RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: AFP / Scanpix

Så mye har UD brukt på Kongo-saken

- Dette er en dråpe i havet, sier ekspert på konsulær bistand.
Sist oppdatert:

(Nettavisen): Joshua French står tiltalt i en militærdomstol i Kinshasa for å ha drept kameraten Tjostolv Moland. Denne uken faller trolig dommen.

Den såkalte Kongo-saken startet da de to nordmennene ble arrestert og siktet for drap på en kongolesisk sjåfør i 2009.

Utenriksdepartementet (UD) har brukt store ressurser på de to nordmennene. Nettavisen har fått innsyn i UDs utgiftsposter tilknyttet konsulær bistand til nordmennene.

1,7 millioner
I utgiftspostene som inkluderer transport- og boutgifter, har UD bokført et beløp på 1760.562 kroner.

UD tar imidlertid forbehold om at flere av postene i tillegg kan ha hatt flere andre formål. Samtidig er det fortsatt en del utgifter som ennå ikke er bokført, deriblant reiseutgiftene til spesialutsending Kai Eide.

- UD har ikke noe fast representasjon i Kongo. Hadde de hatt en ambassade eller et konsulat, ville kostnadene vært langt lavere. Tatt i betraktning hvor stor tilstedeværelse UD har hatt i Kongo, så synes jeg ikke 1,7 millioner er voldsomt mye, sier seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Halvard Leira, til Nettavisen.

Leira er leder for forskningsgruppen for utenrikspolitikk og diplomati.

- Med tanke på hvor mye tid og hvor stor tilstedeværelse UD har hatt, så hadde jeg forventet høyere kostnader. I en stortingsmelding kunngjorde UD at de brukte 200 årsverk på konsulær bistand, og da er 1,7 millioner kroner en dråpe i havet, sier Leira.

Kostet mer enn Kongo-saken
Leira, som er medforfatter av den akademiske artikkelen «Consular Diplomacy», har god kjennskap til norsk, konsulær bistand. Han må tilbake nesten hundre år for å finne en konsulær enkeltsak som etter all sannsynlighet kostet mer enn Kongo-saken.

- Det må være den klassiske Hannevig-saken som er en erstatningssak i USA som varte fra 1922 til 1959, sier Leira.

I korte trekk omhandler saken en nordmann som startet et skipsverft i USA under første verdenskrig. Skipsverftet ble imidlertid rekvirert av det amerikanske Shipping Board, og nordmannen gikk til søksmål fordi han mente erstatningen var altfor lav. Det pågikk diplomatiske forhandlinger mellom norske og amerikanske myndigheter i en årrekke.

Leira er ikke i tvil om at det ble brukt mer ressurser på denne saken enn det er blitt brukt på Kongo-saken.

- Saken pågikk i ekstrem lang tid, men skled etter hvert over i en diplomatisk sak. Men den handlet om en nordmann i en juridisk tvist i utlandet, så den startet som en konsulær sak, sier Leira.

Sklir over i diplomatiet
Hver gang UD hjelper en nordmann som havner i problemer i utlandet, betegnes denne hjelpen som konsulær bistand. Leira sier at konsulære oppgaver oftest ikke kan knyttes til diplomatiet.

- Det å gi konsulær bistand er for eksempel å besøke fengslende nordmenn i utlandet eller være til stede under en rettssak i utlandet. Voldtektssaken i Dubai i fjor var en typisk konsulær sak som ble håndtert under radaren. Når det iverksettes politiske samtaler, så er man over i diplomatiet, sier Leira.

- Men det som er spesielt med Kongo-saken, er at den fikk en diplomatisk dimensjon da Moland og French ble tiltalt for å være spioner for Norge.

Leira sier at mange av utgiftspostene tilknyttet Kongo-saken er i grenseland mellom konsulær bistand og diplomati.

- De 1,7 millioner kronene som UD har bokført som konsulær bistand, er konsulære oppgaver som besøk i fengselet og tilstedeværelse i rettssalen. Men også dette har en åpenbar diplomatisk dimensjon, sier han.

Fakta om Joshua French og Kongo-saken
* Joshua French, født 7. april 1982, er norsk og britisk statsborger. Han ble kjent med Tjostolv Moland da de begge tjenestegjorde i Telemark Bataljon. De to startet et sikkerhetsselskap i Uganda etter at de forlot Forsvaret.
* French og Moland var i Kongo da deres sjåfør Abedi Kasongo ble drept 5. mai 2009. French ble pågrepet 9. mai mistenkt for drapet. To dager senere ble også Moland pågrepet. Begge nektet straffskyld.
* 8. september 2009 ble de to funnet skyldig og dømt til døden for drap, drapsforsøk, spionasje, væpnet ran og forsøk på å danne et kriminelt forbund. Begge anket dommen.
* Den militære ankedomstolen i Kisangani dømte dem begge 10. juni 2010 til døden for spionasje, ulovlig våpenbesittelse, drapsforsøk, væpnet ran og for å ha dannet et kriminelt forbund, men bare Moland ble dømt for selve drapet.
* De to nordmennene anket ikke dødsdommen videre, i håp om å få fortgang i en soningsoverføring til Norge.
* Før jul i 2011 ble de to overført til det militære fengselet Ndolo i Kinshasa.
* Norske myndigheter har flere ganger vært i samtaler med kongolesiske myndigheter, med mål om å få overført nordmennene til Norge.
* 18. august ble Tjostolv Moland (32) funnet død i fengselscellen han delte med French. Kongolesiske myndigheter konkluderte først med at han hadde begått selvmord.
* 9. desember ble Joshua French tiltalt for å ha drept kameraten.
* Fredag 31. januar holdt aktor, oberst Katende Nkulu, sin prosedyre. Han la ned påstand om livsvarig fengsel for Joshua French.
* Tirsdag 4. februar hold forsvarer Marie André Mwila sin prosedyre, der han ba om at French må frifinnes. (©NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere