RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Andreas Kinn er født med Celebral Parese og er avhengig av rullestol. Men likevel planlegger han nå å dra på haiketur nedover Europa.
Andreas Kinn er født med Celebral Parese og er avhengig av rullestol. Men likevel planlegger han nå å dra på haiketur nedover Europa. Foto: Maureen Collet (Privat)

Rullestolhaiket fra Trondheim til Bordeaux

Sist oppdatert:
Andreas Kinn (22) er født med Cerebral Parese og er avhengig av rullestol. Nå har han haiket alene fra Trondheim til Bordeaux. Han brukte sju dager på å haike de nesten 3000 kilometerne.

- Jeg har hatt en veldig bra tur, og er kjempefornøyd og imponert over at det gikk an å haike seg helt ned til Bordeaux i Frankrike på så kort tid. Dette var enda bedre enn jeg hadde forestilt meg på forhånd, sier Andreas Kinn til Nettavisen søndag.

I ti dager var han på haiketur i Europa, på tross av sitt handikap - rullestolen. Andreas er nemlig født med Cerebral Parese og er avhengig av rullestol.

Da Nettavisen snakket med han før avreise i juli, var Andreas ivrig og spent på å oppfylle sin store drøm.

- Jeg har alltid drømt om å dra på haiketur. Antakeligvis har det noe med ideen om total frihet å gjøre, sa Andreas Kinn til Nettavisen i juli.

Noen dager senere, søndag 19. juli, satte den eventyrlystne trønderen seg ved veien og brukte haiketommelen for første gang. Så begynte ferden nedover Europa.

Seigt i Skandinavia
- Ruten gikk først gjennom Norge, og over til Sverige og Danmark. Da jeg kom over grensa til Tyskland følte jeg et slags gjennombrudd og tenkte at det var helt utrolig at jeg, som aldri før hadde vært i Tyskland, kom meg hit med haik, sier en entusiastisk Andreas.

I forkant av turen var han mest skeptisk til haikingen her i Norge. Og han innrømmer også i etterkant av at den tyngste delen av turen var i fedrelandet. Helt i starten ble han sittende med haiketommelen ut i 14 timer utenfor Oslo før han fikk skyss.

- Jeg skal innrømme at det var litt mørkt akkurat da, og at jeg begynte å tenke på hva en taxi til Gardermoen ville koste meg. Men på det tidspunktet var jeg ennå ikke helt «varm i trøya», så om det var min feil eller sjåførenes er jeg faktisk ikke helt sikker på.

Men etter Oslo-opplevelsen tok Andreas mot til seg og ble tøffere på å oppsøke folk og på å holde opp skilt langs veien.

Det gav resultater. Fra Tyskland gikk det relativt raskt videre nedover Europa gjennom Nederland og Belgia til Frankrike og Bordeaux.

Gikk i pluss
En haiketur på nesten 3000 kilometer betyr en mulighet til å møte mange forskjellige mennesker.

- Det var nok det beste med hele turen, og få treffe så mange nye, snille mennesker. Det å få høre deres historier, erfaringer og bakgrunner var utrolig. Jeg har lært mye, sier han.

Andreas var forberedt på å møte mange snille mennesker på turen.

- De som stopper for å plukke opp en haiker er jo i utgangspunktet snille.

Det han derimot ble overrasket over, er hvilken sjenerøsitet folk viste ham. En sjenerøsitet som gikk over all forventning.

- Folk har gitt meg lommepenger, spandert middag eller kaffe på meg, tilbudt meg å sove på sofaen hjemme hos dem og også spandert togbilletter på meg, i tillegg til at de har tilbudt meg kostnadsfri skyss. Det er jo helt fantastisk!

22-åringen fikk faktisk påspandert så mye at reisebudsjettet gikk i pluss.

- 200-300 kroner i pluss etter en ti dagers-tur er ikke verst. Jeg fikk faktisk så mye mat at jeg lurer på om jeg til og med la på meg litt, ler han.

Var aldri redd
I løpet av de til sammen ti dagene han var på tur, opplevde Andreas aldri å føle seg redd, men innrømmer at han ved ett tilfelle følte seg utrygg nok til å avbryte skyssen.

- Det var en lørdagskveld og jeg satt på med en tyrkisk sjåfør i Belgia. Vi hørte på tyrkisk musikk, og det var god stemning, helt til jeg forstod at han nok var i litt for god stemning.

Sjåføren fortalte nemlig at han hadde drukket alkohol for 400 Euro. Selv om Andreas verken luktet alkohol eller merket noen forskjell i sjåførens atferd, valgte han å være føre var.

- Jeg ba om å bli sluppet av, og valgte å ikke ta den risikoen, sier han.

- Det er mulig!
Haiking har gitt mersmak, og Andreas sitter allerede og funderer på nye turer han kan dra på.

- Jeg sitter akkurat nå og sjekker ut mulighetene for å haike i andre kontinenter. Jeg kunne gjerne tenkt meg Sør-Amerika.

- Hva har du nå lært om haiking?

- At det i det hele tatt er mulig! I tillegg er det noe en kan gjøre når som helst, og hvis en ser på mitt tilfelle trenger det ikke en gang bli dyrt.

- Det gir en vanvittig frihetsfølelse!

Han legger vekt på at selv med begrensninger - enten det er frykt eller fysisk handikap - kan alle dra på haiketur, og han anbefaler det på det sterkeste.

Lange dager på asfalten
Mesteparten av turen sov 22-åringen utendørs på benker, asfalt og gress. Og akkurat denne biten innrømmer eventyreren at ikke falt så godt i smak.

- Det var nok noe av det verste med turen. Både fordi jeg fikk dårlig søvn og vondt i ryggen, men også fordi jeg følte meg så hjemløs.

Søvnrytmen hans fikk tåle en støyt.

- Var du ensom?

- Det er klart at jeg savnet venner og familie. Og spesielt etter de 14 timene med venting utenfor Oslo, følte jeg meg ensom.

Null strandliv
Før avreise hadde Andreas et stort håp om å få oppleve noen dager med strandliv et sted i Sør-Europa. Det var den eneste «drømmen» han faktisk ikke fikk oppfylt - overraskende nok på grunn av rullestolen.

- For å komme til stranden i Bordeaux, måtte jeg ta buss. Jeg fikk høre at det skulle være en fantastisk strand ikke mange minuttene unna. Men bussjåføren nektet faktisk å ta meg med, på grunn av rullestolen.

- Det var en litt merkelig opplevelse siden jeg nettopp hadde haiket flere tusen kilometer gjennom Europa med rullestol.

Litt bittert var det å ikke få noen stranddager, men resten av turen oppveier for den manglende sanden mellom tærne.

Vin og massasje
Målet var å haike sørover. Derfor tok Andreas fly hjem igjen til kjente trakter i nord.

- Det var veldig godt å komme hjem. Jeg var sliten og trøtt, og hadde en del vondt i ryggen etter så mange dager langs veien.

Men at kjæresten spanderte vin, massasje og kino, gjorde overgangen fra ferie til hverdag enklere.

Og Andreas' tips til andre haikerspirer:

- Ha alltid i bakhodet at for hver bil som passerer, er du én bil nærmere den som vil stoppe.

Bildene er hentet fra bloggen til Andreas Kinn

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere