RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slankingen som fungerer

Glem dietten - varig endring av kosthold og livsstil er eneste vei mot å bli kvitt juleflesket.
Sist oppdatert:

(SIDE2): Mange kjenner seg sikkert igjen når det gjelder å ha prøvd seg på rare dietter og rask vektreduksjon. Men hvordan vet man egentlig hvilken slankemetode som er riktig? Klinisk ernæringsfysiolog Kristine Andersen Antah ved 4m-Klinikken mener lavkalori- og fettreduserte dietter ikke er veien å gå.

- Svært mange av dem som har behov for vektreduksjon har en overfølsomhet for «raske karbohydrater». Enhver tilnærming til vektreduksjon som går ut på å endre kosthold permanent ved å spise mer fett og protein og redusere inntaket av sukkerholdig mat og karbohydrater generelt (brød og stivelsesrike matvarer som potet, pasta og ris) angriper problemet på en riktig måte, sier Andersen Antah.

Hun påpeker at vi har sett noen tiårs effekt av lavkalori og fettreduserte dietter og at det ikke er veien å gå.

- Det har snarere ført mange inn i en ond sirkel med slanking og påfølgende vektøkning. Men dersom det benyttes som en tidsbegrenset diett og du faller tilbake til «brød- og potetkostholdet» i etterkant vil du mest sannsynlig legge på deg igjen. Det er fordi svært mange overvektige lider av denne overfølsomheten for karbohydrater (insulinresistens). Det er noe av grunnen til at de lett legger på seg, og er altså en tilstand som de må ta hensyn til resten av livet. Diett fungerer ikke, en varig endring av kosthold og livsstil er eneste vei å gå.

Useriøse dietter
Andersen Antah mener at ingen dietter fungerer på sikt.

- Dersom det fantes en diett eller en pille man kunne følge én gang i livet og som hadde livslang effekt, ville vi ikke hatt så mange ulike dietter å forholde oss til i dag. Det er nok mange ulike dietter som kan gi vektreduksjon på kort tid, men det er helt uinteressant så lenge vekttapet ikke er varig. De fleste dietter har en tendens til å medføre midlertidig vekttap og vektoppgang i tiden etter avsluttet diett. Gjerne til høyere vekt enn utgangspunktet. Det er fordi mange dietter fokuserer på kalorireduksjon og ikke på hvor kaloriene kommer fra.

LES SAKEN: Latterlige dietter

Ernæringsfysiologen forteller at en diett med svært lavt kaloriinnhold og mangelfullt proteininnhold (kjøtt, fisk, egg, melkeprodukter) vil medføre redusert muskelmasse fordi det krever protein å opprettholde muskulatur. Redusert muskulatur vil si det samme som redusert forbrenning.

- Dersom man går ut av en slankekur/diett med redusert forbrenning har du tapt slaget. Det er altså duket for rask vektoppgang så snart du øker kaloriinntaket, og du legger faktisk enda lettere på deg fett fordi du har mindre muskler (eller altså lavere forbrenning).

Derfor påpeker ernæringsfysiologen at det eneste som fungerer er en varig endring av livsstil, både endring av kosthold og økt fysisk aktivitet dersom det gjøres i liten grad. Få bukt med stressfaktorer i livet eller lær deg verktøy som gjør at du bedre håndterer stress. Det kan være en vel så viktig investering når det gjelder vektreduksjon. Mange av oss stresser oss opp i vekt uten å spise så mye mat.

De beste og verste rådene etter jul

Dette gjør du:
- Gå gjennom livsstilen din slik den er i dag - hvor tror du at du har noe å hente? Du trenger ikke være fagperson for å gjøre en enkel evaluering. Du kjenner deg selv best!

- Kosthold? Trening? Stressmestring (organisering og strukturering av hverdagen, avspenning, prioritering av aktiviteter og oppgaver, delegering av oppgaver)

- Hva kan du få til selv og hva tror du at du vil trenge hjelp til? Hva tror du er realistisk å få til med din jobb/skole/familiesituasjon i dag? Vær ærlig!

- Det er helt sikkert at du ikke går ned i vekt dersom du ikke prioriterer annerledes i livet ditt. Det vil koste noe av deg, i form av tid. Tid til matlaging og/eller mer aktivitet eller trening.

- Du kan ha som mål å få til å trene hver dag, men dersom du kommer deg på trening en gang i måneden i dag, så start med øke frekvensen til en gang i uken på nyåret. Når du er klar for mer, så øk! Men ikke gap for høyt. Da blir fallhøyden enda større og skuffelsen over nederlag deretter. Eller alliér deg med en venn du kan trene sammen med, slik at dere kan oppmuntre hverandre til å trene. Er du veldig flink til å komme med unnskyldninger og samtidig vil ha mye ut av trening, få en personlig trener! Dette tilbys på samtlige treningssentre, men koster penger. Eller kom deg ut på tur! Gå til jobb eller skole, eller i hvert fall én vei.

- Du kan ha som mål å spise 5 ganger om dagen, men spiser 2 i dag. Begynn med å spise 3 måltider om dagen og få i deg en neve med nøtter et par ganger om dagen.

- Mye er gjort dersom du fokuserer på så lite ubearbeidet mat som mulig, reduser kraftig på stivelsesrik mat som brød, pasta, potet og ris. Spis samtidig mer pålegg enn brød, spis heller 2 middager enn 1 eller ingen og kutt ut søt drikke, juice inkludert. Ikke spis for lite fett! Bruk rikelig med sunt fett fra avocado, oliven, olivenolje, fet fisk, nøtter og frø.

Dette gjør du ikke:
- Hvilken diett eller tilnærming som enn velges, er det dummeste du gjør å hoppe over måltider og tenke at du kan faste bort noen kilo. Sånn fungerer ikke kroppen. Den innstiller seg på «magrere tider» og blir ekstremt flink til å klare seg på det lille den får. Du gjør deg selv en skikkelig bjørnetjeneste, og de eventuelle kiloene du taper på en slik måte er i beste fall vann og noe fett, men alltid en del muskulatur. Og som allerede beskrevet over får du lavere forbrenning og har virkelig satt i gang den onde sirkelen eller jo-jo-slankingen som er altfor velkjent.

LES MER HELSE HER

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere