RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: StormGeo

Slik varsler de sommerværet - i april

Sist oppdatert:
Meteorologene kan mer enn å se ti dager fram i tid.

Norske meteorologer er blitt mer dristige. For få år siden kom månedsprognosene, som gikk fire uker i fram i tid. Nå lager de sesongvarsler for tre og seks måneder av gangen. Men å få en meteorolog til å snakke om sommerværet - i april - er ingen enkel oppgave. Nettavisen gjorde likevel et forsøk og oppsøkte StormGeos Oslo-kontor i Pilestredet.

- Snakker lite om dem
- Jo da, vi har dem, men vi snakker lite om dem, sier Gunilla Sundberg og smiler nesten litt beskjemmet. Hun er erfaren meteorolog med fartstid blant annet fra kraftbransjen. De er storforbrukere av nettopp meteorologenes lange prognoser og bruker dem til å planlegge kraftproduksjon, prissetting og trading.

Betaler dyrt for gode prognoser
Og månedsprognosene spiller en større rolle i værvarslingen enn det vi får inntrykk av når vi ser værdamene på TV 2 eller statsmeteorologene på NRK. For det er selskaper der ute som er villige til å betale dyrt for å vite noe om været lenger fram enn de ti døgnene som fortsatt kalles langtidsvarsel. Og selv om treffsikkerheten går ned når lengden på varslene strekkes, er dette god butikk og en av StormGeos viktigste inntektskilder.

- Selv om prognosene bare har en liten grad av sikkerhet, er det store verdier som står på spill, og dette er informasjon som kan påvirke kraftprisene, forklarer Bjørge Jansen. Han er også meteorolog på StormGeos Oslo-kontor. Mens Gunilla jobber med produktutvikling og salg, er han konsulent som leies ut til kraftbransjen.

Drahjelp fra Reading
De to forteller at grunnlagsmaterialet når de skal utarbeide sine rapporter - enten det er lengre eller kortere tidshorisonter - kommer fra European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF), som ligger i Reading i England. Dette regnes som verdens beste på sitt felt og er et europeisk samarbeidsprosjekt med 18 medlemsland, blant dem Norge.

Proppfulle av ligninger
I Reading har de en så mye datakraft at de har vanskelig for å budsjettere strømregningene, får vi vite. Datamaskinene her rommer verdens største ansamling av numeriske værvarslingsdata. To ganger i døgnet kjører meteorologene i Reading sine prognoser proppfulle av omegaligninger og annen avansert værmatematikk. Storm-meteorologene henter dem ned som enorme datafiler og får dem opp på skjermen som tallrekker, kart og grafikk. Det er dette som danner grunnlaget både for det som meldes på TV-skjermen og det som formidles til betalende kunder.

I prinsippet er det mye av de samme metodene som brukes til å spå om været enten det gjelder for neste døgn eller uker og måneder fram i tid. Mange faktorer mates inn i datamaskinene som skal gjøre beregningene, det være seg havtemperaturer, snødybde og statistiske data. Meteorologene understreker at store værsystemer gjør det lettere å øke treffsikkerheten på varslene. Slik er det for eksempel en mer takknemlig jobb å fortelle om værfenomenet El Ninjo i Stillehavet enn lavtrykket over Bergen.

Lettere i tropiske strøk
De to anslår treffsikkerheten til de såkalte sesongvarslene til 50-60 prosent i vår del av verden. Her kan de skjele litt misunnelig til kolleger som skal melde været i tropiske strøk. Der er det større treffsikkerhet på sesongvarslene. Det er også slik at det er lettere å spå om været fram i tid på vinteren her til lands enn på sommeren. Verdien av sesongvarslene er derfor større på vinteren. Men det blir altså litt gjettelek uansett. Før den siste vinteren lød prognosene fra oktober på en vinter med normale temperaturer. Fasit ble temperaturer godt under normalen. For desember lå den 5 grader under normalen for landet som helhet.

- Det var jo skivebom, innrømmer Gunilla.

Mai, juni og juli
Men så var det dette sommerværet, da. Kan vi håpe på en varm og tørr sommer, eller blir den våt og kald? Omsider henter våre verter fram materialet som viser hva prognosene sier for de neste tre månedene. Et fargerikt europakart kommer opp på dataskjermen. Fargene spenner fra kaldt blått til varmt rødt og viser avvik fra den såkalte normalen.

Gunilla henter fram juli og peker Norge. Det er grønt.

- Det vi ser her er et temperaturavvik en halv grad under normalen. Det er så lite at det ikke har noen betydning, sier hun. Men etter Nettavisens besøk, er nye prognoser på plass. De er litt mer oppløftende for sommeren. Temperaturen for juli er nå 0.5 grad varmere enn normalt.

På en annen dataskjerm henter Bjørge fram tremånedersprognosen for mai, juni og juli. Her er det glade farger i enkelte områder.

- Her kan vi se litt mer forskjell. Vi ser at det for Mellom-Europa er snakk om fra 0,5 til 1 grad over normalen. Det er likevel ikke noen tydelig trend.

- Du ville ikke planlagt sommerferien på bakgrunn av dette?

- Nei, det ville jeg ikke, smiler han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere