RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Stans kildejakten

At ansatte sier fra når de ser noe galt, er viktig. Derfor har de lovbeskyttelse. Like viktig er det at kilder kan snakke med media uten å bli avslørt. Det er dette viktige prinsippet Riksadvokaten nå er i ferd med å true i Nokas-saken.

TV 2 Nettavisens offentliggjøring av etterforskningsmateriale i Nokas-saken har falt politiet og enkelte forsvarere tungt for brystet. Stavangers politimester Olav Sønderland har levert en harmdirrende klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og en rekke tillitsmenn i politiet har rykket ut.

Angivelig er politiet bekymret over forhåndsdømming. Det har vi liten tro på at er det reelle motivet for raseriet. Snarere er det nok forbitrelse over at det finnes kilder internt eller eksternt som snakker med pressen. Det er disse kildene man nå forsøker å avsløre.

Om det er riktig eller ikke riktig å offentligjøre Nokas-materiale, er en større diskusjon vi skal la ligge her. Vi har tidligere argumentert for hvorfor vi la ut materialet.

Vår bekymring går på det nye prinsippet Riksadvokaten nå ser ut til å følge, med en regulær klappjakt på TV 2s og TV 2 Nettavisens kilder. Nå nøyer man seg ikke med å avhøre redaktører, selv journalistene blir innkalt til Spesialenheten for politisaker.

Dette må TV 2 Nettavisen protestere på, og TV 2 sendte i går et brev til Riksadvokaten der man krever at etterforskningen av lekkasjene fra Nokas-saken avblåses.

I brevet heter det:

* Kildevernet er ikke et journalist- og redaktørvern, men et vern av kildene, utfra samfunnets interesser. Vi vil vise til at Høyesterett i sin oppsummering av den såkalte Goodwinsaken (2004) har slått fast at kildevernet langt på vei er absolutt. Og at både politkere og myndighetspersoner har diskutert hvordan «varslere» kan vernes av arbeidsretten.

* Det er ikke dokumentert skadevirkninger ved påståtte brudd for taushetsplikt som grunnlag for å starte etterforskning. Påtalemydnigheten kan ikke starte etterforskning bare fordi den mener at det «er uheldig at bevismateriale lekker ut til offentligheten før hovedforhandlingene». (Sitat fra etterforskingsordren).

* Det er ikke bare medienes legitime rett, men også plikt, å ha kritisk søkelys på politi og påtalemyndighet. Ikke minst når etterforskningarbeid og beslutninger resulterer i alvorlige tiltaler mot mange mennesker. Slik rettstilstanden er i for eksempel Sverige, med adgang til offentlighet rundt innholdet i tiltaler.

* Det er generelt i samfunnets interesse at mediene får bedre muligheter i innsyn i arbeid og beslutninger hos alle aktører i politi, påtalemyndighet og rettergang i Norge. Det ligger på noen områder langt tilbake for tilstanden i andre land, og i forhold til akseptert innsyn på andre samfunnsområder i det norske samfunnet. Derfor må kilder generelt få bedre vern, ikke bli grunnlag for en prioritert etterforskning.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere