RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Foto: Thinkstock)

Slik slaktes dyrene du spiser

Sist oppdatert:
- Hvis veggene i et slakteri var gjennomsiktige, er jeg sikker på at de fleste ville blitt vegetarianere.

(SIDE2): Ifølge norsk dyrevernlov skal alle norske dyr bedøves før de avlives. Bedøvelsen skal gi bevissthetstap og dyrene skal være bevisstløse fra før avlivingen påbegynnes til døden inntreffer.

Dette skjer derimot ikke alltid, hevder Dyrebeskyttelsen.

- Kyllinger har blitt skåldet levende. Årsaken er manglende kontroll ved slaktelinja der dyrene, hengende etter beina, går gjennom et strømførende bad for å bedøves. Noen dyr er små og når ikke ned i badet, mens andre klarer å vri på hodet, og dermed ikke blir bedøvet. Vi kan ikke kalle dette annet enn grov dyremishandling, sier leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Anne Westen til Side2.

- Boltepistolen treffer feil
Hun sier også at storfe som bedøves med boltepistol i noen tilfeller vrir på hodet slik at bolten ikke treffer hjernen der den skal, og dyret dermed ikke slås i svime. Med tanke på at dyrene blir avlivet ved «stikking» (kutting av de store blodårene som går fra hjertet) kan avlivingen være ekstremt smertefull for en ku, dersom den ikke er bevisstløs.

Stikkingen skal foretas senest 20 sekunder etter at bedøvelsesskuddet er avfyrt, slik at ikke dyret kommer til bevissthet igjen.

- Griser blir bedøvet ved hjelp av CO2 kammer og i enkelt tilfeller er ikke grisene bevisstløse når de blir blodtappet fordi de har fått for lite gass. Når grisene blir stuet sammen under gassingen er de ofte redde og stresset i gasskammeret.

- Dyrene mangler vann
Før dyrene skal avlives må de også vente en god stund før de skal bli middagsmat.

Ved ankomst til slakteriet blir dyrene vanligvis satt på slaktefjøset i 1 til 24 timer før slakting. Dyrene skal ha tilgang til rent drikkevann under oppstalling, og de som står på anlegget over natten skal fôres. Bransjen arbeider med å optimalisere inntransport, slakting og videre foredling, slik at oppstallingstiden kan reduseres. Tap av dyr på slakteriet er litt lavere enn under transport, kan vi lese på Norsk Landbrukssamvirkes nettsider om dyrevelferd.

Virkeligheten er ifølge Westen en helt annen.

- Mangel på mat og vann forekommer og hensynet til plassering i forhold til dyrenes størrelse og antall overholdes heller ikke. Det er svært vanskelig å få tilgang til alle fasene til slakteriene, og dyrevernere er ikke spesielt velkomne. Det ville vært ønskelig med «undercover» besøk med jevne mellomrom. Hvis veggene i et slakteri var gjennomsiktige så folk kunne se hva som foregikk der, er jeg sikker på at de fleste ville blitt vegetarianere, sier Westen.

Hun mener dyrene er redde når de ankommer slakteriet, etter lang transport med slaktebilen og påpeker at dyr kjenner angst, smerte glede og sorg.

Nå krysser hun fingrene for at Mattilsynet skjerper kontrollen med dyretransport og slakterier.

- Ikke det vi opplever
- Westen beskriver ikke den virkeligheten vi opplever hver eneste dag på slakteriene, sier kommunikasjonsdirektør, Nina Sundqvist i Nortura. Selskapet er et resultat av fusjonen mellom Gilde Norsk Kjøtt BA og Prior Norge BA, og er organisert som et samvirke eid av 17 800 bønder.

De slakter 50 millioner dyr i året og Sundqvist kan ikke utelukke at det skjer enkelte tilfeller av det Westen beskriver. Som at en boltepistol treffer feil. Men hun påpeker at dyrenes velferd står sterkt og at dyrene blir slaktet på en rask og effektiv måte der dyrene verken er redde eller stressede.

- Det er ikke i vår interesse å ha redde eller stressede dyr da dette går utover kjøttkvaliteten, sier hun. Mattilsynet ser oss i kortene over hele linja og vi føler det føres god kontroll med slaktemetodene.

Å garantere at det ikke gjøres feil, kan hun derimot ikke. For det er mennesker som utfører avlivingen og bedøvingen og det gjøres selvsagt feil innimellom.

- Men vi prøver å behandle dyrene på en så skånsom måte vi kan og Mattilsynets veterinærer sikkerhetssjekker dette i alle ledd, helt fra inntransport til kjøttkvalitet. Og sørger for at det går forskriftsmessig for seg. Finner veterinærene avvik får vi påpakning og er dette graverende vil det foreligge en politianmeldelse.

Mattilsynet skal i løpet av 20111 gjennomføre et nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot kyllingproduksjon og prosjektets hovedmål er bedre dyrevelferden.

Les saken: Kyllingen er konstant sulten

Det er ikke bare kyllingen som bør være i Mattilsynets lupe, ifølge Anne Westen i Dyrebeskyttelsen Norge - men det er allikevel et steg i riktig retning.

Nina Sundqvist i Nortura ønsker ekstra tilsyn velkommen. Hvis Mattilsynet mener at dette er nødvendig er vi positive til dette. Hun påpeker at Nortura ikke har noe å skjule og ønsker også dyrevernorganisasjoner velkommen.

- Vi er åpne for besøk, vi, og både Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen har vært på besøk hos oss. Den eneste begrensningen vi har er for barn. Ellers kan gjerne Dyrebeskyttelsen Norge komme for å bivåne det de har lyst til, sier hun.

Også Animalia er glad for tilsyn.

Animalia er landets ledende fag- og utviklingsmiljøer innen kjøtt- og eggproduksjon. De er glad for at Mattilsynet gjennomfører nasjonale tilsynsprosjekter for å sikre at produksjonen er i henhold til norsk regelverk på området.

- Et slikt prosjekt er også viktig for å sikre at Mattilsynets personell har god kunnskap om produksjonen, slik at forvaltningen av regelverket kan koordineres mellom de ulike deler av landet, sier Kristian Hoel i Animalia til Side2.

Slik slaktes dyra
Alle dyr skal bedøves før slakting.

Storfe drives enkeltvis inn en bedøvingsboks og skytes med boltepistol. På større småfeslakterier drives dyrene inn i en såkalt «restrainer», hvor de fikseres og føres fram til en operatør, som bedøver dem ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Mindre anlegg bruker elektrisk strøm på dyr som står på gulvet i et lite bedøvingsrom.

Dyrene blir avlivet ved kutting av de store blodårene som går fra hjertet. Det kalles ”stikking”. Tiden fra bedøving til stikking er avgjørende for at ingen dyr skal komme til bevissthet igjen. Det er derfor satt krav til i forskrift, at stikkingen skal foretas senest 20 sekunder etter at bedøvelsesskuddet er avfyrt.

Gris bedøves med karbondioksyd eller elektrisk strøm. 75 prosent av dyrene bedøves i nye gassfeller med gruppevis inndriving uten bruk av tvang, 8 prosent av dyrene bedøves i tradisjonelle gassfeller, mens de øvrige 17 prosent bedøves med elektrisk strøm. Etter bedøving blir dyrene avlivet ved å skjære over de store blodårene fra hjertet, enten i brystet eller på halsen.

Avlivning av fjærfe på slakteriene foregår ved blodtapping (dekapitering/ avkutting av hode) etter foregående bedøving med gass eller strøm under kontinuerlig tilsyn fra Mattilsynets tilsynsveterinærer.

Sau skal bedøves ved bruk av egnet boltpistol eller fritt prosjektil. Små lam kan bedøves med slag mot hode. Når dyret er bedøvet, skal avblødning påbegynnes umiddelbart.

(Kilde: Norsk Landbrukssamvirke)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere