RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Statsråd Anniken Hauglie (H) vil innføre en absolutt begrensning for hvor lenge en kan motta arbeidsavklaringspenger.
Statsråd Anniken Hauglie (H) vil innføre en absolutt begrensning for hvor lenge en kan motta arbeidsavklaringspenger. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Statsbudsjettet - lekkasjer:

Slik skal Anniken Hauglie få flere i arbeid

Sist oppdatert:
Her er budsjettlekkasjer fra Arbeids- og sosialdepartementet.
Statsbudsjettet for 2018 legges frem torsdag 12. oktober klokken 10.


Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier til Nettavisen at budsjettet for 2018 er et budsjett for arbeid og aktivitet.

- Flere i jobb

- Vi styrker arbeidslinjen ytterligere. Det overordnede målet er å få flere som i dag står på utsiden, på innsiden av arbeidslivet. Samtidig skal vi i Norge også i fremtiden ha gode velferdsordninger og et sterkt sosialt sikkerhetsnett. For å få til det, må enda flere i jobb, sier Hauglie til Nettavisen.

Utgiftene til alderspensjon øker med 41 milliarder kroner fra 2016 til 2021.

- Vi venter sterk vekst helt frem til 2040. For å få fremtidens budsjetter til å gå opp, må vi føre en politikk som setter arbeid først. I 1967 var det 4 yrkesaktive per pensjonist, i dag er det 2,4, mens det i 2050 vil være 1,7 yrkesaktive per pensjonist. Det betyr at færre er med og finansierer velferden som stadig flere skal nyte godt av, sier hun.

- 600.000 utenfor arbeidslivet

Hauglie er fornøyd med at regjeringen har fått ned ledigheten og styrket veksten i norsk økonomi, men:

- Fortsatt står over 600.000 mennesker til enhver tid utenfor arbeidslivet. Vår tids store utfordring er derfor å få flere bort fra utenforskap, og inn i jobb. For å sikre fremtidens velferdssamfunn er det helt avgjørende at flest mulig i arbeidsfør alder kommer seg i jobb, sier hun.

Prioriterer de som sliter

Statsråden understreker at de i budsjettet for 2018 prioriterer grupper som sliter med å komme seg i arbeid.

- En ekstra bevilgning på totalt 15,3 millioner gjør det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å få tilgang på hjelpemidler. Jeg har selv sett at gode hjelpemidler og ekstra tilrettelegging på arbeidsplassen ofte er det som skal til for å få folk i jobb, sier Hauglie til Nettavisen.

Satser på unge navere

Ungdomsinnsatsen i NAV får et pluss på 70 millioner.

- Flere unge skal få tilbud om arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger gjør det vanskeligere å komme inn i ordningen, og lettere å komme tilbake i arbeid, mener statsråden.

Langtidsledige som ikke har kommet seg tilbake i arbeid når de har om lag seks måneder igjen av dagpengeperioden, vil i 2018 få tettere oppfølging og mer hjelp.

- Det kan for eksempel dreie seg om hjelp til jobbsøking, informasjon om ledige stillinger i ulike bransjer og oppfølgingssamtaler for å motivere til jobbsøking, sier Hauglie.

Her er budsjettforslaget for 2018 fra Arbeids- og sosialdepartemenet (ASD):

Folketrygden: Folketrygdens totale utgifter for Arbeids- og sosialdepartementet i 2018 antas å bli 417 milliarder kroner. Det er en økning på nær 9 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2017.

Alderspensjon: Utgiftene til alderspensjon øker med om lag 8,1 milliarder kroner, fra 215 milliarder i Saldert budsjett 2017 til 223,1 milliarder kroner i 2018. Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2017 til 2018 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 24.000, til om lag 929.000 personer. I anslaget for 2018 utgjør økt gjennomsnittlig G fra 2017 til 2018 om lag 5 milliarder kroner. Departementet venter at alderspensjonsutgiftene vil øke med 41 milliarder kroner fra 2016 til 2021. Effekten av de årlige reguleringene i perioden 2019–2021 kommer i tillegg.

Arbeidsavklaringspenger: Regjeringen foreslår å bevilge 34,8 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger i 2018. Dette er en økning på 300 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2017. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere er 141.000 i 2018, mot om lag 147.400 i 2016. Regjeringen har fått Stortinget med på å endre ordningen. Endringene innebærer at det blir vanskeligere å komme inn i ordningen og et kortere stønadsløp. Dette vil gi økte insentiver til arbeid. Det blir innført en absolutt begrensning for hvor lenge en kan motta arbeidsavklaringspenger. Som en oppfølging av lovendringene foreslår regjeringen å bevilge 25 millioner kroner til økte ressurser i NAV. Departementet foreslår også 85 millioner kroner for å utvide perioden den enkelte har rett til å motta arbeidsavklaringspenger mens vedkommende er arbeidssøker. Perioden økes fra tre til seks måneder.

Langtidsledige: For å gi økt oppfølging til de langtidsledige foreslår regjeringen at bevilgningen til NAV styrkes med 37,2 millioner kroner i 2018. Regjeringen tilpasser omfanget av arbeidsmarkedstiltakene til situasjonen på arbeidsmarkedet. Nå øker sysselsettingen, og ledigheten går ned. Derfor foreslår regjeringen en viss nedtrapping av tiltaksnivået for ledige.

IKT-moderniseringen i NAV: Skal utvikle gode selvbetjeningsløsninger og høy grad av automatisert saksbehandling. For 2018 foreslår regjeringen å bevilge 631,6 millioner kroner til det såkalte prosjekt 2, som blant annet handler om digitale løsninger for foreldrepenger og engangsstønad ved fødsel.

Ungdomsinnsatsen i NAV: Regjeringen iverksatte en ny ungdomsinnsats i 2017. Departementet øker med 70 millioner, slik at det alt i alt foreslås en sum på 100 millioner til ungdomsinnsatsen i 2018.

Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA): Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til VTA med 15 millioner kroner, tilsvarende om lag 125 nye plasser i 2018. Varig tilrettelagt arbeid er en ordning som skal gi tilrettelagt arbeid til personer som er uføretrygdet og har behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging. Bevilgningen betyr at det blir rom for om lag 9.800 VTA-plasser i 2018.

Arbeidsrettet forskning: Regjeringen foreslår å styrke Norges forskningsråd med 10 millioner kroner, til den delen av arbeids- og velferdsforskningen hvor man fortsatt har utfordringer og/eller mangelfull forskning.

Servicehund: Servicehunder er trent til å bistå med praktiske gjøremål for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår at ordningen med servicehund blir etablert som en permanent, rammestyrt ordning, og vil bevilge i alt 5,8 millioner kroner.

Parykk: Barn og unge med hårsykdom skal sikres rett til gode parykker i overgangen mellom skole/studie og arbeid. Dette er et tiltak for å hindre isolasjon for denne gruppen og å sikre at overgangen til arbeid blir lettest mulig. Regjeringen foreslår å bruke 6,4 millioner kroner ekstra til dette formålet.

Lese- og sekretærhjelp: Blinde og svaksynte med ingen eller så liten synsevne at vedkommende ikke er i stand til å lese og/eller skrive kan i dag få stønad til lese- og sekretærhjelp. I dag er stønaden begrenset til maksimalt 20 timer årlig til gjøremål i dagliglivet. Regjeringen foreslår å bevilge 1,6 millioner kroner mer til ordningen. Med regjeringens forslag dobles antall timer.

Taleflythjelpemidler: Dette er et hjelpemiddel som kan gi personer som har vansker med stamming bedre taleflyt. Regjeringen foreslår å innføre det som til nå har vært en prøveordning som en permanent ordning i folketrygden, og vil styrke bevilgningen med 1,5 millioner kroner årlig.

Minstepensjonen: Stortinget har vedtatt å øke minste pensjonsnivå til enslige pensjonister med 4.000 kroner per år, gjeldende fra 1. september 2017. Økningen medfører merutgifter på om lag 238 millioner kroner i 2018.

Gifte og samboende pensjonister: Fra samme tidspunkt er også minste pensjonsnivå til gifte og samboende pensjonister vedtatt økt med 1.000 kroner per år. Økningen medfører merutgifter på om lag 75 millioner kroner i 2018.

Har du sett denne videoen?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere