RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Stadig høyere arbeidsledighet

Sist oppdatert:
Arbeidsledigheten økte som ventet fra november til desember. Men fortsatt er det få tegn til masseledighet innen eksportindustrien
Antallet registrerte arbeidsledige var 3,4 prosent i desember. På forhånd ventet makroanalytikerne 3,4 eller 3,5 prosent, ifølge en rundspørring gjort av Reuters.

I november var tallet 3,3 prosent. I desember i fjor var tallet 2,8 prosent.

"Det er fortsatt betydelig lavere etterspørsel etter arbeidskraft enn det var ett år tilbake i tid. Antall ledige stillinger annonsert i media falt med 30 prosent sammenlignet med desember 2001", skriver Aetat i en melding i forbindelse med dagens tall.

Mange påpeker nå at ledigheten allerede er rundt det nivået Norges Bank har forutsett for 2003. Sentralbanken har opererert med en prognose på 3,25 prosent i snitt for 2002 og 3,5 prosent for 2003.

"Vi tror banken vil justere sitt anslag, vi tror faktisk den allerede har gjort det - renten ble jo som kjent kuttet før jul", skriver First Securities i en makrorapport torsdag morgen.

"2002 representerte et konjunkturomslag på arbeidsmarkedet. Ledigheten økte gjennom hele fjoråret, og man må tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å finne sterkere vekst i arbeidsledigheten. Årsgjennomsnittet i 2002 endte på 75.200 ledige, en økning på 20 prosent sammenlignet med året før", skriver Aetat i en melding i dag.

Det er fortsatt få tegn til at problemene for eksportindustrien har slått fullt ut i ledigheten. Ledigheten i kategorien industriarbeid har en økning på 11 prosent fra desember i fjor, mot et snitt på 22 prosent for alle kategorier.

Størst økning er det innen naturvitenskapelige yrker og administrativt og humanistisk arbeid. Geografisk er økningen størst i Øst-Norge. Dette peker i retning av at det fortsatt er økningen innen bransjer som IT som slår klarest ut på statistikken.

Bakgrunn

Det er to undersøkelser av nivået på arbeidsledigheten i Norge. Statistisk sentralbyrå gjør en spørreundersøkelse, Arbeidskraftundersøkelsen, som forkortes AKU. Aetat registrerer på sin side dem som melder seg ledige på arbeidskontorene.

Arbeidskraftundersøkelsen publiseres kvartalsvis, men enkelte sesongjusterte hovedtall publiseres månedlig, og det er disse som får mest oppmerksomhet. Det som da kommer er et glidende tremåneders snitt. Ofte omtales imidlertid tallet litt sleivete som å gjelde den midterste av måneden, altså slik at tallet for august til oktober omtales som september-tallet. AKU-tallene kommer rundt en måned etter at tremånedersperioden er slutt.

Registrerte ledige fra Aetat publiseres månedlig, like etter månedsskiftet. Det kommer tall for ulike sektorer, ulike landsdeler, med og uten sesongsjustering, og så videre. I tillegg kommer tall fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak. Det tallet som får mest oppmerksomhet er likevel helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, uten sesongjustering.

Aetat publiserer samtidig tall for antallet annonserte ledige stillinger, som kan være en indikator på etterspørselen etter arbeidskraft.

Det er ofte avvik mellom undersøkelsene. AKU-undersøkelsen fanger også opp ledige som ikke har registrert seg, for eksempel fordi de innser at de ikke vil få trygd. Dette kan for eksempel gjelde nyutdannede. På den andre siden kan en del mottagere av dagpenger anse seg selv som førtidspensjonert i AKU, men fortsatt være registrert ledige. I perioder med høy ledighet, økes antallet tiltaksplasser. Personer på slike tiltak regnes ikke med i Aetat-tallene, men i stor grad i AKU. Det finnes flere slike forklaringer på avvik.

Det har vist seg at AKU-undersøkelsen i noen tilfeller har fanget opp økningen i ledigheten tidligere, for eksempel. fordi man også får med seg nyutdannede som ikke registrerer seg som ledige. På den andre siden er det betydelige feilmarginer i AKU-tallene fra måned til måned, fordi de baserer seg på en spørreundersøkelse blant et utvalg.

I det kortsiktige bildet er Aeats tall viktigst, fordi de kommer raskt og har mindre feilmargin.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere