 kroner, forteller Eli.

11.53, Folldal

Gruvene i Folldal er stengt. Ikke bare stengte selve gruvedriften for godt i 1941, men også museet og kafeen er nå lukket for sesongen. Det gjør det ikke så mye, for vinterværet er gnistrende, og dette er ikke dagen for å utforske dype gruveganger og museumsbygg.
Det finnes i dag seks ferdigstilte, nasjonale turistveier i Norge. Prosjektet administreres av Statens vegvesen, som siden starten i 2005 har utviklet og skiltet et nennsomt utvalg billedskjønne og historisk interessante veistrekninger rundt om i landet.
Tidlig vinter er ingen høysesong, så på de drøyt fire milene mellom Folldal og Enden, som utgjør Nasjonal turistveg Rondane, treffer jeg denne formiddagen ingen som ser ut til å være ute i liknende ærend. Et par trailere med Trondheim i blikket suser forbi i motsatt retning, og en rev smetter raskt over veien. Ellers har jeg riksvei 27, og utsikten mot Rondanemassivet til høyre, luksuriøst for meg selv.
Det tynne snølaget rundt den arkitekttegnede rasteplassen Strømsbu har ingen spor etter andre biler. Like uberørt er broa over elva, der et skilt annonserer vaktelegg til salgs. Jeg skal ikke fylle bilen med egg. Jeg skal videre, til reisens høydepunkt.

13:32, Sohlbergplassen

Det finnes steder som er ladet med en helt egen kraft. Der du blir stående og si til deg selv: «Nå er jeg faktisk akkurat her.»
Det kan være steder der det har foregått store, historiske hendelser. Steder du har lest om i litteraturen, men aldri egentlig innsett at fantes i den virkelige verden. Steder knyttet til uklare barndomsminner. Steder med symbolsk betydning.
Sohlbergplassen er et slikt sted, og plutselig står jeg der og ser.
På denne stilfulle rasteplassen – med et platå tegnet av arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk, har du nemlig så godt som samme utsikt som Harald Sohlberg (1869–1935) fortapte seg i da han malte «Vinternatt i Rondane».
Sohlberg foreviget motivet for første gang i 1901, og et tyvetalls ganger siden, helt inn i sine siste leveår. Hovedversjonen som henger i Nasjonalgalleriet ble ferdig i 1914, og på 80-tallet ble dette kåret til Norges nasjonalmaleri av Nitimens lyttere. Med sin trolske, romantiske og vinterblå stemning treffer det noe dypt i vårt nasjonale selvbilde. Utsikten er verdt en lang omvei.
En kvinne i en leid varebil fra Hamar stanser bak meg på rasteplassen.
– Ute på sightseeing, spør jeg, men heller ikke hun har tatt turen for turens skyld denne vakre dagen.
– Nei, men jeg kjører her stadig i jobbsammenheng, og tenkte at nå må jeg for en gangs skyld stoppe og se på utsikten.

HTML EMBED

Rondane rundt

Brekkeseter
Nasjonalromantisk seterovernatting med uslåelig utsikt, naturopplevelser og god, hjemmelaget mat.

Jørundgard middelaldersenter
Stor gård med masse aktiviteter, bygget som kulisser til filmen «Kristin Lavrandsdatter».

Dombås
Fyll bensin før fjellet og hils på trollene i Trollstua.

Hjerkinn
Kjør en ekstra kilometer mot Trondheim etter avkjørselen til riksvei 29, og stopp og nyt utsikten mot Snøhetta, Dovrefjellets høyeste topp.

Dovregubbens hall
Tradisjonsmat, festlokale og overnatting. Stopp i det minste for å smake på rømmevaflene.

Folldal gruver
Rundt 70 bygg er bevart fra den gamle gruvedrifta i Folldal. Et tog kan ta dere 600 meter inn i fjellet.

Strømbu
Arkitekttegnet rasteplass som også er et flott startpunkt for fotturer.

Sohlbergplassen
Her får du tilnærmet samme utsikt som Harald Sohlberg foreviget i Norges nasjonalmaleri «Vinternatt i Rondane».

Anni's pølsemakeri
Obligatorisk stopp i Ringebu for innkjøp av prisbelønte pølser og andre delikatesser. (PS: På Joker’n rett nedenfor Sohlbergplassen selger de nakenbadøl fra Atna bryggeri, som står godt til pølsene¿)

Ringebu stavkirke
Det er 28 bevarte stavkirker igjen her i landet, og dette prakteksemplaret er en av de største.

HTML EMBED

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere