RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Åserud, Lise (SCANPIX)

Sjekk lesernes gavetabber

Sist oppdatert:
Sexy gaver til feil tid, totalbom hos svigermor og kjærlighetsgaver for sent. Her er lesernes gavehistorier.

Sammen med gavekortfirmaet Spendon har vi hatt en konkurranse hvor en av våre lesere kunne stikke av med et VISA-gavekort på 5000 kroner. Nå har vi kåret vinneren, og presenterer her også de beste historiene.

Feil gave til feil tid
«Vi er et par på 30 år som har vært sammen i mange år og med et godt forhold til hverandres familier. Denne lille historien gjør meg likevel flau hver gang jeg tenker på den, og den er ikke nevnt med et ord etter julaften i fjor:

Jeg kjøpte altså tre gaver til kjæresten min til jul. Ett hendig verktøysett i håp om en helt egen handyman, en lekker skjorte fra favorittbutikken hans, og en høyst privat ekstragave fra Kondomeriet. Perfekte kjærestegaver syntes jeg og var meget fornøyd med meg selv Sistnevnte gave skulle selvsagt overleveres på tampen av kvelden, når alle hadde sagt god natt og vi hadde trukket oss tilbake til oss selv. I alt pakkekaoset hadde jeg nok klart å blande verktøysettet og det andre settet - for gjett hva som ble åpnet foran min kommende (?) svigerfamilie?! Smilet stivnet på kjæresten min og jeg ble hvit som et laken. »

På rim
«Venninnegaver bør være lett,

men der gikk jeg i baret rett og slett,

Så sydentur kjøpte jeg stilig konfekt,

en passende gave for venner og slekt,

i tillegg et spa-sett med badeskum,

jeg tenkte at den er slett ikke dum,

ei råsexy truse sku' toppe et hele,

ingen skal si at jeg ei vil dele!

-

hun åpnet med bestemoren til stede,

sterkt religiøs, så det var ei kun glede,

den trusa fikk gjennomgå mye verbalt,

kort sagt var kjøpet ganske fatalt,

allergisk mot nøtter, så ei sjokolade,

hun fikk gi den til noen som ville ha det,

badeskummet,-slo midt i prikk,

men hun prøvde det, og da slo det klikk,

store blårøde utslett på hele kroppen,

ja for en presang, ja dette var toppen!

tenk at vi to fortsatt er venner,

en ørliten skam for den bursda'n jeg kjenner,

så nå blir det bare blomster og klær,

ingen flere fatale gaver her!

(konfekten ble gitt bort,- den fallitten min eltet,

for hele esken var innsmurt og smelta,

så dermed havnet den rett i bøtta,

Ei mer sjokolade fra denne «Tøtta»!)»

Harriet

Kjærlighetsgaven
«Den verste gaven jeg noen gang har gitt var sommeren for noen år siden. Jeg hadde falt for en helt fantastisk dame. Du vet hun med humoren, sjarmen og det søte smilet. Vi hadde hatt noen fine måneder sammen og jeg følte at det var tiden for å ta dette et steg videre. Jeg kjøpte derfor et smykke i sølv, et todelt hjerte med to kjeder. På dette hadde jeg gravert mitt og hennes navn på hver del og et latinsk sitat. Kanskje litt klisjé, men noe jeg trodde ville være et romantisk innfall.

Hun hadde reist hjem til familien en stund og vi hadde hatt kontakt på telefon nesten hver kveld mens hun var borte, og vi hadde avtalt å møtes når hun endelig kom tilbake igjen.

Dagen kom og var perfekt. Solen skinte og himmelen var blå og vi møttes i parken. Da hun kom bort til meg så jeg med en gang at noe var galt. Hun kom bort med et alvorlig ansikt, satte seg ved siden av meg og sa det var bra vi kunne møtes og at vi måtte ha en prat. Det viste seg at hun hadde funnet en annen. Ikke bare hvem som helst heller, naboen og en av mine beste kompiser.

Jeg ga henne smykket, så at tårene trillet og gikk hjem.»

Kulturell forskjell
«Den mest feilslåtte gaven jeg noen gang har kjøpt var da jeg ble invitert i bryllup til tremenningen min i Skotland. For å ta med en gave som ikke veide så mye så kjøpte jeg en fin kaffeduk til salongbordet.

Dette var første gang jeg var på besøk i Skotland etter jeg ble voksen. Jeg kom dagen før bryllupet og skulle bo hos brudens foreldre i en uke.

Dagen etter bryllupet var vi på besøk hos brudeparet, og stor ble overraskelsen min da jeg så at de ikke hadde salongbord. Faktisk hadde de ikke bord i stuen i det hele tatt.

Så hva i all verden skulle de med en kaffeduk?

Jeg har i ettertid vært på besøk i flere både skotske og engelske hjem. Og jeg har lagt merke til at det ikke er vanlig med salongbord. Når de bor så trangt så har de rett og slett ikke plass til bord i stuene. Litt tungvint når de har selskap hjemme og folk må sitte og balansere med kaffekrus og asjetter på knærne.

Jeg ble jo litt brydd over at jeg hadde gitt en så unyttig gave, men hva skulle jeg gjøre?»

- Bente

Donald som gave
«Det er noen år siden, jeg var 17 år og skulle overraske besteforeldrene mine med en gave til bursdagen deres. De var bortreist en helg, og jeg skulle passe huset.

Jeg aner virkelig ikke hva som fikk meg til å tro at to moskusender var en god idé, men på den tiden virket det helt logisk at besteforeldre ønsket seg noe sånt.

Jeg fikk to venner til å kjøre meg til en gård som faktisk solgte sånne ender. Jeg ankom stedet og ble med bonden inn i et fjøs der jeg skulle velge meg ut to ender.

Må da legge til at jeg ikke har peiling på ender i det hele tatt, bortsett fra et par dårlige minner fra barndommen der jeg jevnlig ble jaget av dem, men sett bort ifra det så visste jeg like lite om dem som hvor drivknuter er på en bil.

Men jeg plukket nå ut to søte andunger og vi satte oss i bilen hjem. Det første jeg la merke til, var lukten. Jeg er ikke spesielt fin på det, men den lukta var noget spesiell. Lukta kunne riktig nok også komme av at disse endene aldri hadde kjørt bil før, og fikk litt «løs mage». Full forståelse for den.

Vel hjemme slapp jeg endene ut av esken og plantet dem i hagen utenfor terrassen. Jeg satt ute og studerte dem en stund, og var riktig så fornøyd med gavevalget.

Jeg gikk så inn på kjøkkenet for å finne noe mat og drikke til disse nye familiemedlemmene. Jeg sto da på kjøkkenet, og hørte noen lyder bak meg og snudde meg og så rett i øynene på disse nå ikke fullt så søte endene. Ettersom dagen gikk så oppdaget jeg at det var svært få steder i huset jeg kunne gå uten at de fulgte etter. Og hvordan de kom seg over alle hindringene jeg forsøkte å sette opp for dem er fortsatt et mysterium. Etter seks timer syntes jeg disse endene var utrolige slitsomme - men håpet likevel de ville falle i smak hos besteforeldrene mine. Etter en litt krevende dag gikk jeg og la meg, og tenkte som så at de sikkert slo seg litt til ro, og ble litt mer selvstendige bare de fikk en natt på seg. Tidlig, tidlig om morgenen våknet jeg til ett forferdelig leven. Det var de nye familiemedlemmene som tydeligvis mente de hadde vært alene lenge nok. Det var bare å stå opp, gi dem mat og håpe på det beste. Jeg brukte store deler av dagen på å fjerne visse «utslipp» rundt omkring. Jeg hadde tydeligvis sett for meg at dette var smarte dyr som gjorde fra seg på ett bestemt sted.

Besteforeldrene mine kom hjem den dagen og reaksjonen var kanskje ikke helt den jeg hadde sett for meg, dog endene ble da boende en liten stund. Helt til de fikk nytt hjem på en gårdspark på Brøttum.»

- Linn

Og vinneren:

Religiøst problem
« Jeg var ung og nyforelsket i en kjekk ung amerikaner jeg hadde truffet gjennom jobben. Familien hans hadde bodd noen år i Norge, og de ba meg hjem på middag like før jul, for at jeg skulle få hilse på dem for første gang.

Jeg var veldig opptatt av at jeg skulle gjøre et godt inntrykk, og funderte lenge på hva jeg skulle ta med i presang. Til slutt bestemte jeg meg for å ta med en gjennomtenkt liten julegave til hver av dem. Jeg kjøpte en fin flaske konjakk til faren, og en stor kokebok med Norsk julemat til moren. Gavene ble pakket inn i det fineste julepapiret og høytidelig overrakt dem da jeg ankom middagen. Det min kjæreste hadde glemt å fortelle meg, var at familien hans var jøder. Ikke feiret de jul, og faren hans var avholdsmann på det mest fanatiske. Jeg kommer aldri til å glemme ansiktsuttrykket til moren hans da hun pakket opp gaven og stirret vantro ned på forsiden av kokeboken, der et bilde av et grisehode med eple i munnen smilte mot henne!

Jeg behøver kanskje ikke å nevne at forholdet mellom meg og amerikaneren tok slutt kort tid etter... »

- Sissel

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere