RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Yngve Olsen Sæbbe (Nordlys)

Slik var mitt liv bak murene

Sist oppdatert:
Robert Hermansen (74) trodde to år i fengsel skulle bli en leirskole. Virkeligheten var langt mer brutal.

Fredag morgen. Ett år og tre måneder etter at han røk inn bak murene i Tromsø fengsel, er Robert Hermansen igjen en fri mann.

Siden 12. desember 2011 har den profilerte eks-direktøren av Store Norske Spitsbergen Kulkompani sonet sin straff. Først fire måneder på lukket avdeling, deretter på åpen avdeling og til slutt under såkalt frigang.

Til tross for at han har levd en mannsalder, var ikke Hermansen forberedt på verdenen som møtte ham bak lukkede dører, gitter, betong og pleksiglass.

– Jeg visste ikke hva fengselsvesenet var da jeg kom inn, og det jeg trodde jeg visste, var feil. Jeg var ikke forberedt i det hele tatt, men jeg har i alle fall lært noe om det norske samfunnet som jeg ikke visste om fra før, sier han til Nordlys . (Se video)

Brutal internjustis
I en alder av 72 år møtte han til soning på lukket avdeling en desembermorgen for snart halvannet år siden.

Det ble et uvant møte med en brutal internjustis og et hierarki blant innsatte helt fremmed for ham.

– Det var spesielt tydelig på lukket avdeling. Nederst på rangstigen, på bunnen, var de som var dømt for pedofili. De var det lov til å klappe til når man gikk forbi, forteller Hermansen.

– Hvordan ble du mottatt i dette miljøet?

– Jeg hadde ikke noen problemer siden jeg tidlig sa ifra om at jeg ikke lot meg dirigere, men ville forholde meg til reglene. Jeg er likevel glad for at jeg er i god fysisk form, for å si det slik.

Pågrepet på gata
Mandag formiddag. Nordlys møter Hermansen på kontoret hans i Grønnegata. I bakgården til den karakteristiske blå bygningen i Tromsø sentrum, ligger leiligheten han deler med kona.

Det var på gata utenfor at Hermansen ble pågrepet av Økokrim en sommerdag for snart to år siden. På samme tid gikk politiet til razzia mot 20–30 andre steder i landet.

Bakgrunnen var at ledelsen i Store Norske hadde anmeldt Hermansen for en rekke forhold knyttet til kontrakter han hadde inngått i sin tid som direktør for kullgruveselskapet på Svalbard.

– Jeg ble pågrepet like utenfor her, sier han og nikker ut mot gata.

– Først skjønte jeg ikke at det var Økokrim, men etter hvert tenkte jeg at det var greit å få forholdene belyst på en seriøs måte. Jeg var politianmeldt og det hadde stått mye om sakene i media. I tiden som fulgte ble flere av dem lagt vekk, før dette ene lånet sto igjen. Det er sikkert ikke det jævligste jeg har gjort, men det var ulovlig, vedgår Hermansen.

Erkjente forholdene
I oktober 2011 ble Hermansen dømt til to års fengsel for å ha tatt opp private lån hos sin venn, den nå avdøde skipsrederen Atle Jebsen. Lånene ble gitt mens han og Jebsen ledet selskaper som var i kontraktsforhold.

Ulovlig, mente påtalemyndigheten, som ila Jebsens rederi et betinget forelegg på fire millioner kroner og tok ut siktelse mot Hermansen for overtredelse av korrupsjonskapitlet i straffeloven.

Han erkjente de faktiske forhold og saken gikk som tilståelsesdom for Nord-Troms tingrett.

– Jeg tenkte at jeg hadde en stor del av livet igjen, men ikke ubegrenset. Derfor hadde jeg ikke lyst til å bruke flere år på denne saken, sier Hermansen.

At han skulle ende opp med ubetinget fengsel i to år, hadde han imidlertid ikke forestilt seg.

– Jeg hadde ikke regnet med fengselsstraff overhodet. Det var helt uvirkelig for meg at jeg skulle sitte inne så lenge.

Har fått lest mye
For en mann som har levd sitt liv i frihet, var nettopp tapet av denne friheten det verste for Robert Hermansen.

For å takle det måtte han planlegge alt. Når han skulle jobbe, spise, trene, hva han skulle lese og når han skulle lese det.

– På den måten ble det et valg i den forstand at jeg bestemte og planla det selv. For meg har frihet alltid vært bevisstheten om at jeg kan gjøre som jeg vil, at jeg står overfor en valgsituasjon hver dag. Det gir mening å ha lange dager og utførte plikter når valget er ditt eget.

– Når dette tas fra deg, settes du i en helt annen, ny situasjon. Illusjonen om at dette ikke var så jævlig har holdt meg oppe.

Som ellers i livet har skjønnlitteratur vært Hermansens gode støttespiller i tiden han har sittet fengslet.

– Du lærer mye mer om mennesker, samvirket mellom dem og hvordan vi utvikler oss igjennom personlige relasjoner i skjønnlitteraturen, enn du gjør i for eksempel faglitteratur om ledelse. En blir aldri utlært når det gjelder menneskesinnet, og jeg har hatt mulighet til å lese ufattelig mye. I motsetning til tidligere har jeg tatt meg bedre tid til å tenke gjennom hver roman.

Skryter av ansatte
Tilværelsen bak murene har altså ikke vært udelt negativt for Hermansen, ikke minst etter at han ble flyttet over til åpen avdeling etter fire måneder.

– Det var mange rare skjebner, men interessante folk å være sammen med. Jeg har mange positive erfaringer fra samværet med en del av karene. Det er omtrent som på en arbeidsplass. Noen er tenksomme, noen er snarsinte og noen er stort sett lykkelige, forteller han.

Etter halvannet år i Tromsø fengsel har han også mye skryt å komme med av de som er ansatt der.

– Fengselet får overlatt folk fra domstolene som de må jobbe med, og de er jævlig dyktige folk. De behandler alle likt, uansett dom. Det er veldig godt å vite at de ikke gjør noen forskjell på innsatte, men at de bryr seg, sier Hermansen før han legger til:

– Det vil ikke si at ikke de innsatte har sitt eget system. Der er det ikke nødvendigvis de største og sterkeste som har mest å si, men de mest brutale.

– Var du vitne til brutalitet?

– Ja, en del, men det ønsker jeg ikke å utdype.

Byste i Longyearbyen
Robert Hermansen tok over som direktør i Store Norske i 1999. Da ble det produsert om lag 300.000 tonn kull fra gruvene på Svalbard, mens selskapet gikk i millionunderskudd og var avhengig av statlig støtte.

Da han ga seg i 2008 var dette snudd til milliardoverskudd og en årlig kullutvinning på bortimot fire millioner tonn.

– Jeg var bare én av jævlig mange som var med å snu selskapet, understreker Hermansen.

Svalbard-samfunnet har likevel satt pris på innsatsen hans. Det er reist en byste av ham i Longyearbyen. Den står fortsatt.

– Jeg har ikke merket noe negativt etter denne saken. Jeg har de samme vennene som før, og jeg har fått utrolig mye støtte. Det har vært mange brev, Facebook-meldinger og blomster fra gamle arbeidskamerater. Det har bidratt til at jeg har god tro på framtiden, og til at jeg har hatt livsglede nok til å bli kjent med de nye miljøene jeg har vært i.

Skylder fire mill.
For en mann som i sin tid fikk kallenavnet «Røde-Robert», har fengselsoppholdet gitt Hermansen en del nye perspektiver.

Ikke minst gjelder det norsk fengselsvesen og utenlandske innsatte.

– Dersom man kan bygge fengsler eller leie fengselsplasser til dem i det kulturmiljøet de kommer ifra, vil det antakelig gjøre mye bra. Det gir muligheten til å føre tilbake norske innsatte til samfunnet i en annen grad. Jeg tror også at utenlandske statsborgere har bedre muligheter i sitt eget samfunn.

Selv om han nå er som en fri mann å regne, har ikke Hermansen tenkt å hvile på laurbærene. Da han ble dømt i 2011, var det ikke bare friheten han måtte bøte med. Han må også tåle inndragning av fire millioner kroner til fordel for statskassen. Det må han gjøre opp.

– Jeg har noen prosjekter jeg har jobbet med i fengselet. Mineralprosjekter i Nord-Norge.

– Fortell.

– Nei, ikke nå. Kanskje om et halvt år, repliserer Hermansen og smiler.

Tilbake til Svalbard
Første prioritet er likevel å koble av. Med familien, kona og deres to døtre.

– Jeg skal en tur med hele familien til Svalbard. Vi har leid snøscootere og skal reise rundt til Svea og ut mot Østisen, blant annet. Her har vi hatt veldig mange fine stunder, og det blir godt å komme seg litt vekk, sier Hermansen.

Når han ser tilbake på tiden bak murene, er han glad for at det er over. Selv om det er en livserfaring han gjerne kunne ha vært foruten, er det likevel ikke bare sorgen.

– Jeg har bestandig levd et privilegert liv, hvor jeg har fått sjansen til å jobbe i bedrifter hvor det var mulig å påvirke resultatet. Slikt sett har de siste årene vært en skikkelig nedtur.

Hermansen tenker seg om før han fortsetter.

– Men midt i dette har lært å kjenne en ukjent del av Norge og den norske befolkningen. Det har vært noe å jobbe med, men helmørkt er det ikke.

Les flere saker fra Nordlys.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere