RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Lena K. Heimstad, Gjeldsrådgiver i Bank2.
Lena K. Heimstad, Gjeldsrådgiver i Bank2. Foto: Bård Gudim (Bank2)

Så mye mer koster det å være fattig

Må betale fire prosent i etableringsgebyr - og skyhøye renter.

Er du dårlig økonomisk stilt eller bare er i en forbigående vankelig økonomisk situasjon, vil det være vanskelig å få lån i en tradisjonell bank. Da kan du kontakte banker som tilbyr spesiallån for kunder som ikke får lån i tradisjonelle banker.

- Vi kan refinansiere andre løsninger en de tradisjonelle bankene. Det er fordi vi er nisje tilpasset og finansierer ofte for de med en økonomi som er i en vanskelig situasjon, sier markedsansvarlig i Bank2 Lena K. Heimstad til Nettavisen NA24.

Disse bankene suger derimot penger ut av kontoen din, med høye renter og høye etableringsgebyrer.

- Det er dyrt å være fattig når man lever på kreditt. Hvis du er fattig så har du kanskje vanskeligere for å planlegge økonomien din, sier fagsjef Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Hos Bank2 har de blant annet en etableringsgebyr på to prosent av totalbeløpet. Hos Bluestep lyder etableringsgebyret på fire prosent av totalbeløpet. Dette er betydelig høyere enn hvis du tar lån i for eksempel DnB, der det er snakk om noen få tusenlapper basert på hva slags lån du tar opp.

- Hvis du låner penger for ha et forbruk så blir det dyrt. Slagordet vårt er: Lån på bolig og spar til formue, sier Jensen.

Høye renter
NA24 har tatt en test via Finansportalen. Der satt vi opp at vi ønsket et boliglån på to millioner over 25 år med flytende rente. Resultatene over de dyreste lånene kan du se under.

Man kan se at den dyreste nominelle renten i «vanlige» banker ligger på 5,50 prosent. Hos Bank2 ligger den nominelle renten på boliglån mellom 6,20-11,70 prosent. Blustep har en nominell rente på boliglån mellom 5,85-11,90 prosent. Den billigste nominelle renten på listen til finansportalen var 3,30 prosent.

- De må jo nesten tilby en høyere rente fordi det er en større risiko for dem å låne ut enn en tradisjonell bank. Bankene låner ikke ut til de som ikke kan betale tilbake. Det blir dyrere fordi de har en annen kundemasse i Bank2, mener Jensen.

- Vi krever sikkerhet i fast eiendom innenfor 75-80 prosent og betjeningsevne i form av faste inntekter eller innfrielse basert på salg. Betalingsanmerkninger er ikke til hinder for lån hos oss, sier Heimstad.

- Alle som har betjeningsevne og sikkerhet kan få lån hos oss. Vi gjennomgår kundens økonomiske situasjon, har personlige samtaler med lånesøkeren hvor vi bevisstgjør hvilke risikofaktorer kunden har i sin egen økonomi. Deretter tilrettelegger vi for gode rutiner, slik at kunden skal lykkes med sin refinansiering, sier Heimstad.

Refinansiering
Bank2 tilbyr produkter og tjenester tilpasset til hovedområdene refinansiering, kortsiktig prosjektfinansiering/byggelån og likviditetslån.

- Vi forstår og identifiserer raskt en misligholdsutsatt situasjon og vurderer deretter verdien av en refinansiering. Det er ingen bindinger ved lånene i Bank2. Våre kunder kan refinansiere seg tilbake til sin ordinære bankforbindelse så fort de selv ønsker, forteller Heimstad.

Advarer mot forbrukslån
- Som oftest lokker selskapene med at svar garanteres svært raskt. La deg imidlertid ikke lure. De fleste forbrukslån blir en svært dyr affære. Høye gebyrer og svært høy rente går igjen. For enkelte lån er den effektive renten opp mot 40 prosent, har Forbrukerrådet sagt til NA24 tidligere.

Ett av de viktigste rådene er å ikke ta opp et forbrukslån på impuls.

- Har du for eksempel kommet over en bil du har lyst på, bør du tenke deg om to ganger før du sender lånesøknaden. Bilen kan bli svært mye dyrere enn du tror. Du risikerer å måtte betale tilbake over dobbelt så mye som du har lånt og bilen går plutselig fra å være et godt til et svært dårlig kjøp, skriver Forbrukerrådet.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere