RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Søkene som forandret verden

Sist oppdatert:
Internett hadde ikke vært det samme uten disse.

Mandag 1. november blir Nettavisen 15 år. Vår historie er også historien om hvordan internett har forandret Norge.

For å markere de enorme endringene vil Nettavisen de kommende dagene nominere de personene, bedriftene og produktene som har forandret Norge mest i disse årene.

Denne artikkelen tar for seg søk- og portaler.

BAKGRUNN: Det vil aldri skje igjen

Før nyttår passerte antall registrerte domenenavn i verden 200 millioner, mens antall nettsider på nettet er et helt ukjent tall - og i en verden der nettsider i stadig større grad blir generert for den enkelte brukeren ved besøk, er det kanskje meningsløst å i det hele tatt snakke om antall nettsider, siden definisjonen av en nettside i beste fall er uklar.

Ifølge WorldWideWebSize.com kan det være snakk om rundt 50 milliarder nettsider på verdensbasis som er registrert i de største søkemotorene. I tillegg kommer et ukjent utall sider som er utelukket. Søkemotoren Cuil hevdet at den kunne søke i rundt 130 milliarder nettsider før de la inn årene for et år siden.

Det sier seg med andre ord selv at internett hadde vært en ganske vanskelig plass å orientere seg om en ikke hadde hatt gode søkemuligheter. Derfor er søkemotorer og portaler en helt naturlig kategori av Nettavisens kåring.

Og om en begynner å se på internetts søkehistorikk er året 1995.

Det moderne nettet
Det moderne internettet hadde på mange måter sin barndom i 1993/1994, og februar sistnevnte år begynte doktorgradsstudentene David Filo og Jerry Yang med et litt mer omfattende arbeid enn vanlig med å samle sine favorittbokmerker. Internettglade som de var ble dette etter hver en veldig lang liste over bokmerker, og de var nødt til å bryte ned det hele i kategorier, og etter hvert underkategorier.

Siden dette handlet om internett, delte de dette med andre studenter ved Stanford-universitetet utenfor San Francisco. Siden fikk navnet «Jerry and David's Guide to the World Wide Web», før det i januar 1995 ble omdømt til Yahoo - et slenguttrykk noe litt usofistikert eller rart, som de for syns skyld mente også kunne være beskrivelsen «Yet Another Hierarchical Officious Oracle» - eller fritt oversatt «nok et hiarkisk orakel for kontorsurfere».

Ryktet om nettsiden begynte raskt å spre seg om den oversiktlige internettportalen der en raskt kunne finne relevante nettsider i det kategoristrukturerte systemet, og resten er historie som de sier.

Oslonett
Ryktet om siden spredde seg blant annet inn til medarbeiderne til Oslonett, som sprang ut fra universitetsmiljøet i Oslo på starten av 90-tallet. Selskapet opprettet blant annet den første kommersielle webserveren i 1993, og sørget for at OL på Lillehammer i 1994 ble den første en kunne følge direkte på nett.

De ble så imponert over systemet Yahoo var i ferd med å bygge opp i USA, at de fant ut at de skulle gjøre det samme i Norge. De etablerte derfor nærmest på sparket en norsk vri som fikk navnet Kvasir. Dette var i starten på lik linje med Yahoo en strukturert samling av lenker og beskrivelser, og søkemotoren fungerte som søk innad i deres databaser. I løpet av kort tid ble selskapet kjøpt opp av Schibsted, og under eierskap av Schibstednett ble Kvasir en storsatsing som ble en viktig portal for strukturering av nordiske nettressurser.

Etter hvert ble nettjenestene i Schibstednett og Telenor Online slått sammen, og resultatet ble Scandinavia Online (SOL) som skulle være en større internettportal, der Kvasir ble benyttet som søkemotor siden. Suksessen til Oslonett, Sol og Kvasir har vært meget viktig for oppbygningen og utbredelsen av nett i Norge.

Samtidig som Oslonett bygget seg opp, var det et annet konkurrerende prosjekt som startet opp internt i NRKs lokaler. Tom Ottmar skulle hjelpe journalistene i organisasjonen til å finne frem på internett, og laget en lenkesamling på intranettet deres, som i 1997 også ble offentlig tilgjengelig for alle. Navnet var Startsiden.no, og var nettopp det som det hørtes ut som: En side å starte sin nettsurfing på. i 1999 kjøpte Telenor over en tredjedel av selskapet, og satt det som startside for nærmest alle sine internettkunder, og vips var siden en selvsagt suksess.

Men av viktige hendelser i 1995 var ikke Yahoo og Kvasir de eneste viktige. Amerikanske Digital Equipment Corporation var ikke så alt for imponert over de redaksjonelle katalogtjenestene som Yahoo, og det ble derfor utviklet en langt mer automatisert og effektiv måte for å saumfare nettet, for så å indeksere innholdet - ikke bare temaene - i en stor søkbar database. Tjenesten fikk navnet AltaVista, og var den første tjenesten som gjorde det mulig å søke etter innhold på et betydelig antall nettsider.

Søketjenesten ble en enorm suksess som vokste raskt. Da den lanserte 15. desember 1995 hadde den 300.000, og i løpet av et par år var de oppe på 80 millioner treff daglig, og utviklet seg til en av nettets mest populære tjenester i seg selv.

Mange kopier
En lang rekke tjenester dukket opp som forsøkte å kopiere AltaVistas suksess. Navn som HotBot, Ask Jeeves, AllTheWeb (Fast), Lycos og flere alle å gjøre det samme som AltaVista, og hevdet alle at de skulle gi mer relevant treff, uten at de ble veldig store suksesser av den grunn.

Men Stanford Universitetet skulle vise seg å bli opphavet til flere enn Yahoo-gutta som skulle ha noen mening om hvordan internett kan gjøres mer oversiktlig. Studentene Larry Page og Sergey Brin skrev en doktoravhandling der de mente at fremfor å rangere nettsider etter hvor mange ganger et ord ble brukt - og spesielt såkalte metatags - så hadde de hypotesen at jo flere som lenker til en nettside, jo flere har funnet ut at innholdet er interessant.

Eller sagt på en annen måte: Det er viktigere at mange liker innholdet på en side, enn at søkeordet du skriver inn står skrevet inn 1000 ganger.

Teorien til de to studentene skulle vise seg å holde vann, og resultatet ble etter litt om-og-men til Google. Søkeresultatene de kunne presentere sine brukere ble rett og slett mye bedre, og tjenesten tok effektivt livet av en lang rekke tjenester - og Yahoo benyttet Google som søkemotor i flere år, før de etter hvert utviklet sin egen.

Samtidig var effektiviteten til den internasjonale søkemotoren så effektiv at den også tok livet av forsøk som ble gjort i Norge på å lage norske rivaler. Yelo, Sesam, Nettguide og Spray er alle eksempler på søkemotorer som skulle være best på norsk, men som ikke fikk lang levetid. Spray og Nettguide var to søkemotorer som ble levert av Nettavisen. Spray hadde på det meste 600 000 ukentlige lesere (i 2000), mens Nettguide som søkemotor var oppe i 400 000 brukere per uke. Ingen av de to tjenestene ble solgt til TV 2 fra Lycos inc da Nettavisen ble kjøpt tilbake til Norge.

De siste årene har det dukket opp flere søkemotorer som hevder å forsøke å igjen kunne revolusjonere søkeverdenen, blant annet Cuil som hevdet at deres sterkeste side var at de søkte på et betydelig flere sider enn Google - opp mot 130 milliarder nettsider. Tjenesten levde i to år.

Så langt ser det ut til at Microsofts nye søketjeneste Bing er det nærmeste Google har en konkurrent, ved siden av Yahoo.

De nominerte er:

  • Yahoo
  • Google
  • Kvasir (Oslonett/Sol)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere