RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- VIL TILBAKE: Den syriske familien Ibrahim ble plassert i et hus i Karasjok i fjor høst, men mørketiden, kulde og vanskeligheter med å tilpasse seg gjør at de heller ønsker seg tilbake til flyktningleiren i Libanon. Dette bildet er tatt langs riksvei 93 ved Lhpoluoppal mellom Alta og Karasjok. Foto: Scanpix
- VIL TILBAKE: Den syriske familien Ibrahim ble plassert i et hus i Karasjok i fjor høst, men mørketiden, kulde og vanskeligheter med å tilpasse seg gjør at de heller ønsker seg tilbake til flyktningleiren i Libanon. Dette bildet er tatt langs riksvei 93 ved Lhpoluoppal mellom Alta og Karasjok. Foto: Scanpix

Sjubarnsmor plassert i Karasjok: - Vi vil tilbake til flyktningleiren

Angrer på at de kom til Norge.
Sist oppdatert:

- Vi trodde vi skulle til paradis da vi skulle til Norge, og at alt skulle bli bra. Men siden vi kom har vi ikke hatt en ordentlig god natts søvn. Barna gråter hver dag, sier den syriske sjubarnsmoren Jalilah Asad Ibrahim til NRK.

Familien ble bosatt i et hus i det samiske tettstedet Karasjok i Finnmark i fjor høst. Men mørketid, kulde og vanskeligheter med å tilpasse seg gjør at familien angrer på valget om å reise til Norge.

Les også: Hevder etniske nordmenn blir en minoritet i Norge i fremtiden

- Her er det kaldt og mørkt

Deres nye adresse står i sterk kontrast til millionbyen Aleppo, som familien kommer fra. De snakker kun arabisk, og føler seg alene.

- Barna har det ikke bra her. De vil tilbake til teltet i Libanon, hvor de kan leke ute i sola hele dagen med slektninger og venner. Her er det kaldt og mørkt, sier familefaren Mohammed Id Ibrahim.

Les også: Brochmann-utredningen: - Innvandring kan true oppslutningen om velferdsstaten

Syvbarnsmoren sier til statskanalen at barna hennes sliter med å tilpasse seg og at de ikke får med seg undervisningen på skolen.

81.000 ville ut av Europa i 2016

Familien Ibrahim er ikke alene om å angre på å ha kommet til Europa.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) hjalp i fjor nesten 1.500 personer med å reise frivillig ut av Norge, en økning på 25 prosent fra året før. Det samme tallet for hele Europa var i fjor 81.000 migranter.

Les også: Rekordmange asylsøkere returnert til Norge i fjor

Sjef i IOM i Norge, Steve Hamilton, sier at det som nå er nytt er at mange flyktninger i Norge ber om hjelp til å reise tilbake før de har fått svar på asylsøknaden sin. 

Hamilton tror lang behandlingstid på asylsaker kan være noe av årsaken til at mange angrer på at de kom til Norge og Europa. Samt at de kom med tro på at de skulle få jobb, forsørge familien sine og bidra til samfunnet.

Fakta: Retur og tilbakevending for innvandrere

Klikk for å åpne faktaboksen
 

For innvandrere uten lovlig opphold kan det søkes om assistert retur. Utlendingsdirektoratet kan da bidra med:

  • Økonomisk støtte
  • Dekke reiseutgifter
  • Hjelp den første tiden i hjemlandet For personer med lovlig opphold kan det søkes om tilbakevending. 
For personer med lovlig opphold kan det søkes om tilbakevending. UDI kan da bidra med: 
  • Dekket hjemreise.
  • 10.000 kroner i kontanter. 

  • 5.000 kroner til frakt av personlige eiendeler.

Kilde: UDI

Les også: Sverige regner med færre asylsøkere

Slik er returordningene til UDI

For innvandrere i Norge finnes det flere ulike ordninger for å returnere til hjemlandet.

For personer med oppholdstillatelse kan det søkes om tilbakevending. Vedkommende får da betalt hjemreisen av Utlendingsdirektoratet (UDI), i tillegg til 10.000 kroner i kontanter og fem tusen kroner for frakt av personlige eiendeler.

Du kan lese mer om ordningen her.

For personer uten lovlig opphold kan det gis assistert retur. Som en del av denne ordningen kan det gis økonomisk støtte, dekket reiseutgifter og hjelp den første tiden i hjemlandet.

Les mer om ordningen her.

Nettavisen har tidligere skrevet om personer uten lovlig opphold i Norge som får 295.000 for å forlate landet frivillig.

Har du sett denne videoen?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere

MittOppdrag