RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sex, vold og videospill

Sex og vold i dataspill. Er det egentlig noe verre enn den gjennomsnittlige James Bond film?

(YEYE): Det har lenge vært mye blest rundt temaet sex og vold i media og hvordan dette påvirker oss. Spesielt har videospillene fått gjennomgå. Men hvorfor oppfattes slikt innhold som verre i spill enn i film?

Er videospill grovere enn film? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen!

Hvor ille kan det være?
Det finnes for eksempel et spill som heter «Mass Effect». Det er ett sci-fi rollespill der man spiller gjennom enten som man eller kvinne, og uansett kjønn kan man innlede en «seksuell akt» med en blå kvinnelig alien. Faktum er at det eneste man ser av denne akten er to ansikt, siden av en pupp og en rumpe, hvor det hele ender med at en blå hånd strekkes i været.

Dette innholdet er i tillegg ikke mer enn 30 sekunder langt og ut av de 30-40 timene som trengs for å bli helt ferdig med spillet er denne seksuelle scenen en uvesentlig liten del. Sekvensen er heller ikke noe grovere enn en hvilken som helst Vi Menn-forside i bladhyllen.

Man trenger ikke det spor kreativitet for å skjønne hva som utspiller seg, og media har for lengst kommentert hvor grusomt dette er og hvordan unge kan utsettes for slikt i dataspill. Men hva er egentlig forskjellen på spill og andre mediaformer som man ser daglig?

Spill vs. 007
Er sex og vold i spill egentlig noe verre enn en gjennomsnittlig James Bond film? Det som har blitt vektlagt er at man som spiller tar en aktiv del i spillet, noe som da forsterker opplevelsen – noe som for så vidt stemmer. Dette i motsetning til film hvor man er en passiv tilskuer av innholdet.

Det er likevel begrenset hvor mange som i det hele tatt får med seg den nevnte scenen i Mass Effect. For å komme til elskovsscenen må man utføre spesifikke handlinger og valg. Undertegnede hadde hørt om scenen og sett den på YouTube, men uansett hvor vulgært jeg forsøkte å te meg i spillet, ble det ingen action på meg.

Spill skiller seg markant fra film gjennom å være en interaktiv opplevelse der spillerens avgjørelser skal få utslag for hva som skjer videre. Dette er noe som man i en eller annen form kan finne i alle spill; til og med i «Mario» finner man fort ut at om man ikke hopper over hullet i bakken, så får utfallet en mindre trivelig ende enn at Mario banker bossen og redder prinsessen.

Om spill er av en meget skummel eller seksuell art så burde ikke personer under angitt aldersgrense spille det, det blir det samme som om en person på 12 skulle sett en film med 18 års grense, men aldersgrenser på film er litt mer kjent for folk flest. Den største forskjellen er at i spill kan du ikke snu deg vekk eller lukke øynene når det blir for skummelt med mindre man er glad i å se «game over» blinke på skjermen.

Før i tiden var sex morsomt

Faktum er at sex i spill har eksistert lenge. Hvis noen husker så langt tilbake som de gamle Leisure Suit Larry spillene så handlet det ikke om veldig mye annet enn sex - men da ble det bare sett på som morsomt.

Mye tyder derfor på at realisme er en viktig faktor her. Er det imidlertid riktig at ett spill kan basere seg mer eller mindre gjennomgående på sex, men blir ledd av fordi det er gjort på en morsom måte, mens et annet – og betraktelig mer seriøst - spill med en dyp historie, etiske dilemmaer og handlinger som har konsekvenser setter sinnene i kok blant bekymrede foreldre og medievitere fordi en liten del av det berører temaet sex?

Ufortjent skepsis?
Nye underholdningsmedier blir ofte mottatt med skepsis fordi man ikke kjenner til dem. Ofte rettes feilaktig fokus på det som er nytt og ukjent - det har vært mye fokus på all volden og sexen som spill inneholder. Når det eneste som omtales er det negative – og de samme temaene om og om igjen – er det ikke rart at man sitter igjen med et noe forvrengt bilde av hva spill egentlig handler om.

Når man roper høyt og lenge om hvor farlig, seksuelt, grovt og farlig spill er har man nok gode hensikter. Men det man ikke alltid tenker over er at dette «ulovlige» tiltrekker nettopp de unge man skal beskytte i utgangspunktet. De yngste beskyttes av spillets aldersgrense – eller de bør i hvert fall gjøre det.

Man kan videre også undre seg over hvem man egentlig skal høre på i slike diskusjoner. Høsten 2007 ble spillet Manhunt 2 lansert, men grunnet sitt eksplisitte innhold ble det faktisk utestengt fra både New Zealand og Storbritannia.

Men det var imidlertid ikke før Walmart nektet å selge det at spillet ble trukket tilbake av produsenten og sensurert.

Siste fra Yeye: Gå til forsiden her

Er videospill grovere enn film? Si din mening!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere