RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

INNRØMMELSE: Statsminister Erna Solberg slår overfor VG fast at flyktningestrømmen fører til at regjeringen ikke lenger kan bruke like mye penger alle steder.
INNRØMMELSE: Statsminister Erna Solberg slår overfor VG fast at flyktningestrømmen fører til at regjeringen ikke lenger kan bruke like mye penger alle steder. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

Solberg: - Vi kan ikke lenger bruke like mye penger alle steder

Statsminister Erna Solberg (H) kaller den økte strømmen av flyktninger en formidabel og kostnadskrevende oppgave. Den innebærer også at flere må bosettes de neste to årene.

Etter den siste oppjusteringen, regner regjeringen nå med at det vil komme 66.000 asylsøkere i år og neste år. Bare siden i sommer er anslaget for 2015 tredoblet, skriver VG.

– Dette er en formidabel oppgave og veldig kostnadskrevende. Tallene for kostnader og hvordan det skal dekkes inn, vil vi vise klokken 12 fredag, sier Solberg.

Røper ikke detaljer

Det siste kostnadsoverslaget er på 9,5 milliarder kroner, og det har vokst raskt i det siste. Derfor gjentar statsministeren varslene om at det vil komme innstramming.

– Vi kan ikke lenger bruke like mye penger alle steder, sier hun og legger til at systemet i Norge ikke bør skille seg for mye fra landene rundt.

Kutter i ytelsene til asylsøkere

Kostnadsanslaget for 40.000-50.000 flyktninger kan være for lavt

For hver tredje asylsøker Norge sender til EU, får vi to tilbake

– Det er for å unngå en «pull-effekt». Landene rundt oss trekker nå ned sine ytelser, forklarer Solberg. Hun vil likevel ikke røpe noen detaljer om hvilke innstramminger eller hva som kommer i fredagens forslag. Samtidig er hun opptatt av å unngå at kuttene rammer omstilling og nyskapning.

– Vi må møte folk med forventningen om at de må se på seg selv som jobbskapere og bidragsytere. Mye av dette handler om hvor raskt de kan være klare for arbeidsmarkedet med norskopplæring og kvalifisering, forklarer Solberg.

Flere må bosettes

Parallelt med at det kommer flere asylsøkere til landet, øker også behovet for bosetting i kommunene.

Mange av dem som kommer til Norge og Europa har flyktet fra borgerkrigen i Syria, og i denne gruppen får 85 prosent opphold. Aftenposten har beregnet at dette – kombinert med et anslag på over 60.000 asylsøkere i år og til neste år, samt 8.000 ekstra kvoteflyktninger, ordinære kvoteflyktninger og 5.200 personer som venter på mottak – betyr at det vil være behov for å bosette 60.000 i de nærmeste to årene.

Hittil er kommunene bedt om å bosette 28.000 flyktninger og asylsøkere i den perioden, og de har sagt ja til 11.500.

– Alle må bidra

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som har ansvaret for bosetting, har varslet landets rådmenn og ordførere om at de «må være forberedt på å bosette langt flere».

Områdedirektør Helge Eide i kommuneorganisasjonen KS bekrefter anslaget, basert på prognosene for asyl- og flyktningankomster i år og neste år.

– Dette er riktig størrelsesorden, men usikkerheten er stor. Det viser hvilke formidable utfordringer samfunnet står overfor, sier Eide og understreker at alle må løfte sammen.

– Det er samfunnet som sådan, ikke kommunene alene, som må håndtere dette. Det blir veldig galt hvis man tror at dette er noe kommunene kan løse. Det gjelder penger, kapasitet og kompetanse, sier Eide.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere