RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Skuffet Gjedrem varsler saftige kutt

Sist oppdatert:
Sentralbanksjef Svein Gjedrem kuttet som ventet styringsrenten fra 5,00 til 4,00 prosent. Samtidig indikeres det fortsatt saftige kutt. Banken er skuffet over liten effekt av rentekutt
Oppdatert med flere momenter.

Les også:
Kutter renteanslag
Sparebanken Vest vant rentekutt-kampen
Kronen raser på Gjedrem-signaler

Man må tilbake til våren 1998 for å finne en like lav styringsrente fra banken. Styringsrenten var 7,00 prosent så sent som i begynnelsen av desember.

Kuttet var som ventet, men signalene Norges Bank gir i retning av videre kutt kan være enda friskere enn markedet hadde trodd.

Varsler saftige kutt

For det første heter det:

- Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi tilsier derfor at perioden med lettelser i pengepolitikken vil vare ved. Norges Bank tar nå også større skritt i rentesettingen.

Det heter også at markedets forventninger til lettelser i pengepolitikken gjennom lavere rente og svakere kronekurss "kan finne støtte i de analysene vi legger fram i denne inflasjonsrapporten".

Og sist, men ikke minst:

- Utfallet av årets lønnsoppgjør kan gi holdepunkt for å vente mer moderate lønnsoppgjør framover enn i årene fra 1998 til 2002 og i samsvar med det målet som er satt for utviklingen i inflasjonen over tid. Med slike utsikter kan det også være grunnlag for en lettere pengepolitikk enn det aktørene i penge- og valutamarkedene nå ser ut til å vente.

Det siste er oppsiktsvekkende. Markedsaktørene venter jevnt over at Norges Banks styringsrente til høsten skal krype ned mot 3 prosent.

Norges Bank indikerer nå altså at den kan bli lavere.

Statistisk sentralbyrå sendte i forrige uke rentemarkedet litt opp ved å anslå en rentebunn til høsten på 3,50 prosent, som var i overkant av det markedet ventet.

Skuffet over effekt

Norges Bank uttrykker i dagens inflasjonsrapport skuffelse over at rentekuttene i vinter og vår ikke har hatt effekt.

- Lettelser i pengepolitikken har tidligere hatt stor virkning på etterspørsel og produksjon og på prisstigningen. Det gjaldt for rentefallene i 1993, i 1997 og i 1999. Selv om pengepolitikken virker med et tidsetterslep, meldte de første utslagene av lettelsene i alle tre tilfellene seg raskt. Det har ikke skjedd i år, heter det.

- Husholdningene og næringslivet gir fortsatt uttrykk for pes-simisme. Boligprisene har flatet ut og faller, og låneetterspørselen avtar, heter det videre.

Senker anslag

Samtidig innser nå Norges Bank at prisveksten er blitt mye lavere enn målsetningen, fremgår det av inflasjonsrapporten som legges frem samtidig.

Anslaget for kjerneinflasjon, som er korrigert for energipriser og effekten av avgifter, nedjusteres nå til 1,25 prosent. I mars anslo Norges Bank 1,75 prosent.

Sentralbanken styrer mot at dette tallet skal være rundt 2,5 prosent to år frem i tid.

Norges Bank nedjusterer også anslaget på lønnsvekst i år fra 5,00 til 4,50 prosent, og anslått vekst i fastlands-BNP kuttes fra 1,25 til 1,00 prosent.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere