RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Crestock)

Samme effekt som morfin

Atferdsproblemer og depresjon kan komme av proteinintoleranse, forteller ernæringsfysiolog.
Sist oppdatert:

(SIDE2): Flere diagnoser kan ha sammenheng med proteinintoleranse. Det finnes i dag forskningsresultater som viser at proteiner i melk og gluten spiller en rolle i utvikling av symptomer ved autisme, ADHD, schizofreni og depresjoner.

Følg Side2 på Facebook - klikk her!

- Sett det selv
Proteinintoleranse vil ikke direkte si at du ikke tåler protein, men det innebærer at man kan ha vansker med å bryte ned visse proteiner, vanligvis gluten (i mel) og kasein (i melk og melkeprodukter).

Dette kan skyldes at kroppen mangler, eller har for lite av, de enzymene som skal til for å bryte ned disse proteinene eller på grunn av økt opptak i tarmen.

Dette igjen vil føre til at nivået av peptider («bruddstykker» av proteiner) i blodet er høyere enn hos folk som har alle enzymene og tarmen i orden. Peptidene hoper seg opp i kroppen og blir ført til hjernen via blodet. Noen av disse peptidene er biologisk aktive og har opioid virkning.

- Det vil si at de har morfinlignende effekter, forklarer klinisk ernæringsfysiolog Tina Hamelten til Side2.

Det er med andre ord signalstoffer med sterk virkning.

- Jeg har selv sett ulike tilfeller av folk som ikke har hatt det godt på grunn av sin proteinintoleranse, fortsetter hun.

Stor forandring
En av de som har forsket mest på proteinintoleranse er lege Karl-Ludvig Reichelt.

Med sin medisinske forskning utviklet han teorien om at når balansen mellom peptider og peptidase forstyrres, kan dette føre til en rekke psykiske ubalanser, alt fra lette depresjoner til tyngre psykiske lidelser.

Nyere forskning setter også utslett, migrene, spiseforstyrrelser og psoriasis i sammenheng med proteinintoleranse.

På NPIF sine hjemmesider kan man lese flere erfaringer fra personer som har opplevd dramatiske forandringer etter at de fikk påvist proteinintoleranse. En av disse menneskene er Stein Julius Tørrkvist. Han har slitt med søvnproblemer, overvekt, dårlig selvbilde, fysiske smerter og depresjoner i over førti år før han fikk sin riktige diagnose.

Utdrag fra artikkelen «Hurra jeg har matintoleranse!» hentet fra NPIF.no

Fikk levert en urinprøve hos dr. Reichelt, og han fant at jeg ikke tåler kasein, og også et forhøyet glutenderivat. Siden har jeg gått på diett. Bruker steinalderdietten. Det viser seg at jeg heller ikke tåler potet og bønner. Tre poteter til middag resulterer i smerter i knærne, før kvelden er over. Fikk påvist dårlige knær 14 år gammel. Men nå har jeg ingen problemer med knærne. (...) Etter 1,5 år fikk jeg fast jobb og full tid. Nu går alt så meget bedre. LIVET ER HERLIG DERE!!! Stein Julius Tørrkvist

LES OGSÅ: Slik påvirker maten huden din

Ulike symptomer
Klinisk ernæringsfysiolog Tina Hamelten poengterer at hvis man har mistanke om proteinintoleranse så er det viktig å erstatte næringsmidler du mister ved et gluten- eller melkefritt kosthold.

- Det finnes alltid erstatninger for matvarer man ikke tåler. Dette er viktig å være oppmerksom på slik at du unngår feilernæring, forteller hun.

Det er ikke lett å si hvor mange i Norge som har proteinintoleranse fordi det er mange som ikke får stilt riktig diagnose og ofte ikke selv har mistanke om at det er maten som gjør dem syke. På sine hjemmesider skriver Norsk Proteinintoleranseforening (NPIF) at de betrakter 50.000 som et nøkternt anslag.

- Konsentrasjonsproblemer, mageproblemer, aggresjon eller depresjon kan være noen av symptomene på proteinintoleranse. Jeg mener selvfølgelig ikke at alle som opplever dette kan knyttes til proteinintoleranse, sier Tina Hamelten.

- Har man mistanker om at du selv eller barnet ditt har proteinintoleranse kan man sende inn en urinprøve til et laboratorium som tester dette og deretter prøve å unngå gluten og/eller melkeprodukter for å se om man får merkbare forandringer, tipser ernæringsfysiologen.

Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå

Mer forskning
Tina Hamelten forklarer at forskningen på dette området ikke er godt kjent, men at det er viktig å ta det på alvor.

- Det er viktig å være åpen og å ta folk på alvor når deres liv er totalt forandret til det bedre etter å ha kuttet melk og gluten basert på å ha sett forhøyet nivå av peptider fra disse matvarene i urinen, forteller hun.

- Det kan ta lang tid før en merker bedring og man kan også få abstinenssymptomer når man kutter melk og gluten. Jeg anbefaler å gå til en behandler som kan en del om problemet. Før man kutter gluten bør man også ha testet seg for cøliaki!

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere